Essayet og den korte teksten: Hva er det og hvordan skriver man det?

Hva er et essay, egentlig?

Et essay er en kort, personlig tekst hvor skriveren utforsker et tema, en ide eller et spørsmål. Det er ikke vitenskapelig – det betyr ikke at det mangler tanke, det betyr bare at den hviler på forfatterens perspektiv snarere enn objektive fakta. Essayet kommer fra det franske ordet «essai», som betyr «forsøk» eller «prøving» – og det er nøkkelen til sjangeren: den handlet ikke om å presentere den ultimate sannheten, men å «prøve» å forstå noe gjennom skriving.

Essayet kan være en side lang eller 50 sider lang. Det kan være humoristisk, serio, politisk, personlig, eller eksperimentelt. Det eneste kravet er at det må ha en røde tråd – at leseren, ved slutten, forstår hva skriveren var ute etter med teksten. Det trenger ikke konklusjon i tradisjonell forstand, men det trenger en form for oppløsning – enten det er en ny tanke, et spørsmål, eller en innsikt.

Kort historikk: Fra Montaigne til Instagram

Essayet oppstod virkelig med Michel de Montaigne på 1500-tallet. Hans «Essais» var selvbiografiske, underfundige, og helt nye på hans tid. I stedet for å skrive autoritativt om et emne, skrev Montaigne seg selv gjennom å tenke på papir. Han skrev om vennskap, døden, indisk mat, og hans egne svakheter. Leserne var fascinert fordi han var ærlig på en måte som forfattere ikke var før.

I det 20. århundre blomstret essayet igjen med forfattere som Virginia Woolf, James Baldwin, og Joan Didion. De brukte essayet som en måte å kommentere samfunn, kunst og personlige erfaringer samtidig. I dag, på 2020-tallet, ser vi essayet vokse igjen – ikke bare i bøker og magasiner, men i podkaster, på Instagram og i lengre artikler online. Nora Ephron skrev essayer som var både vittige og tankvekkende. Leslie Jamison skrev essayer om empati og kroppens språk. Dette var ikke akademisk skriving – det var pur essayistikk.

Struktur og form: Hvordan bygger man et essay?

Et essay starter ofte med en tanke, en observasjon eller et spørsmål. Du kan starte med en konkret hendelse (noe som skjedde), et abstrakt spørsmål (hva er kjærlighet?), eller en provokasjon (jeg tror at...). Deretter bruker du resten av essayet til å utforske tanken – gjennom historier, analyser, filosofi, eller humor. Du kunne skrive et essay som starter med å beskrive hvordan du drakk kaffe en morgen, og ender på det med en tanke om tid og oppmerksomhet. Det er helt greit.

Strukturen trenger ikke være tradisjonell med introduksjon, hoveddel og konklusjon. En velskrevet essay kan hoppe mellom tider, springe fra det personlige til det universelle, og til og med motsøke seg selv – så lenge det er en tydelighet i hva skriveren gjør. Nora Ephrons essayer er kaotiske og fullt av tangenter, men det er hele poenget. Hun tenker på papir, og leseren følger tanken hennes. Et essay kan også være svært strukturert – med en klar bue – men det avgjørende er intensjon og oppmerksomhet.

Tall og trender

Essayet har aldri vært mer populært som sjanger, spesielt for yngre skrivere.

Praktiske tips for å skrive ditt første essay

Start med noe du er genuint interessert i eller forvirret av. Det trenger ikke være «stort» – det kan være hvorfor du liker rolige hunder i pyjamas, eller hva som skjer når du leser filosofiboken som du ikke skjønner. Skriv alt ned uten at du tenker på struktur – dette kalles freewriting. Deretter, les igjennom og finn den røde tråden: hva prøver du egentlig å si? Gjør den tanken til utgangspunktet for revisjon.

For det andre: lyt til din stemme. Essayet som sjanger ber deg skrive som deg selv, ikke som en akademiker eller en journalist. Det betyr at du kan bruke ordet «jeg», at du kan være humoristisk, at du kan være usikker. Nora Ephron skrev sine essayer som om hun snakket til en venn. Joan Didion skrev som om hun observerte verden gjennom et speilglatt øye. Finn din tone, hold fast i den, og leserne vil følge deg.

Essayet som et verksted for tanken

Essayet er kanskje den mest ærlige sjangeren fordi den har så få regler. Det er ikke fiksjon med plot og karakterer. Det er ikke akademisk skriving med kilder og kilder. Det er deg, dine tanker, og en ide. Og det blir overraskende hvor mye du lærer om deg selv når du prøver å skrive et essay. Du skal kanskje ut for å skrive om «hvorfor jeg elsker høsten», og ender opp med å skrive om ensom og tap. Eller du skal skrive om politikk og ender opp med å skrive om din bestefars stemme.

Hvis du vil skrive, prøv essayet. Det er den sjangeren som belønner ærlighet mest – og det er også den sjangeren som gir frihet til å si noe som er helt ditt. Som Michel de Montaigne skrev for 500 år siden: «Jeg prøver meg selv.» Det er det essayet handler om. Prøving. Utforsking. Ditt perspektiv, på papir.