El Niño er en oppvarming av havoverflaten i Det stille hav som påvirker nedbør, monsun og temperatur globalt. Les hva fenomenet betyr for næringsliv og samfunn.

Kort fortalt

Sterkste El Niño
2015–2016 ga en økning i global middeltemperatur på rundt 0,2 °C ifølge Store norske leksikon
Norsk vannkraft
Står for nærmere 90 % av kraftproduksjonen med over 1800 verk ifølge NVE
Global oppvarming
Jordas gjennomsnittstemperatur har steget 1,1 °C siden 1950 ifølge Store norske leksikon
ENSO-begrepet
Jacob Bjerknes lanserte ENSO i 1969 ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (12)
  1. Havets oppvarmingsfase
  2. Hvordan fenomenet dannes
  3. Fra Det stille hav til din bakgård
  4. Effekter på klima og vær
  5. Når kornet ikke vokser
  6. Vannkraft og energiproduksjon
  7. Viktige milepæler i El Niño-historien
  8. Økonomiske konsekvenser
  9. Målbare konsekvenser
  10. El Niño og global oppvarming
  11. Når været blir virkelig villt
  12. Hva kan du gjøre nå?

Det stille havet varmer seg opp. Når El Niño oppstår, svekkes passatvindene og havtemperaturen i den østlige delen av Stillehavet stiger. Dette setter i gang endringer i værsystemene som påvirker store deler av verden. For deg som driver næringsliv, betyr El Niño konkrete konsekvenser: endringer i nedbørmønstre, påvirkning av avlinger, og usikkerhet om tilgang på råvarer. Fenomenet påvirker fiskerier langs kysten av Sør-Amerika, landbruk i Australia og Sørøst-Asia, og kan svekke den indiske monsunen.

Artikkelen tar deg gjennom det essensielle om El Niño: hvor fenomenet starter i Det stille hav, hvordan det sprer seg gjennom hav og atmosfære, og hvilke værmønstre det skaper. Du får eksempler på hvordan El Niño påvirker fiskeri, landbruk og energiproduksjon, og en oversikt over historiske episoder. Til slutt presenteres generelle strategier som næringsdrivende kan bruke for å forberede seg.

Dramatisk himmel under ekstreme værforhold — typisk for El Niño-episoder som skaper mer volatile…
Dramatisk himmel under ekstreme værforhold — typisk for El Niño-episoder som skaper mer volatile og ekstreme værmønstre rundt hele verden.

Havets oppvarmingsfase

El Niño er en periode med uvanlig høy overflatetemperatur i det sørlige og østlige Stillehavet nær ekvator ifølge Store norske leksikon. Når det oppstår en episode, svekkes de østlige passatvindene, og det varme overflatevannet flyttes ikke lenger tilstrekkelig vestover ifølge Store norske leksikon. Normalt blåser passatvindene varmt vann og fuktig luft mot vest og bidrar til nedbør i Indonesia, nordøstlige deler av Brasil og Australia ifølge Store norske leksikon. Når vindene svekkes, stopper den normale oppstigningen av kaldt, næringsrikt vann langs kysten av Sør-Amerika, og næringskjeden i havet kollapser ifølge Store norske leksikon.

Fenomenet er koblet til Den sørlige oscillasjonen, som er svingninger i lufttrykket ved havnivå i tropene ifølge Store norske leksikon. Sammen utgjør de ENSO (El Niño Southern Oscillation), et begrep den norske meteorologen Jacob Bjerknes lanserte i 1969 ifølge Store norske leksikon. Under El Niño vil den globale middeltemperaturen ligge høyere enn i et normalår, fordi de unormalt høye temperaturene i havet etter hvert brer seg mot nord og sør og dekker store deler av Stillehavet ifølge Store norske leksikon. Vanligvis er et El Niño-år 0,06 °C varmere enn et normalår, observert mellom 1880 og 2011 ifølge Store norske leksikon. I 2015–2016 hadde man den sterkeste observerte El Niño-episoden, og den globale middeltemperaturen økte med rundt 0,2 °C ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Hvordan fenomenet dannes

Under normale forhold er det kaldt vann langs Sør-Amerikas kyst fordi passatvindene trekker varmt overflatevann vestover ifølge Store norske leksikon. Det kalde, næringsrike vannet som løftes opp, mater en næringskjede som det fiskes fra i området utenfor Peru og Ecuador ifølge Store norske leksikon. El Niño begynner når passatvindene svekkes, slik at det varme vannet ikke flyttes langt nok vest ifølge Store norske leksikon.

En mekanisme som forklarer vekslingen, involverer såkalte forsinkete svingninger med kelvinbølger og rossbybølger i havet ifølge Store norske leksikon. Kelvinbølger beveger seg østover langs ekvator og langs vestkysten av det amerikanske kontinentet, og setter i gang rossbybølger som forplanter seg vestover litt nord og sør for ekvator ifølge Store norske leksikon. Disse bølgene påvirker temperaturen i havoverflaten der de ankommer, som igjen påvirker lufttrykket og vindene i atmosfæren ifølge Store norske leksikon. En annen mekanisme involverer en direkte koblet respons i atmosfæren på havtemperaturene, der vindene påvirker havtemperaturen gjennom ekmanpumping og hvordan havstrømmene flytter på det varme vannet ifølge Store norske leksikon. Når det oppstår en El Niño-episode, faller det mer nedbør i sentrale deler av Stillehavet, mens det blir storstilt tørke i områdene rundt Australia og Indonesia ifølge Store norske leksikon. I øst forekommer det motsatte problemet, med uvanlig mye nedbør på kysten av Sør-Amerika som ofte forårsaker oversvømmelser ifølge Store norske leksikon.

Fra Det stille hav til din bakgård

El Niño påvirker værforholdene over store områder. I Indonesia og Australia oppstår det tørke når passatvindene svekkes og nedbøren i stedet faller i sentrale deler av Stillehavet ifølge Store norske leksikon. Tørken øker faren for skogbranner i Sørøst-Asia, og luften over Indonesia og Malaysia er ofte dårlig på grunn av de store skogbrannene forbundet med El Niño-episoder ifølge Store norske leksikon. På kysten av Sør-Amerika forekommer det uvanlig mye nedbør som ofte forårsaker oversvømmelser ifølge Store norske leksikon.

Endringer i havtemperaturen og den atmosfæriske sirkulasjonen har stor betydning for den indiske monsunen ifølge Store norske leksikon. Under El Niño vil monsunen svekkes fordi temperaturforskjellen mellom hav og land minker ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon. Det er denne temperaturforskjellen som driver monsunvindene som blåser fra havet inn mot land og tar med seg fuktig luft ifølge Store norske leksikon. Monsunen bidrar til størstedelen av nedbøren i Sør- og Sørøst-Asia, og har enorme konsekvenser for store deler av regionen ifølge Store norske leksikon. La Niña er motsatsen til El Niño — en tilstand med uvanlig lav overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator ifølge Store norske leksikon. Vekslingen mellom El Niño og La Niña påvirker været på en stor del av Jorden og gir utslag på den globale middeltemperaturen ifølge Store norske leksikon. Særlig markerte La Niñaer har forekommet blant annet i 1988, 1995 og 1999 ifølge Store norske leksikon.

Effekter på klima og vær

El Niño påvirker den globale middeltemperaturen og nedbørsforholdene over store deler av kloden. Temperaturendringene brer seg i atmosfæren og påvirker værmønstre langt utover Stillehavet.

Når kornet ikke vokser

Landbruk rammes når nedbørsforholdene endres. I Indonesia og Australia fører El Niño til tørke, noe som påvirker avlinger og øker faren for skogbranner ifølge Store norske leksikon. Den svekkede indiske monsunen gir mindre nedbør i Sør- og Sørøst-Asia, med enorme konsekvenser for risdyrking og matproduksjon ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon. I Sør-Amerika kan uvanlig mye nedbør forårsake oversvømmelser som skader landbruket ifølge Store norske leksikon.

Palmeolje utvinnes fra den afrikanske oljepalmen, og frukten inneholder 20–35 prosent fett ifølge Store norske leksikon. Palmefett brukes som spisefett, i margarin, såpe og lys ifølge Store norske leksikon. Endringer i nedbør og temperatur på grunn av El Niño kan påvirke produksjonen av slike råvarer globalt.

Norsk landbruk er i mindre grad utsatt for direkte væreffekter fra El Niño, men kan merke prisendringer på internasjonale råvaremarkeder. Norske bedrifter som handler med landbruksvarer bør være oppmerksomme på hvordan fenomenet påvirker tilgang og priser i viktige produksjonsområder.

Konsekvensene for landbruk og fiskeri kan bli alvorlige når El Niño endrer nedbør og temperatur over store områder.

Vannkraft og energiproduksjon

I Norge står vannkraft for nærmere 90 prosent av kraftproduksjonen ifølge NVE. Ved inngangen til 2026 er det litt over 1800 vannkraftverk i landet, med en samlet installert effekt på 34 GW og en midlere årsproduksjon på om lag 138 TWh ifølge NVE. Vannkraftproduksjonen varierer betydelig fra år til år, avhengig av nedbør, snøsmelting og etterspørselen etter kraft ifølge NVE. Den samlede magasinkapasiteten på 87 TWh bidrar til å sikre energiforsyningen i år med lite nedbør ifølge NVE.

Mange vannkraftverk kan tilpasse produksjonen til kortsiktige variasjoner i forbruk og uregulerbar kraftproduksjon fra sol- og vindkraftverk ifølge NVE. I Europa brukes vannkraft i stor grad til produksjon av regulerkraft, mens varmekraftverkene forbeholdes rollen som grunnlastverk ifølge Store norske leksikon. I Norge blir vannkraften brukt både til regulerkraft og grunnlast fordi den står for om lag 90 prosent av landets kraftproduksjon ifølge Store norske leksikon. Globalt var vannkraften i 2021 den klart største fornybare energikilden for produksjon av elektrisk energi, med en andel på rundt 50 prosent av fornybar kraftproduksjon ifølge Store norske leksikon. Vindkraft og solkraft bidro til sammen med 10 prosent av fornybar kraftproduksjon ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Viktige milepæler i El Niño-historien

El Niño-episoder er blitt studert i over ett århundre. Her er noen viktige observasjoner og oppdagelser:

  • 1924 — Sir Gilbert Walker beskrev den sørlige oscillasjonen ifølge Store norske leksikon.
  • 1969 — Den norske meteorologen Jacob Bjerknes beskrev sammenhengen mellom El Niño og Den sørlige oscillasjonen, og lanserte begrepet ENSO ifølge Store norske leksikon.
  • 1982–1983 — Sterk El Niño-episode som førte til alvorlige konsekvenser for naturmiljøet og befolkningen langs kysten av Ecuador ifølge Store norske leksikon.
  • 1988 — Et tydelig La Niña-år ifølge Store norske leksikon.
  • 1995 — En markert La Niña-episode ifølge Store norske leksikon.
  • 1997–1998 — Sterk El Niño-episode med alvorlige konsekvenser for naturmiljøet og befolkningen langs kysten av Ecuador ifølge Store norske leksikon.
  • 1999 — En markert La Niña-episode ifølge Store norske leksikon.
  • 2015–2016 — Den sterkeste observerte El Niño-episoden, da den globale middeltemperaturen økte med rundt 0,2 °C ifølge Store norske leksikon.

Økonomiske konsekvenser

El Niño skaper økonomiske ringvirkninger i flere sektorer. Fiskeriene langs kysten av Peru og Ecuador er spesielt utsatt, fordi redusert tilførsel av næringsrikt vann fra dyphavet fører til at fiskebestanden ikke klarer å overleve eller bevege seg bort fra området ifølge Store norske leksikon. Når fisken forsvinner, får det store konsekvenser for fiskerne som lever av tunfisk- og ansjosfiske ifølge Store norske leksikon.

Landbruket i Australia, Indonesia og Sørøst-Asia rammes av tørke, mens oversvømmelser kan skade avlinger langs kysten av Sør-Amerika ifølge Store norske leksikon. Den svekkede monsunen påvirker risdyrking og vannforsyning i Sør- og Sørøst-Asia ifølge Store norske leksikon. Globalt sett gir dette usikkerhet om tilgang på råvarer og matvarer.

For næringsdrivende betyr dette at det er viktig å følge med på sesongvarsler og vurdere risiko i forsyningskjeder. Sesongvarslingsmodellene er i stand til å gi sannsynlighetsberegning for om en El Niño eller La Niña vil inntreffe, flere måneder i forveien ifølge Store norske leksikon.

Målbare konsekvenser

Den globale middeltemperaturen i et El Niño-år ligger vanligvis 0,06 °C høyere enn i et normalår, og under episoden i 2015–2016 økte den med rundt 0,2 °C ifølge Store norske leksikon. Siden 1950 har Jordas gjennomsnittstemperatur steget med 1,1 grad ifølge Store norske leksikon. Den globale havnivåstigningen fra 1880 til 2023 er estimert til 21–24 centimeter ifølge Store norske leksikon.

El Niño og global oppvarming

Global oppvarming betyr at gjennomsnittstemperaturen på Jorda øker. FNs klimapanel slår fast at menneskelig aktivitet har ført til oppvarming av atmosfæren, hav og land ifølge Store norske leksikon. Siden 1950 har Jordas gjennomsnittstemperatur steget med 1,1 grad og øker fortsatt ifølge Store norske leksikon. For alle de ledende byråene som beregner global middeltemperatur, er 2016, 2020, 2023 og 2024 de varmeste årene i en serie som går tilbake til midten/slutten av 1800-tallet ifølge Store norske leksikon.

El Niño bidrar til høyere globale temperaturer i enkelte år. I 2015–2016, som hadde den sterkeste observerte El Niño-episoden, økte den globale middeltemperaturen med rundt 0,2 °C ifølge Store norske leksikon. Det er imidlertid usikkert hvordan global oppvarming påvirker styrken eller hyppigheten av El Niño-episodene i framtiden. Klimaforskere bruker koblete hav- og atmosfæremodeller for å forstå sammenhengene, men resultatene er blandede ifølge Store norske leksikon. På grunnlag av scenarioer for framtidige utslipp har FNs klimapanel antydet at en fremtidig global oppvarming i 2100 i verste fall kan bli så mye som 5 °C fra 1990 ifølge Store norske leksikon.

Næringsdrivende bør være oppmerksomme på hvordan både El Niño og La Niña påvirker tilgang på råvarer og værbetinget risiko.

Når været blir virkelig villt

El Niño er direkte koblet til ekstreme værhendelser flere steder. Tørke i Australia og Indonesia øker faren for skogbranner i Sørøst-Asia, og luften over Indonesia og Malaysia er ofte dårlig på grunn av store skogbranner forbundet med El Niño ifølge Store norske leksikon. På kysten av Sør-Amerika fører uvanlig mye nedbør ofte til oversvømmelser ifølge Store norske leksikon.

Den indiske monsunen svekkes under El Niño fordi temperaturforskjellen mellom hav og land minker ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon. Dette påvirker nedbøren som kommer i området, med store konsekvenser for landbruk og vannforsyning ifølge Store norske leksikon. Globalt sett ligger temperaturen høyere i El Niño-år; den sterke episoden i 2015–2016 ga en økning i global middeltemperatur på rundt 0,2 °C ifølge Store norske leksikon.

Hva kan du gjøre nå?

Som næringsdrivende er det flere tiltak du kan vurdere for å redusere risiko knyttet til El Niño. Det første steget er å følge med på sesongvarsler. Sesongvarslingsmodellene gir sannsynlighetsberegninger for om en El Niño eller La Niña vil inntreffe, flere måneder i forveien ifølge Store norske leksikon.

Det andre steget er å diversifisere kilder og markeder. Hvis du er avhengig av én råvare eller region, blir virksomheten mer sårbar for prissjokk eller avlingssvikt. Mange bedrifter velger å spre leverandører geografisk, slik at tørke eller oversvømmelser i ett område kan kompenseres av andre kilder. Det er også viktig å vurdere forsikring og lagerhold som buffer mot uforutsigbare værhendelser.

Til slutt kan det lønne seg å bygge fleksibilitet inn i driften. I energisektoren betyr det å utnytte vannkraftens evne til å tilpasse produksjonen raskt ifølge Store norske leksikon og NVE. For landbruket kan det innebære å velge avlinger med tanke på variasjoner i nedbør, og å ha planer for både tørke og oversvømmelser.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva er El Niño?

El Niño er en periode med uvanlig høy overflatetemperatur i det sørlige og østlige Stillehavet nær ekvator. Når passatvindene svekkes, flyttes ikke det varme vannet tilstrekkelig vestover, noe som fører til endrede nedbørsforhold: tørke i Indonesia og Australia, og mer nedbør i sentrale deler av Stillehavet og langs kysten av Sør-Amerika ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon. Fenomenet påvirker den globale middeltemperaturen og værsystemer over store deler av Jorden.

Hvordan påvirker El Niño norske forhold?

Norge påvirkes indirekte gjennom globale markeder og energiproduksjon. Vannkraft står for nærmere 90 prosent av norsk kraftproduksjon, og produksjonen varierer med nedbør og snøsmelting ifølge NVE. Endringer i internasjonale råvarepriser på grunn av tørke eller oversvømmelser i andre deler av verden kan også påvirke norske bedrifter som handler med landbruksvarer og energi.

Hva er La Niña?

La Niña er motsatsen til El Niño — en tilstand med uvanlig lav overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator ifølge Store norske leksikon. Vekslingen mellom El Niño og La Niña påvirker været på en stor del av Jorden og gir utslag på den globale middeltemperaturen ifølge Store norske leksikon. Særlig markerte La Niñaer har forekommet blant annet i 1988, 1995 og 1999 ifølge Store norske leksikon.

Når var siste El Niño-episode?

Den sterkeste observerte El Niño-episoden hittil var i 2015–2016. Da økte den globale middeltemperaturen med rundt 0,2 °C, og 2016 ble det varmeste året målt frem til da ifølge Store norske leksikon. Klimaforskere bruker sesongvarslingsmodeller til å forutsi nye episoder flere måneder i forveien ifølge Store norske leksikon.

Hva kan bedrifter gjøre?

Bedrifter bør følge sesongvarsler for El Niño og La Niña, diversifisere leverandører og markeder, og vurdere forsikring mot væravbrudd. I energisektoren er fleksibel vannkraftproduksjon en styrke, mens landbruksbedrifter kan tilpasse avlingsvalg og lagerstrategi etter varsler om nedbør og tørke.

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor vær & naturfenomener. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →