Slik ser essayet ut: En guide til sjangeren og nye formater

Essayet finner sin tid

Essayet er en kort tekst om et tema forfatteren er spesielt opptatt av, og det handler ofte om tankene og meningene til den som skriver. Ifølge Store norske leksikon hører essayet til sakprosa, og den som skriver essay, blir kalt essayist. Et essay inneholder refleksjoner om et fenomen som finnes i virkeligheten, og det er en bevisst gjennomarbeidet tekst som typisk forholder seg til andre tekster om emnet. Essayisten kan tilsynelatende henvende seg til likesinnede, og reisen er et gjengangermotiv i essayet, som selv kan fremstå som en slentrende bevegelse.

Det finnes ulike typer essay. Noen er mer formelle og tenderer mot en vitenskapelig tilnærming, mens andre er mindre formelle, mer litterære og subjektive. Ifølge Store norske leksikon kan man kategorisere essayer tematisk, for eksempel som filosofiske, politiske, kritiske eller polemiske essayer. Essayet kan også likne på en gåtur der leseren følger tankene i ulike retninger, og målet er ofte ikke å finne et svar, men å vise ulike sider av en sak.

Michel de Montaigne (1533–1592) regnes som den som fant opp essaysjangeren, og ifølge Store norske leksikon kalte han tekstene sine for essayer, noe som den gang betydde det samme som «smaksprøve» eller «test». Senere har forfattere som Knut Hamsun, Virginia Woolf og Ralph Waldo Emerson bidratt til å forme sjangeren. Av nyere norske essayister nevner, ifølge Store norske leksikon Gunnhild Øyehaug, mens, ifølge Lille norske leksikon nevner Marit Eikemo, Karl Ove Knausgård og Yohan Shanmugaratnam.

Fra papir til skjerm – demokratiseringen av essayet

Noen essayer er på lengde med kronikken og publiseres i aviser, mens andre essayer utgis som bøker, ifølge Store norske leksikon. Camara Lundestad Joofs bok «Eg snakkar om det heile tida» fra 2018 er et eksempel på et moderne norsk langessay i bokform hvor forfatteren bruker sin egen erfaring for å reflektere over temaet rasisme, ifølge Store norske leksikon. Dette viser at essayet fortsatt har plass både i avishus og på bokmarkedet.

Digitalisering har gjort det enklere å nå nye lesere, men det betyr ikke at den redaksjonelle vurderingen er borte. Etablerte aviser som Morgenbladet ble grunnlagt i 1819 og er i dag en uavhengig nyhets- og kommentaravis som legger hovedvekt på kultur-, politikk- og forskningsstoff. Avisen kommer ut i papirformat en gang i uken og oppdateres daglig på nett. Den blir gjerne oppfattet som en avis for den akademiske eliten, ettersom kvalitetskravet er høyt.

På plattformer som TikTok og YouTube er algoritmer avgjørende for hvilket innhold som blir anbefalt. TikToks algoritme knytter skreddersydde kortvideoer til hver enkelt bruker, mens YouTube utformer anbefalinger basert på brukerens tidligere handlinger. For tekstforfattere betyr det at man må tenke på hvordan innholdet blir funnet frem til.

Kunstig intelligens som skrivepartner

Kunstig intelligens er et fagfelt innen informatikk som undersøker hvordan datasystemer kan utføre oppgaver som forbindes med intelligens, som å lære av erfaring, forstå språk og trekke slutninger, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon er det særlig siden 2010-tallet at kunstig intelligens har fått stor utbredelse. Mot slutten av 2022 fikk OpenAI et stort kommersielt gjennombrudd med lanseringen av ChatGPT.

ChatGPT er en samtalerobot basert på generativ kunstig intelligens, som kan generere tekst, analysere og oppsummere innhold. Ifølge Wikipedia ble tjenesten lansert som en prototype 30. november 2022, og den fikk raskt oppmerksomhet for sine velformulerte svar. Samtidig ble dens upålitelighet med hensyn til fakta tidlig identifisert som et svakt punkt. I april 2025 ble Høyesterett i Norge utsatt for KI-hallusinasjoner, da et prosesskriv med oppdiktede juridiske referanser ble lagt frem, ifølge Wikipedia. Domstolsadministrasjonen understreket at slike verktøy må brukes med stor forsiktighet, og at referanser må verifiseres manuelt.

For essayisten kan kunstig intelligens brukes til å oppsummere tekster eller finne formuleringer, men det er viktig å bevare den personlige stemmen. Essayet skal være en bevisst gjennomarbeidet tekst som reflekterer over et fenomen, og autentisiteten ligger i forfatterens egne tanker. Bruk AI som støtte, ikke som erstatter for egen refleksjon.

Essayet i tall

Essayet opptrer i mange formater og lengder, fra korte avisartikler til omfattende bøker, ifølge Store norske leksikon. Det finnes ingen offisiell statistikk som måler essayet som egen sjanger.

TikTok og YouTube: Kortvideo på nett

TikTok er en kinesisk-eid videodelingsplattform der brukerne deler videoer i kortformat som vanligvis varer mellom tre og 60 sekunder, men som også kan ha lengde på opptil en time, ifølge Store norske leksikon. Plattformen har omtrent to milliarder brukere globalt, og i Norge var det per 2023 registrert 1,26 millioner profiler, ifølge Store norske leksikon. Særlig blant unge er plattformen populær; 50 prosent av de mellom 18 og 29 år bruker TikTok daglig, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon er YouTube en internettjeneste for publisering og deling av videoer, eid av Google. Tjenesten ble grunnlagt i 2005 og kjøpt opp av Google i 2006 for 1,65 milliarder amerikanske dollar, ifølge Store norske leksikon.

Ingen av kildene definerer essay som en videosjanger, men begge plattformene brukes til å formidle ideer og tanker. Hvis du vil eksperimentere med essay i videoformat, bør du uansett sørge for at innholdet er reflekterende og bevisst gjennomarbeidet, slik et essay i tekstform skal være.

Designet endres ved mobil lesing

Når du skriver essay til digital lesing, lønner det seg å tenke på lesbarhet. Korte avsnitt, tydelige overskrifter og god kontrast gjør teksten mer tilgjengelig på små skjermer. Dette er ikke en degradering av sjangeren, men en tilpasning til nye lesevaner.

Visuelle elementer som emoji blir stadig mer brukt i digitale plattformer. Ifølge Store norske leksikon ble de første moderne emojiene utviklet i Japan på slutten av 1990-tallet, og de ble internasjonalt kjent da Apple og Google integrerte støtte for dem i sine operativsystemer på begynnelsen av 2010-tallet. Emoji er små piktogram som uttrykker følelser, objekter eller ideer, og de kan tilføre emosjonell nyanse til skriftlig tekst. Per 2024 fantes det 3782 emoji i Unicode Standard, ifølge Store norske leksikon.

Et essay på nett trenger ikke å være mindre tankevekkende enn et essay på papir, men det bør være tilpasset formatet. Bruk gjerne kursiv eller tydelige markeringer for å fremheve poenger, og vurder å dele teksten inn i tydelige deler som gjør det enklere å lese på mobil og nettbrett.

Etablerte forlag og redaksjoner lever videre

Essayet har en lang historie i etablerte medier. Ifølge Store norske leksikon kan essayer være på lengde med kronikker og publiseres i aviser, eller de kan utgis som bøker. Morgenbladet ble grunnlagt i 1819 og er i dag en uavhengig nyhets- og kommentaravis som kommer ut i papirformat en gang i uken og oppdateres daglig på nett. Avisen legger hovedvekt på kultur-, politikk- og forskningsstoff, og den blir gjerne oppfattet som en avis for den akademiske eliten fordi kvalitetskravet er høyt.

Redaktør Christian Fredrik Gotfried Friele var sjefredaktør i Morgenbladet fra 1865 til 1893, og han opparbeidet avisens innflytelse sterkt. I dag er Morgenbladet eid av Mentor Medier, og avisen har en politisk uavhengig profil. Selv om nye plattformer har kommet til, finnes det fortsatt et marked for grundige tekster i tradisjonelle kanaler.

For essayisten betyr det at du kan velge mellom ulike publiseringskanaler. Noen skriver for etablerte aviser og magasiner, mens andre gir ut essayer i bokform. Det viktigste er at teksten holder høy kvalitet og reflekterer over sitt tema, uavhengig av hvor den publiseres.

Hva lærer du av essayet?

Essayet er både leseopplevelse og skriveskole. Når du leser essayer, følger du forfatterens tanker i ulike retninger. Når du skriver dem, lærer du å strukturere egne refleksjoner. Her er det viktigste essayet gir deg:

• Kritisk tenkning: Essayet viser ulike sider av en sak, og du lærer å vurdere argumenter fra flere hold.
• Stemme og stil: Et godt essay har en tydelig forfatterstemme. Du øver deg på å skrive med personlighet og egen røst.
• Struktur og logikk: Essayer krever at idéer presenteres på en gjennomtenkt måte, ofte som en slentrende bevegelse fra ett perspektiv til et annet.
• Selvrefleksjon: Når du skriver om egne erfaringer og meninger, blir du mer bevisst dine egne standpunkter.
• Presisjon i språk: Fordi essayet er en kort, konsentrert tekst, må hvert ord tjene en hensikt. Du lærer å skrive mer direkte.
• Kunnskap på tvers av felt: Essayet kan handle om alt fra filosofi til vitenskap, og det inviterer til bred lesning.

Essayet som levebrød

Det er mulig å leve av å skrive, men inntektsmulighetene varierer. Noen essayister publiserer i betalte aviser og magasiner, mens andre gir ut bøker eller skriver for ulike mediehus. Det finnes ingen garanti for fast inntekt, men en konsistent publiseringsrutine og et tydelig forfatterskap kan øke sjansene for å bygge en leserkrets.

Fra hobby til inntekt – første steg

Det første steget er å velge et tema som engasjerer deg. Et godt essay bygger på ekte interesse, ikke på det du tror andre vil lese. Start med å skrive fritt uten sensur for å finne ut hva du faktisk mener. Redigering kommer i neste fase.

Når du redigerer, bør du sørge for at teksten har en tydelig åpning, en gjennomarbeidet hoveddel og en avslutning som viser hvor tankene har tatt deg. Et essay trenger ikke å gi et endelig svar, men det bør vise ulike sider av saken.

Til slutt må du velge publiseringskanal. Du kan sende tekster til etablerte aviser, eller du kan etablere din egen blogg. Vær konsistent: jo regelmessig du publiserer, jo lettere er det å bygge et publikum. Uansett kanal er kvalitet og autentisitet de viktigste virkemidlene.