Essayet og den korte teksten: guide

En sjanger som lever

Essayet er en kuriøs sjanger. Det er kort nok til at du kan lese det på en kaffepause, men dypt nok til å endre måten du tenker på verden omkring deg. I en tid med korte medieoppslag og rask informasjon, er essayet en sjanger som gir rom for ettertanke. Du finner essayet i skolen, i aviser og i bøker.

Enten du er elev som skal skrive ditt første essay, forelder som lurer på hvorfor skolen bruker denne oppgaven, eller noen som bare liker å skrive og reflektere, kan du finne verktøy og inspirasjon i denne guiden.

Hva er et essay egentlig?

Ordet essay kommer fra det franske «essai», som betyr forsøk eller prøving, ifølge Wikipedia. Og det er nettopp det et essay skal være: en forfatter som tester en idé, som setter ord på noe som irriterer eller fascinerer, uten å måtte være helt ferdig med det. Et essay krever ikke bevis slik en vitenskapelig oppgave gjør. Det krever ikke perfeksjon slik en novelle gjør. Det krever bare ærlig tankearbeid.

Michel de Montaigne etablerte essaysjangeren da han i 1580 ga ut sine første essayer, og på 1800-tallet dyrket Ralph Waldo Emerson det subjektive essayet, ifølge Store norske leksikon. I dag finnes det nesten like mange definisjoner av essay som det finnes essayister. Noen sier det må være personlig og subjektivt, andre sier at et godt essay kan være rent analytisk. Men på tvers av alle definisjonene finnes det et felles kjernepunkt: essayet er en form for tankeskriving. Det er når en forfatter setter seg ned for å utforske en idé, et spørsmål eller en observasjon, og tar leseren med på den reisen. Det er ikke et ferdig svar som pakkes inn, men en åpen prosess som leseren deltar i. Det er derfor essayet passer godt til elever og til moderne mennesker – fordi det tillater både tvil, uro og refleksjon underveis.

Kortformatet lever videre

Selv om verden blir stadig raskere og oppmerksomhetsperioden blir kortere, gir essayet rom for dypere refleksjon. Mange lengter etter mennesker som tenker høyt, som stiller spørsmål, som viser usikkerhet. Dette er nøyaktig hva et godt essay gjør – det gir oppmerksomheten rom til å tankemessig bevege seg. En nettartikkel kan gi fakta raskt, mens et essay kan få deg til å se et emne fra en ny side.

Sosiale medier har gjort det lettere for folk å dele tanker uten at de trenger forlag eller tidsskrift bak seg. Essayet finnes i mange lengder: noen er på lengde med en kronikk i avisen, mens andre utgis som bøker, ifølge Store norske leksikon.

Viktige årstall i essayets historie

Essayet har en lang historie. Her er noen sentrale årstall:

• 1580: Michel de Montaigne starter utgivelsen av sine essayer, ifølge Store norske leksikon.
• 1597: Francis Bacon publiserer mer objektive engelske essayer, ifølge Store norske leksikon.
• 1740: Ludvig Holberg gir ut essayer i samlingen Moralske tanker, ifølge Store norske leksikon.
• 1854–1855: Camilla Collett utgir romanen Amtmandens døttre, men hennes største forfatterinnsats var innen essaysjangeren, ifølge Store norske leksikon.
• 1890: Knut Hamsun skriver det viktige essayet Fra det ubevisste sjeleliv, ifølge Store norske leksikon.
• 1929: Virginia Woolfs essay A Room of One's Own utgis, ifølge Store norske leksikon.

Hvorfor lærere bruker essayer

Lærere bruker essays fordi de tvinger elevene til å tenke selv. Det er lett å skrive en sammenlignende rapport ved å lese inn informasjon fra kilder, men å skrive et essay som skal være både informativt og reflektert – det krever at eleven faktisk forstår stoffet. Et essay tvinger elevene til å stake ut et standpunkt, eller i det minste å utforske standpunktene på en ærlig måte. Dessuten gir essays lærere muligheten til å forstå hvordan elevene tenker. En essay kan avsløre hull i logikken, misforståelser, eller motsatt – en elev som virkelig har greid å gjøre seg tanker om noe. Det er en form for diagnose som tradisjonelle oppgaver eller flervalgstest ikke kan gi.

I tillegg lærer essayskrivingen elevene kritisk tenkning på en måte som få andre oppgaveformer gjør. Når en elev skal skrive et essay, må hun ikke bare gjenta det som læreren sa. Hun må lese kilder, velge hvilke kilder som er troverdige, og argumentere for hvorfor hun har valgt som hun gjør. Hun må også forvente at noen – leseren eller læreren – kan være uenig. Et essay trener dermed både evnen til å tenke uavhengig, og evnen til å tolerere at andre mennesker tenker annerledes. I en tid der polarisering og ekko-kammer er et reelt problem, er det nettopp selvstendig tenkning som trengs. Skolen som bruker essay som pedagogisk redskap, gjør dermed et klokt valg.

Å tenke selv

Essayet brukes i skolen fordi det tvinger elevene til å tenke selv og uttrykke egne refleksjoner.

Mange slags essays under samme tak

Essayer er langt fra en monolitisk form. Det finnes personlige essays, hvor forfatteren setter sitt eget liv og sin egen erfaring i sentrum. Det finnes kritiske essays, hvor forfatteren analyserer bøker, film eller andre kunstverk. Det finnes filosofiske essays, hvor forfatteren utforsker abstrakte ideer. Det finnes også polemiske essays som tar tydelig standpunkt i en debatt.

For norske lesere og skribenter er det personlige essayet ofte det mest kjente. En elev skriver for eksempel om sitt møte med en bok, eller om en personlig opplevelse. Men det er verdt å utforske de andre formene også. Et kritisk essay kan få deg til å se et kunstverk du kjenner, med nye øyne. Et filosofisk essay kan hjelpe deg med å tydeliggjøre egne verdier. Å lære de ulike formene betyr at du får flere verktøy som forfatter – og det fører til både bedre essays og en bredere måte å tenke på.

Slik skriver du en god kort tekst

Start med en idé, ikke en oppgave. Det beste essayet starter ikke med at du sier til deg selv «nå skal jeg skrive et essay», men snarere «her er noe som irriterer meg» eller «her er en tanke jeg ikke helt forstår». Den første leksen i essayskriving er altså: finn ditt spørsmål. Det trenger ikke å være et universalt spørsmål – det kan være helt personlig. «Hvorfor elsker jeg denne boken?» er like god essayspørsmål som «Hva forteller denne politikken om samfunnet?» Når du har spørsmålet ditt, skriver du mot svaret. Du utforsker. Du prøver ut ideer. Du endrer mening. Og du lar leseren se den prosessen. Et essay er ikke noe du skal avslutte før du begynner å skrive – det er noe som oppstår gjennom selve skrivehandlingen.

Når du skriver, hold på to ting: både ord og tankens styre. Et godt essay må ha både tankearbeid og god stil. Tenk på ord som dine verktøy – du trenger ikke lange ord eller flotte ord, du trenger klare ord. En lesende kommer raskest fram når setninger er rett på, når passive konstruksjoner unngås, når du bruker konkrete eksempler i stedet for abstraksjon. Men samtidig må du ikke være så opptatt av stilen at du mister tråden i tanken. Skriv først og slett ut alt som ligger i deg. Så går du tilbake og rydder opp, tar bort det som ikke hører hjemme, gjør det som forvirrer klart, forsterker det som er sterkt. Og du lar det hvile en dag eller to før du leser det igjen – fordi ditt øye blir blind av den egne teksten når du nettopp har skrevet den.

Kjente essayister gjennom tidene

Her er noen forfattere som har satt spor etter seg i essaysjangeren:

• Michel de Montaigne: Den franske grunnleggeren av essaysjangeren, ifølge Store norske leksikon.
• Francis Bacon: Publiserte objektive engelske essayer i 1597, ifølge Store norske leksikon.
• Ralph Waldo Emerson (1803–1882): Dyrket det subjektive essayet på 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon.
• Camilla Collett: Hennes største forfatterinnsats var innen essaysjangeren, ifølge Store norske leksikon.
• Ludvig Holberg (1684–1754): Ga ut en rekke essayer, blant annet Moralske tanker i 1740, ifølge Store norske leksikon.
• Stig Sæterbakken: Ble høyt verdsett som essayist og ga ut essaysamlinger som Estetisk salighet (1994), Det onde øye (2001) og Dirty Things (2010), ifølge Store norske leksikon.

Essayet som personlig uttrykk

Et essay lar forfatteren bruke egne erfaringer og refleksjoner for å belyse et tema, og inviterer leseren til å delta i tankearbeidet.

Berømte essayer og essaysamlinger

Klassiske essays som du kan lese for inspirasjon finnes både fra amerikansk, britisk og norsk litteraturhistorie. Maggie Nelson har blant annet skrevet The Art of Cruelty (2012), ifølge Wikipedia. I Norge var Camilla Colletts største forfatterinnsats innen essaysjangeren, selv om hun i dag er mest kjent for romanen Amtmandens døttre (1854–1855), ifølge Store norske leksikon. Stig Sæterbakken ble høyt verdsett som essayist og ga ut essaysamlinger som Estetisk salighet (1994), Det onde øye (2001) og Dirty Things (2010), ifølge Store norske leksikon.

Hvis du ønsker å lese essays som inspirasjon, er det verdt å starte med klassikere. Montaigne ga ut sine essayer fra 1580, og de er fortsatt aktuelle, ifølge Store norske leksikon. Les norske essays fra litteraturtidsskrifter eller fra boksamlinger. Det som er flott med essays er at de finnes i mange former og lengder og med ulike stemmer. Når du leser essays, blir du bedre til å skrive dem. Du ser hvordan en god essayist oppbygger tanker, bruker ord og lar leseren være med på reisen. Alt dette lærer du bare ved å lese.

Vanlige essayformer

Her er noen av de mest vanlige essayformene, og hva som kjennetegner dem:

• Personlig essay: Skrives gjerne i jeg-form og bygger på forfatterens egne refleksjoner og erfaringer. Formen er undersøkende og kan inneholde digresjoner og assosiasjoner, ifølge Wikipedia.
• Saksessay: Saken står i sentrum, mens forfatteren trer mer i bakgrunnen. Formen er saklig og strukturert, og omtales også som formelt essay, ifølge Wikipedia.
• Kritisk essay: Analyserer og vurderer et kunstverk, en idé eller et fenomen, ifølge Store norske leksikon.
• Filosofisk essay: Utforsker abstrakte spørsmål eller ideer, ifølge Store norske leksikon.
• Polemisk essay: Et engasjert essay som tar tydelig standpunkt i en sak, ifølge Store norske leksikon.

De vanligste essayfellene

Den første feilen som mange gjør er å skrive for å få karakteren eller for å imponere læreren, i stedet for å skrive for å tenke. Dette resulterer i at essayet blir kunstig, anstrengt, og det kommer ikke noe sant perspektiv fram. En essay skal være ærlig. Det betyr ikke at du må være naiv eller ubeskyttet, men det betyr at du skal skrive det du faktisk tenker, ikke det du tror du skal tenke. En annen vanlig feil er å planlegge for mye før du skriver. Noen mennesker vil ha hele essayet kartlagt punkt for punkt før de setter penn til papir. Men det fineste med essay er at det tillater utforsking. La deg selv bli overrasket av hva du tenker. Skriv først, strukturer senere.

En tredje feil er å veksle mellom for stor ambisjon og for liten ambisjon. Noen essayer er så store i sitt emne at forfatteren ikke får greie på det på den lengden som er tildelt. Andre essayer handler om noe så lite at det ikke er nok å skrive rundt. Det beste essayet handler om noe som er stort nok til å være interessant, men lite nok til at du faktisk kan gjøre det rettferdighet i det formatet du har valgt. En fjerde feil er å glemme leseren. Et essay skal ikke være en tankestrøm som bare ligger i ditt hode – det skal kommunisere med leseren. Det betyr at du må være klar. Det betyr at du må forklare termer som leseren kanskje ikke kjenner. Det betyr at du må organisere tanken din slik at leseren kan følge med.

Essayets bredde

Essayet er ikke bare for litteraturstudenter og humaniora. Det finnes filosofiske, politiske, kritiske og polemiske essayer, som viser at sjangeren kan handle om svært ulike temaer, ifølge Store norske leksikon. En essayistisk tilnærming – der man kombinerer analyse med refleksjon – kan berike faglig arbeid. Det som gjør det til et essay i stedet for en ren fagartikkel, er at forfatteren tar et standpunkt og inviterer leseren til å reflektere over stoffet på en dypere måte.

Uansett hva du jobber med, vil det å mestre essayformen gi deg en fordel. Det gjør deg til en bedre kommunikatør og hjelper deg å tenke klarere. Det gjør dine ideer mer overbevisende fordi de ikke bare er påstander, men tankearbeid som leseren kan følge. Essayet trener nettopp evnen til å formidle komplekse ideer på en presis og tilgjengelig måte.

Neste steg: skriv ditt første essay

Nå er det tid for deg selv å prøve. Et essay trenger ikke å være perfekt. Det trenger ikke å være langt. Det trenger ikke å være akademisk eller faglig – det kan være helt personlig. Det viktigste er at du velger noe som faktisk interesserer deg eller irriterer deg eller gjør deg nysgjerrig. Skriv ned det spørsmålet eller den observasjonen som trigger deg. Si til deg selv: «Dette skal jeg utforske.» Gi deg selv en times tid eller en dag eller en uke, avhengig av hvor dypt du vil gå. Åpne et dokument. Skriv «Essay: [din tittel]» øverst. Og så begynner du å tenke høyt på siden.

Ikke forvent at det blir perfekt første gang. Essays krever omskriving. Du skriver først for å utforske. Du skriver andre gang for å bli klar. Du skriver tredje gang for å få det til å høres ut som deg. Men det viktigste er at du starter. Det viktigste er at du gir deg selv rom til å teste, til å prøve, til å mislykkes, til å oppdage. Essayets største gave er at det tvinger deg til å tenke selv – og når du tenker selv, lærer du. Og når du lærer og deler det du har lært med andre, skjer det noe kraftig. Det er derfor essayet lever, og det er derfor det vil fortsette å leve.