ESG-investeringer i Norge

Hva er ESG?

ESG står for environmental, social and governance, og er ifølge Wikipedia en standard for å måle en bedrifts bærekraft og etiske ansvar.

Standarden benyttes for å vurdere selskapers risiko, verdiskaping og påvirkning på klima, mennesker og samfunn, ifølge Wikipedia.

Diskusjonen om bedrifters samfunnsansvar har foregått så lenge det har eksistert bedrifter, og begrepet kommer opprinnelig fra USA, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon har det siden 1980-tallet blitt stadig mer aktuelt for norske bedrifter i takt med globalisering og økt makt, spesielt hos multinasjonale selskap.

Regulering og internasjonale rammer

Ifølge Store norske leksikon ble det i 2020 videreutviklet EU-regelverk, en taksonomi, for bærekraftige investeringer som følger av EUs grønne vekststrategi, Green Deal. FNs bærekraftsmål forplikter alle land og sektorer til helhetlig utvikling, nasjonale handlingsplaner og regelmessig rapportering, ifølge Store norske leksikon.

Hva driver ESG-arbeidet

Ifølge Store norske leksikon har globalisering og multinasjonale selskapers økte makt gjort spørsmålet om samfunnsansvar stadig mer aktuelt for norske bedrifter siden 1980-tallet. EU-regelverk som taksonomien for bærekraftige investeringer og FNs bærekraftsmål bidrar til å konkretisere forventninger til næringslivet, ifølge Store norske leksikon. I Norge er grønnvasking forbudt etter markedsføringsloven, og ifølge Store norske leksikon er det Forbrukertilsynet som fører tilsyn med at miljøpåstander er dokumenterbare, relevante og vesentlige. EU arbeider ifølge Store norske leksikon med et «Green claims»-direktiv for å beskytte forbrukere mot grønnvasking.

ESG i praksis

I praksis innebærer ESG at investorer og bedrifter vurderer miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold. Ifølge Wikipedia benyttes standarden for å måle bærekraft, risiko og verdiskaping, samt påvirkning på klima, mennesker og samfunn.

Ifølge Store norske leksikon kan bedrifter ta samfunnsansvar på ulike måter, for eksempel gjennom å integrere sirkulær økonomi i forretningsmodellen eller gjennom filantropiske tiltak som å betale for opprydding av plast i havet.

Det finnes også sektorspesifikke standarder. Ifølge Store norske leksikon finnes det internasjonale bransjestandarder for bærekraftig vannkraft og skogbruk, og i Norge er det Debio som kvalitetssikrer økologiske landbruksprodukter.

Kontrovers og uklarhet

Ifølge Store norske leksikon viste en koordinert aksjon fra europeiske forbrukermyndigheter i 2020 at mer enn 40 prosent av produktene som ble sjekket, ble markedsført som grønne på overdrevent eller udokumentert grunnlag. I studier av fenomenet blir så mye som 90 prosent av grønne påstander kategorisert som grønnvasking, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon vakte Forbrukertilsynets sak mot Norrønas bruk av Higg Materials Sustainability Index i 2022 internasjonal oppmerksomhet, fordi indeksen måler miljøpåvirkningen fram til selve tekstilet er ferdig produsert, men ikke miljøpåvirkningen for et ferdig plagg.

Ifølge Store norske leksikon har flere norske miljøorganisasjoner gått sammen om å utvikle en «grønnvaskingsplakat» som gir råd til bedrifter for å forebygge grønnvasking.

Framtidsutsikter

FNs bærekraftsmål og nasjonale handlingsplaner vil ifølge Store norske leksikon kreve jevnlig rapportering av utviklingen på ulike sektorområder framover.

Ifølge Store norske leksikon finnes det et EU-direktiv, «Green claims», som skal beskytte forbrukere mot grønnvasking. Bedrifter som etterlever dokumentasjonskravene og unngår grønnvasking, vil være bedre forberedt når standardene skjerpes.