Essayet er sjangeren der tanken får løpe fritt. Et utvalg essaysamlinger, fra Montaigne og Didion til Bjørneboe, Hjorth og Gulliksen.
Innhold i artikkelen (6)
Essayet som kunstform
Essayet er en snodig skapning. For kort til bok, for langt til artikkel, for personlig til fagrapport. Ifølge Store norske leksikon er et essay en utprøvende og reflekterende prosatekst om en sak eller et emne som tar utgangspunkt i skribentens personlige situasjon. Noen essays er like lange som en kronikk og står i aviser, andre utgis som bøker.
Når du leser essays, møter du ikke bare idéer, du møter mennesker. Du ser hvordan en skribent tenker når hun eller han ikke må være objektiv, med tvil og omveier underveis.

Essayet i Norge
Essayet finnes både som kort tekst i aviser og som bok. Store norske leksikon nevner Camara Lundestad Joofs «Eg snakkar om det heile tida» fra 2018 som et eksempel på et moderne norsk langessay i bokform om rasisme (snl.no). Flere av de sentrale norske samtidsforfatterne har gitt ut egne essaysamlinger, slik oversikten under viser.
Klassikere
Michel de Montaigne regnes som grunnleggeren av essaysjangeren. Hovedverket «Les Essais» kom i 1580, og en komplett utgave i tre bind utkom i 1595. Han skriver blant annet om vennskap og barns utdannelse, alltid med utgangspunkt i egne erfaringer og egen tvil (Store norske leksikon).
Joan Didion ble kjent for essays som kommenterer samfunn, kultur og politikk i USA. Hennes to første essaysamlinger, «Slouching Towards Bethlehem» (1968) og «The White Album» (1979), er blant de mest kjente (Store norske leksikon). «The Year of Magical Thinking» (2005, norsk «De magiske tankers år», 2007) er derimot memoarer om tapet av ektemannen, ikke en essaysamling.
Hvordan lese essays
Essays krever noe av leseren. Du kan ikke bare skumlese, men det betyr ikke at det er arbeidsomt. Et godt essay er som en samtale med noen som tenker høyt. Du møter motstand i teksten, og den motstanden er ofte det verdifulle. Vær villig til å bli utfordret og til å endre mening.
Norske essaysamlinger
Jens Bjørneboes litterære omdømme hviler ifølge Store norske leksikon i stor grad på virket som essayist. Essaysamlingene «Norge, mitt Norge» (1968), «Vi som elsket Amerika» (1970) og «Politi og anarki» (1972) solgte i flere titusen eksemplarer. Dag Solstad ga ifølge Store norske leksikon ut en rekke essays og artikler, blant annet «3 essays» (1997).
Vigdis Hjorth har gitt ut essaysamlingene «Fryd og fare» (2013) og «Å tale og å tie» (2019), den siste om forholdet mellom levd liv og fiksjon etter debatten om «Arv og miljø» (Store norske leksikon). Geir Gulliksen har gitt ut essaysamlingene «Virkelighet og andre essays» (1996), «Poetokrati» (2003) og «Hvis jeg var mann» (2021) (Store norske leksikon). Odd Eidem, som døde i 1988, var kjent for sine «flanerier», vittig-elegante tekster som blander det dikteriske og dokumentariske (Store norske leksikon).
Start her
Hvis du aldri har lest essays før, kan du begynne med Montaigne og velge et kapittel som interesserer deg. Didions «Slouching Towards Bethlehem» er et naturlig neste steg. Blant norske forfattere er Bjørneboes essaysamlinger og Hjorths «Å tale og å tie» mulige innganger.
Essays er ikke noe du blir ferdig med. Du kan komme tilbake til dem igjen og igjen og finne nye betydninger hver gang.






