EdTech revolusjonerer klasserommet: En guide for gründere

Hva er EdTech og digital læring?

EdTech står for Education Technology og refererer til teknologiske løsninger som forbedrer læringsprosessen. Dette inkluderer online læringsplattformer, interaktive lærebøker, AI-baserte tutorsystemer, virtuelle klasserom og mobile læringsapper. EdTech-løsninger kan brukes både som supplement i tradisjonelle skoler og som fullstendige alternative læringsmetoder.

Digital læring lar elever lære i eget tempo, velge tidspunkt som passer, og få personalisert tilbakemelding basert på progresjon. Lærere kan bruke data til å identifisere områder hvor elever sliter og tilpasse undervisningen deretter. EdTech gjør det mulig å skalere kvalitetsundervisning til større elevgrupper uten at kostnadene øker tilsvarende.

Bransjen omfatter både B2B-løsninger rettet mot skoler og utdanningsinstitusjoner, og B2C-løsninger som når elever og foreldre direkte. Fra små startups til internasjonale aktører som Duolingo og Khan Academy, er EdTech en av de raskest voksende sektorene innen teknologi og utdanning globalt.

Teknologier som driver EdTech

Kunstig intelligens og maskinlæring er sentrale teknologier i EdTech. AI-baserte tutorsystemer kan analysere hvordan elever lærer og tilpasse innhold, tempo og vanskelighetsgrad individuelt. Slike systemer kan avdekke læringsgap og foreslå relevante øvelser. Prediktive analyser kan også identifisere elever som er i faresonen for frafall.

Adaptiv læringsteknologi tilpasser undervisningen til hver elevs individuelle behov og læringsstil. Istedenfor at alle elever gjennomgår samme innhold i samme tempo, tilbyr adaptiv læring personaliserte læringsveier. Hvis en elev mestrer et tema raskt, kan systemet la eleven gå videre. Sliter eleven, kan systemet tilby ekstra øvelser eller alternative forklaringer.

Gamifisering gjør læring mer engasjerende ved å legge inn spillelementer som poeng, merker, rangeringslister og prestasjoner. Dette kan motivere elever til å holde seg engasjert og fortsette å lære. Virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) åpner nye muligheter for oppslukende læring, særlig for praktisk rettet fagopplæring. Slike teknologier kan gjøre abstrakte begreper mer konkrete og lettere å forstå.

Tall og trender

Det globale markedet for utdanningsteknologi ble anslått til å nå 404 milliarder dollar innen 2025, en årlig vekst på 16,3 prosent fra 2019, ifølge analyseselskapet HolonIQ. Global venturekapital til EdTech-selskaper falt kraftig etter pandemitoppen: fra 20,8 milliarder dollar i 2021 og 10,6 milliarder dollar i 2022 til et anslag på rundt 3,5 milliarder dollar for 2023, ifølge HolonIQs kvartalsoversikt. I Norge har myndighetene samtidig strammet inn på digital bruk i skolen: 96 prosent av grunnskolene hadde innført restriksjoner på mobilbruk per august 2024, ifølge en oversikt fra Kunnskapsdepartementet.

Muligheter for gründere og SMB

EdTech tilbyr muligheter for norske gründere og små og mellomstore bedrifter, særlig i nisjer tilpasset norsk læreplan og undervisningsspråk. Kikora er en digital oppgavesamling i matematikk for 1.–10. trinn, mens Creaza, grunnlagt i 2007 av Bjørn Rustberggaard og Roger Larsen, har utviklet digitale verktøy for kreativ læring som i dag brukes av over halvparten av Norges grunnskoler. Begge eksemplene viser at det er mulig å bygge en levedyktig virksomhet rundt et smalt, norsk behov. Kahoot! er det klareste eksempelet på at en norsk EdTech-idé kan bli global: selskapet har røtter i et forskningsprosjekt ved NTNU og ble grunnlagt i 2012 av Morten Versvik, Johan Brand og Jamie Brooker sammen med professor Alf Inge Wang (Kahoot!). I januar 2024 ble Kahoot! tatt av Oslo Børs etter at et konsortium ledet av Goldman Sachs Asset Management kjøpte alle aksjene til NOK 35 per aksje (Kahoot!), og selskapet oppga i august 2026 at over 10 millioner undervisere bruker plattformen. For gründere som vil selge til skoler og kommuner, går innkjøpet ofte gjennom offentlige anskaffelser, der DFØs anskaffelser.no gir veiledning i regelverket.

Hvordan start og skalere EdTech-virksomhet

Det aller første steget er å identifisere et spesifikt problem og en tydelig målgruppe. Istedenfor å bygge en generisk plattform bør gründeren fokusere på en nisje – for eksempel spesialpedagogikk, eksamensforberedelse eller læring i et spesifikt fag, slik Kikora har gjort med matematikk. Et smalt fokus gjør det lettere å oppnå produkt-markedstilpasning og bygge et sterkt omdømme.

Bygging av en prototype og et MVP (minimum viable product) er kritisk. Med begrenset budsjett bør ideen testes med mindre brukergrupper før store ressurser investeres. Lærere og elever bør spørres om tilbakemelding, og tilbakemeldingene bør brukes til raske justeringer. Svakheter og ineffektive løsninger blir raskt tydelige med virkelige brukere.

Tilgang til finansiering er viktig for vekst. Innovasjon Norge tilbyr oppstartstilskudd 1 på inntil 150 000 kroner til markedsavklaring, og oppstartstilskudd 2 på inntil 1 million kroner og opptil 50 prosent av godkjente prosjektkostnader til selskaper som er under fem år gamle. Forskningsrådet finansierer forsknings- og utviklingstunge innovasjonsprosjekter i næringslivet med inntil 50 prosent av totalkostnaden, mot at bedriften samarbeider med minst én FoU-partner. EdTech-selskaper kan i tillegg søke finansiering gjennom EU-programmer som Horizon Europe. Partnerskap med skoler, lærerutdanninger og utdanningsetater kan gi validering og bidra til at løsningen blir tatt i bruk i større skala.

Fremtiden for digital læring

Utviklingen i norsk skolepolitikk går i en annen retning enn den ubetingede digitaliseringen mange EdTech-selskaper har planlagt for. Kunnskapsdepartementet har varslet en dreining mot «mer bok, mindre skjerm»: regjeringen vil lovfeste at grunnskolen skal ha tilgang til fysiske lærebøker, vil at elever på 1.–7. trinn ikke skal ha tilgang til KI-verktøy i undervisningen, og legger opp til en gradvis og lærerstyrt bruk av KI fra 8. trinn (regjeringen.no). For gründere betyr det at produkter må vise en tydelig pedagogisk begrunnelse, ikke bare digital nyhetsverdi, for å bli tatt i bruk.

Utdanningsdirektoratet anbefaler at skoler velger digitale verktøy bevisst, at bruken av digitale enheter for de yngste elevene (1.–4. trinn) skal være «særskilt varsom» og ikke dominere undervisningen, og at digitale ressurser krever et pedagogisk rammeverk for reelt å støtte læring (Udir).

Skytjenester og digitale læringsverktøy som behandler barns personopplysninger, regnes normalt som høyrisikobehandling, og skoleeiere er pålagt å gjennomføre en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) før slike tjenester tas i bruk, ifølge Datatilsynet. For EdTech-gründere er personvern derfor ikke bare et juridisk krav, men et konkurransefortrinn: en løsning som er enkel å vurdere personvernkonsekvensene av, og som er åpen om hvordan data lagres og deles, går lettere gjennom skoleeiernes innkjøpsprosesser enn en løsning som ikke er det.