Slik kommer du i gang med ETF

Drømmen om passiv inntekt

ETF, eller børsfond, er verdipapirfond som omsettes direkte på en børs i motsetning til vanlige fond som omsettes gjennom et forvaltningsselskap eller en distributør, ifølge Børsfond på Wikipedia.

ETF-er kan være indeksfond som følger en bestemt børsindeks, og slik investering kalles gjerne passiv forvaltning. Indeksfond på Store norske leksikon

Med passiv forvaltning avgjøres investeringen av hvor mye hvert selskaps markedsverdi utgjør av den totale markedsverdien for hele markedet. Kapitalforvaltning på Store norske leksikon

For mange er målet langsiktig sparing med minst mulig tid brukt på daglig overvåking. Det beste du kan gjøre, er ofte å velge en bred eksponering og holde fast.

Tall og trender

I 2016 var markedsverdien av norske indeksfond rundt hundre milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon, og dette utgjorde i overkant av 20 prosent av aksjekapitalen plassert i norske fond. Indeksfond har vanligvis lavere kostnader enn aktivt forvaltede fond, og de fleste studier viser at gjennomsnittet av alle indeksfond på sikt gir bedre avkastning enn gjennomsnittet av alle aktive fond, ifølge Store norske leksikon. Svært få aktivt forvaltede fond klarer å oppnå bedre risikojustert avkastning enn billige indeksfond, ifølge Wikipedia om indeksfond.

Valg av ETF og første nervøsitet

Når du velger ETF, kan det være lurt å se på kostnader og hvilket marked fondet gir eksponering mot. Et indeksfond skal i størst mulig grad gjenskape avkastningen til fondets referansesindeks, ifølge Wikipedia om indeksfond.

Obligasjonsfond plasserer innskyternes penger i rentepapirer med bindingstid på mer enn ett år, ifølge Store norske leksikon. Fondene deles inn i grupper etter bindingstid: under to år, to–fire år og mer enn fire år. Det finnes også internasjonale obligasjonsfond som investerer i utenlandsk valuta.

Det er normalt å kjenne på nervøsitet når markedet svinger. Kortsiktig volatilitet er vanlig, og mange velger å holde fondene i mange år for å ri av uroen.

Prosessen: Tap, læring og small wins

I starten kan det føles ubehagelig hvis verdien faller. Det er imidlertid helt normalt at markedene svinger. Investorene som helhet oppnår markedsavkastningen minus sine kostnader, og en investor som eier en kopi av markedsindeksen med lavere kostnader enn gjennomsnittsinvestoren, vil per definisjon oppnå høyere avkastning enn gjennomsnittsinvestoren, ifølge Wikipedia om indeksfond.

Etter at du har valgt fond, trenger du ikke å bruke mye tid på daglig overvåking. Det beste mange gjør, er å holde fast i strategien og ikke la følelser styre kjøp og salg.

Hva sier rådgiverne?

Fagmiljøer peker på at lavkostnads indeksfond på sikt gir bedre avkastning enn gjennomsnittet av aktive fond. Ifølge Store norske leksikon viser de fleste studier dette, blant annet fordi indeksfond har lavere kostnader. Det er samtidig vanskelig å identifisere dyktige aktive forvaltere på forhånd, og tidligere prestasjoner gir ikke god pekepinn på fremtidig avkastning, ifølge Store norske leksikon.

Viktige lærdommer

Kostnader betyr mye. Indeksfond har vanligvis lavere kostnader enn aktivt forvaltede fond, ifølge Store norske leksikon.

Det er vanskelig å plukke vinnerfond på forhånd. Tidligere prestasjoner gir ikke god pekepinn på fremtidig avkastning, ifølge Store norske leksikon.

De fleste aktive fond slår ikke indeksen over tid.

Ingen skal skjemmes av å være nybegynner. Det som betyr noe, er at du starter med en enkel strategi, lærer underveis og holder fast over tid.

Kom i gang

Planlegg å holde fondene i mange år. Langsiktighet er en av fordelene med passiv indeksfølging.

Sett opp automatisk sparing hvis du kan, slik at du ikke trenger å ta aktive valg hver måned.

Velg en enkel portefølje med lave kostnader, unngå å sjekke verdien daglig, og la være å gjøre impulsive endringer når markedet svinger.