Sportsdykking i Norge: Kom i gang, kurs og beste steder

Hvorfor dykke i Norge?

Norge er ikke det første landet folk tenker på når det gjelder sportsdykking — tropiske farvann med korallrev og fargerik fisk får ofte æren for den forestillingen. Men norske dykkere vet bedre: norske farvann byr på en undervannsopplevelse som er like særpreget som landet selv.

Kaldt vann kan holde mer oppløst oksygen enn varmt vann, og norske fjorder og kystfarvann er fulle av liv: hummer, kamskjell, torsk, lyr og krabbe trives i de næringsrike farvannene. Sjøanemoner i sterke farger, pigghuder og sjøstjerner i alle størrelser gjør undervannslandskapet til et rikt univers rett under overflaten.

Norskekysten har vært preget av sjøfart i hundrevis av år, og en rekke vrak — blant annet fra andre verdenskrig — ligger fortsatt på havbunnen langs kysten. Skipsfunn som er mer enn hundre år gamle er automatisk fredet etter kulturminneloven § 14: staten har eiendomsretten til dem, og det er forbudt å skade eller flytte dem uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Dykkere som finner et gammelt vrak, plikter å melde fra til politiet eller kulturminnemyndighetene.

PADI vs. SSI — hvilken sertifisering bør du velge?

To internasjonale sertifiseringssystemer dominerer norsk sportsdykking: PADI (Professional Association of Diving Instructors) og SSI (Scuba Schools International). Begge gir dykkebevis som aksepteres hos dykkesentre globalt, og PADI omtaler seg selv som verdens mest anerkjente dykkeorganisasjon gjennom 60 år, ifølge padi.com.

Kursinnholdet og sikkerhetskravene er i praksis svært like hos de to organisasjonene. PADI Open Water Diver og SSI Open Water Diver sertifiserer begge til maksimalt 18 meters dyp og krever fire åpne dykk, ifølge SSIs kursside, som oppgir en anbefalt kurslengde på 16–32 timer. SSI tilbyr fleksibel teoriundervisning som kan tas i eget tempo via SSI-appen, mens PADI har et mer standardisert opplegg med fast kursmateriell.

I Norge tilbyr dykkerklubbene under Norges Dykkeforbund også et eget nybegynnerkurs, CMAS P1, som ikke krever tidligere erfaring, omfatter seks dykk fordelt på rundt fem dager, og sertifiserer til 20 meters dyp. Et PADI Open Water Diver-kurs koster fra 6 490 kroner hos Oslofjorden Dykkesenter, inkludert kursmateriell, sertifisering og lån av utstyr — bortsett fra ABC-utstyr (maske, snorkel, svømmeføtter) og legeundersøkelse. Velges tørrdrakt i stedet for våtdrakt, kommer et tillegg i prisen. For de fleste nybegynnere vil valget mellom systemene avhenge mer av hvilken lokal klubb eller instruktør som er tilgjengelig, enn av forskjeller mellom kursene.

Utstyr til kaldtvannsdykking

Det viktigste valget for dykkere i Norge står mellom våtdrakt og tørrdrakt. Tørrdrakt er standarden for de fleste erfarne dykkere i norske farvann — den holder kroppen tørr og varm ved at luft pumpes inn mellom drakten og undertøyet. En tørrdrakt koster fra rundt 11 000 til over 42 000 kroner avhengig av modell og materiale, ifølge prisutvalget hos Nemo.

Nybegynnerkurs gjennomføres ofte med tykk våtdrakt eller leid tørrdrakt — det er sjelden nødvendig å investere i eget utstyr fra første dag. Ved Oslofjorden Dykkesenters PADI Open Water Diver-kurs er lån av det øvrige dykkeutstyret inkludert i kursprisen; det eneste kursdeltakere selv må ha, er ABC-utstyret. Etter en sesong med dykking ønsker likevel de fleste å skaffe eget utstyr.

Prisen på et komplett nybegynneroppsett varierer med hva som inkluderes. Hos Jæren Dykkersenter koster en pakke med regulator, BCD, tørrdrakt, hette og flaske 34 000 kroner, ned fra en oppgitt listepris på 43 744 kroner — maske, snorkel, finner og dykkecomputer kommer i tillegg. Brukt utstyr fra erfarne dykkere er ofte et rimeligere alternativ; sjekk Finn.no og dykkerklubbenes oppslagstavler.

Norges beste dykkesteder

Norge har dykkesteder som strekker seg fra sør til nord, hver med sitt eget preg:

• Lysefjorden (Rogaland): Nesten loddrette klippevegger, god sikt og lite strøm gjør fjorden godt egnet til dykking, ifølge en dykker omtalt av Aftenbladet
• Gulen (ved innløpet til Sognefjorden): Kjent for vrakdykking, med flere vrak fra andre verdenskrig og rikt makroliv, ifølge Gulen Dive Resort
• Oslofjorden — Rauøy og Rauer (Hvaler): Den særegne geologien på Rauer gir variert undervannstopografi med formasjoner kalt «rauker»; området inngår i Rauerfjorden marine verneområde, opprettet i 2021, ifølge Dykking.no
• Saltstraumen (Nordland): Verdens sterkeste tidevannsstrøm, med strømhastigheter opp mot 26 knop. Krever sertifisering som Advanced Open Water og god tørrdraktserfaring; nybegynnere kan dykke på alternative steder utenfor selve strømmen, ifølge NORD&NE
• Lofoten: Arktisk dykking innenfor polarsirkelen med tareskog, maneter, kveite, torsk og steinbit — egnet for både nybegynnere og erfarne dykkere, ifølge Lofoten Diving

Norges Dykkeforbund og dykkerklubbene

Norges Dykkeforbund (NDF) er paraplyorganisasjonen for norsk sportsdykking og er tilknyttet Norges idrettsforbund og det internasjonale dykkeforbundet CMAS, ifølge NDF. Forbundet organiserer blant annet konkurranseidrettene undervannsrugby, undervannsjakt, undervannsfoto og apnea (avansert fridykking), i tillegg til opplæring innen sportsdykking gjennom tilknyttede klubber over hele landet.

Å melde seg inn i en lokal dykkerklubb er en vanlig måte å komme i gang på. Kursene i klubbene er ofte rimeligere enn kurs hos private dykkesentre, men prisen varierer fra klubb til klubb, og nybegynnere får et sosialt nettverk av erfarne dykkere å lære av.

Klubbene arrangerer gjerne dykketurer i nærområdet, og enkelte organiserer også turer til varmere farvann for medlemmer som vil kombinere ferie med dykking.

Sikkerhet og kaldtvannsregler

Dykking i kaldt vann krever økt oppmerksomhet på sikkerhet. Kulde reduserer prestasjonsevnen og kan gi uventet hypotermi selv med god drakt. Å aldri dykke alene er en av de viktigste sikkerhetsreglene i sportsdykking — en dykker uten makker er mer sårbar hvis noe går galt.

Før kursstart må alle dykkere fylle ut en helseerklæring basert på internasjonale retningslinjer fra Recreational Scuba Training Council (RSTC); svares det ja på ett av spørsmålene om helsetilstand, kreves godkjenning fra lege før dykking, ifølge dykkemedisin.no. Hos Norges Dykkeforbund er legeundersøkelse obligatorisk før kursstart på CMAS P1.

Dekompresjonssyke — «trykkfallsyken» eller «bends» — oppstår når dykkeren stiger for raskt og nitrogenbobler dannes i blodet. Moderne dykkecomputere beregner sikker stigningshastighet og eventuelle sikkerhetsstopp. Ved mistanke om dykkersyke skal man ringe medisinsk nødtelefon 113 og be om nærmeste dykkerlege; akutt dykkersyke behandles med hyperbar oksygenbehandling i trykkammer ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, ifølge Helse Bergen.

For nybegynnere er det sterkt anbefalt å holde seg til de sertifiserte dybdegrensene: Open Water Diver gir rett til å dykke til 18 meter, mens Advanced Open Water Diver utvider grensen til 30 meter, ifølge PADI. Respekt for grensene er ikke feighet — det er trygg og langsiktig dykkeglede.