De beste essaysamlingene for lesere

Essayet som kunstform

Essayet er merkelig skapning. For kort til bok, for langt til artikkel, for personlig til fagrapport. Men akkurat denne spenningen gjør det verdifullt. Essayisten må tenke klart, finne sin egen stemme, og ta stilling. Ingen skjulesteder for dårlige tanker her. Den som skriver essay må stå for det vedkommende skriver.

Når du leser essays, møter du ikke bare idéer—du møter mennesker. Du ser hvordan intelligente mennesker tenker når de ikke må være objektive. Du får innblikk i tvilen, prosessen, og gjennombruddet som kommer når tanken ordner seg selv. Essays handler om det personlige som blir universelt.

Tall og trender

Essaysamlinger opplever renessanse på det norske bokmarkedet. Unge lesere oppdager sjangeren på nytt, særlig fokusert på sjølrefleksjon og kulturkritikk.

Klassikerne du må lese

Michel de Montaignes «Essays» oppfant sjangeren på 1500-tallet. Hans tanker om død, vennskap, utdannelse er like relevante i dag. Han utholder spørsmålene i stedet for å jakten på svar. Joan Didion var en av 1900-tallets største essayister. I «Slouching Towards Bethlehem» og «The Year of Magical Thinking» skriver hun med iskald elegans om sin egen tid og sitt eget forfal.

Jens Bjørneboes «Energien og grimen» kombinerer samfunnskritikk og personlig refleksjon på måter få andre klarer. Dag Solstad pendler mellom det politiske og personlige. Vigdis Hjorth skriver korte, presise essays som handler om forholdet mellom mennesker, makt og kjærlighet. Tore Renberg beveger seg mellom det lyriske og politiske.

Hvordan lese essays

Essays krever noe av leseren. Du kan ikke bare skumlese. Men det betyr ikke at det er arbeidsomt—tvert imot. God essaylitteratur er som intens samtale med noen som virkelig tenker. Du møter motstanden i teksten, og akkurat den motstanden er det verdifulle. Når du leser essays må du være villig til å bli utfordret, til å endre mening, til å tenke på nytt. Det er en gave som gir igjen.

Norske essaysamlinger som teller

Odd Eidem var en meister i det reflekterte essay. Hans arbeider handler om litteratur, filosofi og det menneskelige. Bente Christensen skriver essays som kombinerer personlig erfaring med større samfunnsspørsmål. Geir Gulliksen når både humor og alvor i sine essaysamlinger. Tore Renberg og Vigdis Hjorth viser hvor ulike norske essayister kan være—en er lyrisk-politisk, den andre kortfattet-psykologisk.

I dag skriver unge norske essayister som Kristine Bilkvist Næss og Ida Lykke Østraat essays som handler om kjønn, identitet og kultur. Essayet blomstrer fordi verden blir mer kompleks og mennesker trenger ord som kan håndtere kompleksiteten.

Start her

Hvis du aldri har lest essays før, start med Montaigne. Han er tilgjengelig og rik. Velg et kapitel som interesserer deg og les det langsomt. Deretter Didion—hun er moderne, smertefull, nødvendig. For norske lesere: les Bjørneboe eller Solstad. De viser deg Norge på nytt.

Og husk: essays er ikke noe du skal bli «ferdig» med. De er noe du kan komme tilbake til igjen og igjen, og finne nye betydninger hver gang. Det er deres styrke. En essay er ikke konklusjon—det er en dør som åpnes.

"Essayet er tenkingens edelste form. Her må mennesket stille opp med sitt fulle navn."