Essayet: Siden med tusen tanker på én side

Essayet er en utprøvende og reflekterende prosatekst om en sak eller et emne som tar utgangspunkt i skribentens personlige situasjon. Ifølge Store norske leksikon hører essayet til sakprosaen, men den har litterære kvaliteter. En essayistisk tekst er preget av assosiasjoner, ironi, metaforer og paradokser. Et vellykket essay bringer sammen det personlige og det politiske i en litterær form som gir det stor slagkraft og varighet. I motsetning til en vitenskapelig avhandling er essayet subjektivt preget og springende i tankeføringen, og det sikter ikke mot å gi en systematisk og helhetlig fremstilling.

Ifølge Store norske leksikon inneholder et essay refleksjoner om et fenomen som finnes i virkeligheten. Det er en bevisst gjennomarbeidet skriftlig tekst som forholder seg typisk til andre tekster om emnet. Essayisten kan tilsynelatende henvende seg til likesinnede, og reisen er et gjengangermotiv i essayet, som selv kan fremstå som en slentrende bevegelse. Ifølge Store norske leksikon tar essayet utgangspunkt i hvilket som helst emne og reflekterer rundt det i en drøftende prosastil.

Montaigne og fødselen av det moderne essayet

Det var den franske forfatteren Michel de Montaigne som regnes som den som fant opp essaysjangeren, ifølge Store norske leksikon. I 1580 startet han å gi ut sine refleksjoner over ulike fenomener, som for eksempel ensomheten, og han kalte tekstene sine for essayer, noe som den gang betydde det samme som «smaksprøve» eller «test» på norsk. Ifølge Lille norske leksikon skrev Montaigne om tema som ensomhet, søvn, vennskap og barn. Ifølge Store norske leksikon drøfter essayene hans fritt rundt et tema og er både saklige og subjektive, og med Montaigne ble selvrefleksjon et tema i litteraturen.

Etter at Montaigne ga ut flere bind med mer subjektive essayer fra 1580 av, publiserte Francis Bacon mer objektive engelske essayer i 1597, ifølge Store norske leksikon. Disse var i større grad enhetlige og formale. Montaigne har hatt stor innflytelse på vestlig litteratur og har inspirert forfattere som William Shakespeare, Jean-Jacques Rousseau, Ludvig Holberg og Ole Robert Sunde, ifølge Store norske leksikon. Virginia Woolfs feministiske essay A Room of One’s Own fra 1929 hører til de mest berømte tekstene innen den engelskspråklige sjangervarianten, ifølge Store norske leksikon.

Hva gjør et essay til et essay?

Ifølge Store norske leksikon er et essay en utprøvende og reflekterende prosatekst om en sak eller et emne som tar utgangspunkt i skribentens personlige situasjon. Ifølge Wikipedia er hensikten gjerne å belyse emnet fra nye vinkler, ikke nødvendigvis å komme frem til et svar eller en endelig konklusjon. I norsk sammenheng er essayet tydelig skilt fra en vitenskapelig avhandling: det er subjektivt preget og springende i tankeføringen, og det sikter ikke mot å gi en systematisk og helhetlig fremstilling. I stedet understreker det med sin form en innsikt i at et emne aldri vil kunne forklares helt.

Ifølge Wikipedia deles essayet i norsk sammenheng gjerne i personlig essay og saksessay. Det personlige essayet skrives gjerne i jeg-form og bygger på forfatterens egne refleksjoner og erfaringer, mens saksessayet har en saklig og strukturert form der saken står i sentrum. Ifølge Store norske leksikon finnes det også en oppfatning at essayet ikke er en klart avgrenset sjanger, men at begrepet sikter mot en skrivemåte. En essayistisk tekst er holdt i en mer utforskende, tilnærmende og utprøvende stil.

Essayets betydning og form

Noen essayer er på lengde med kronikken og publiseres i aviser, mens andre utgis som bøker, ifølge Store norske leksikon. Et essay kan altså nå lesere både gjennom pressen og i bokform, og det finnes både korte tekster og lengre samlinger.

Essayet som vei til bedre selvforståelse

For leseren fungerer essayet som et verktøy for å se verden gjennom nye øyne. Du leser essayistens tankegang — som ofte er både velorganisert og kaotisk samtidig — og du blir invitert til å tenke på samme måte, å følge tanken gjennom dens naturlige labyrinter. Det er ikke som å få informasjon fylt inn i hodet ditt. Det er mer som å få lov til å følge en intelligent, nysgjerrig person gjennom deres tanker, deres tvil og deres kunnskaper. Du lærer hvordan denne personen tenker, og dermed også hvordan du kan tenke.

For forfatteren fungerer essayskrivingen på en parallell måte: ved å skrive et essay tvinges du til å tenke gjennom en ide grundig og ærlig. Du må organisere tankene dine, møte motsetninger og motsigelser i ditt eget syn, og utvikle din egen posisjon eller innrømme at du ikke har en klar posisjon. Derfor er essayet — både som lesing og som skriving — et slags intensivt mentalt treningsarbeid. Det gjør deg til en bedre tenker, ikke fordi det lærer deg fakta eller svar, men fordi det lærer deg hvordan du tenker og hvorfor du tenker som du gjør.

Hvordan leser man essay dypere og med større forståelse?

De fleste leser en nyhetsartikkel eller en faktatekst for å få informasjon raskt. Du leser et essay saktere, og med en helt annen mental tilnærming. For det første — les essayet når du har tid og når du kan være uforstyrret. Et essay er ikke noe du skumleser mellom andre oppgaver. Prøv å lese det fra starten til slutten i én omgang, eller del det inn i naturlige pauser. Mens du leser, noter deg spørsmål som oppstår, eller ideer som essayet vekker. Skriv ned ord eller fraser som resonerer med deg. Denne formen for aktiv lesing gjør at du ikke bare passivt mottar essayistens tanker — du engasjerer deg med dem.

For det andre — anta at essayisten kanskje ikke er sikker eller endelig, men utforskende og ærlig. Mange lesere venter på at forfatteren skal komme til en endelig slutt, en knallende konklusjon. Men essay avslutter ofte åpent, eller de konkluderer gjennom et nytt spørsmål i stedet for en lukket påstand. Det er ikke bare OK — det betyr at essayet har funket. Det har gjort deg til en tenker, ikke bare en mottaker av informasjon. Etter at du er ferdig med essayet, prøv å skrive ned en eller to egne tanker om det du har lest. Ikke en oppsummering — bare dine egne refleksjoner over temaet essayisten har rørt ved.

Ulike slag essays og hva som definerer dem

Det finnes mange måter å klassifisere og organisere essays på, og typene overlapper ofte. Ifølge Store norske leksikon kategoriserer man ulike essayer tematisk etter hva de omhandler, og man kan også skille ulike essaytyper etter måten de er skrevet på.

• Personlig essay: Ifølge Wikipedia skrives gjerne i jeg-form og bygger på forfatterens egne refleksjoner og erfaringer.
• Saksessay: Ifølge Wikipedia står saken i sentrum, og formen er saklig og strukturert. Omtales også som formelt essay.
• Filosofisk essay: Ifølge Store norske leksikon er en tematisk kategori.
• Politisk essay: Ifølge Store norske leksikon er en tematisk kategori.
• Kritisk essay: Ifølge Store norske leksikon er en tematisk kategori.
• Polemisk essay: Ifølge Store norske leksikon er en tematisk kategori.

Hvordan skriver du ditt eget essay?

Å skrive et essay er ikke like skremmende som det høres ut. Du trenger ikke å være en erfaren forfatter eller ha formell utdanning. Alt du trenger er et tema som interesserer deg dypt — noe du er nysgjerrig på, uenig med andre om, eller som du har opplevd noe sterkt rundt. Start ikke med å planlegge hele strukturen. Start med å spørre deg selv ærlig: «Hva undrer jeg meg over her? Hva er det jeg egentlig ikke helt forstår?» Skriv ned noen notater og tanker, gjerne uten å bekymre deg for struktur, grammatikk eller ordlyd.

Når du har notater, start å skrive en første versjon. Din første versjon vil være rotete, uferdig og kanskje rotløs. Det er helt OK — faktisk er de fleste beste essays født som rot og kaos. Skriv uten å redigere eller kritisere deg selv mens du holder på. La tankene flyte som de vil, uten sensur. Du kan redigere og raffinere senere. Etter at du har en første utkast som er relativt komplett, les det høyt for deg selv. Lytt nøye til hvordan det høres ut. Virker det naturlig og autentisk? Bruker du ord eller fraser som du ikke ville brukt i en normal samtale? Endre det. Essayet skal være skrevet sånn at det høres ut som en tenker som tenker for seg selv.

Be noen du stoler på om å lese utkastet ditt, ikke for at de skal si deg hva som er «riktig» eller «feil», men for at de skal si deg hvilke ideer som resonerte med dem og hvilke som forvirret dem. Essayet handler om å dele tanker meningsfullt, så hvis dine tanker ikke kommer over til leseren, må du gjøre vesentlige endringer. Når du har revidert og raffinert, og når teksten flyter naturlig og ideene dine lyser klart gjennom, da er essayet ditt ferdig — eller i det minste klar for verden.

Essayet i ulike formater

Ifølge Store norske leksikon kan en reportasje trykt i en avis være essayistisk i formen, og noen essayer er på lengde med kronikken og publiseres i aviser, mens andre utgis som bøker. Essayet kan altså ta mange former, fra korte avistekster til lengre samlinger.

Det ufullstendige og fragmentariske

Ifølge Store norske leksikon ligger det i sjangerens navn en forståelse av at omtalen av saken alltid vil forbli ufullstendig, uferdig og fragmentarisk. Et essay sikter ikke mot å gi en systematisk og helhetlig fremstilling, men understreker med sin form en innsikt i at et emne aldri vil kunne forklares helt.

Essayet i dag — fra papir til skjerm og tilbake igjen

Ifølge Lille norske leksikon skriver forfattere som Marit Eikemo, Karl Ove Knausgård og Yohan Shanmugaratnam essay om tema i sin egen tid. Camara Lundestad Joofs «Eg snakkar om det heile tida» fra 2018 er et eksempel på et moderne norsk langessay i bokform hvor forfatteren bruker sin egen erfaring for å reflektere over temaet rasisme, ifølge Store norske leksikon.

Essayet og leseren

Ifølge Wikipedia inviterer det personlige essayet leseren til å reflektere og trekke sine egne slutninger. Essayisten er ikke nødvendigvis en anerkjent ekspert, men kan framstå som en tankekamerat som tar leseren med på en utforskning av et emne.

Essayet som skrivemåte

Ifølge Store norske leksikon finnes det en oppfatning at et essay ikke er en klart avgrenset sjanger, men at begrepet sikter mot en skrivemåte.

Dette betyr at en reportasje trykt i en avis kan være essayistisk i formen, og at grensene mellom essay og andre sakprosasjangrer kan være flytende. Det viktigste kjennetegnet er den utforskende og reflekterende holdningen til emnet.

Dine konkrete neste steg — begynn i dag

Så — hvordan starter du din egen reise med essayet? Her er en enkel, praktisk veiledning. Først, les ett essay denne uken. Velg et emne som brenner hos deg eller interesserer deg dypt. Gi deg selv god tid i ro og fred — ikke med mobilen i lommen — og les fullt og helt. Skriv ned en tanke eller reaksjon etterpå.

For det andre, les regelmessig — gjerne en essay eller to per uke som en integrert del av din rutine. La det bli en vane. Jo mer du leser essays, desto bedre leser du dem. For det tredje — og dette er det viktigste — skriv ditt eget essay. Det trenger ikke være publikumsklart eller akademisk korrekt. Det kan være bare for deg selv og kanskje for en eller to venner som du stoler på. Velg et tema som brenner hos deg, som du ikke helt har løst. Spør deg selv: «Hva forstår jeg ikke helt om dette? Hva undrer jeg meg over, og hva skjer hvis jeg tenker det til ende?» Begynn å skrive. Gi deg selv lov til å være rotete, uferdig, usikker. Det er sånn alle essays begynner. Når du er ferdig, les det igjen. Del det kanskje med en venn. Kanskje du begynner en egen essaysamling eller blogg. Kanskje essayskrivingen blir en gjenganger i ditt liv — et sted hvor du lærer deg selv å tenke dypere, bredere og mer ærlig. Essayet venter på deg — både som leser og som skriver.