Jakten på den andre jorden — hva vet vi nå?

Slik er det å jakta på nye verdener

For et tiår siden fikk vi sitt første bilde av en eksoplaner. I dag kjenner vi over 5 800. Noen av dem ligger i det vi kaller «den beboelige sonen» — området hvor det kan være akkurat passe varmt for vann og liv. Men færre mennesker enn før bruker teleskoper til å utforske rommet — selv om oppdekkelsene aldri har vært flere.

Møt hobbyastronomer som våker natt på natt for å finne nye verdener, og som håper at mennesket en dag skal bo på en av dem. For dem handler det ikke bare om vitenskapelig prestasjon — det handler om å være del av jakten på vårt eget fremtidssted.

Tall og trender

Antallet kjente exoplaneter har vokst eksponentielt siden første oppdagelse i 1995. De fleste oppdages av NASA sitt TESS-teleskop, som kontinuerlig skanrer stjernehimmelen. Hvert år legges hundrevis til listen, og stadig flere av disse ligger i den såkalte beboelige sonen.

En natt under stjernene

I en liten by på Østlandet sitter Erik Hansen med sitt tolv-tommers teleskop og scanner himlen. Han har funnet tre nye planeter — en prestasjon som gir ham samme glede som å finne fysisk gull. For ham handler det om å bidra til det større kartet, og han drømmer om at mennesker fra hans by en dag skal leve på en av de verdener han oppdager. Hvert funn registreres hos internasjonale observatorier og blir del av menneskehetens samling av kunnskaper om universet.

"Jeg vet ikke hvor mange mennesker fra min by som vil leve på en eksoplaner, men jeg gjør min del for å finne dem."

Håp i atmosfærenes kjemi

Det som gjør jakten så revolusjonerende, er at vi nå ikke bare kan finne planeter — vi kan analysere atmosfæren deres. James Webb Space Telescope sender tilbake spektroskopiske data som forteller oss om en planet inneholder vann, metangas eller andre tegn på mulig biologi. For første gang kan mennesker bokstavelig talt «lukte» på andre verdener fra milliarder kilometer unna.

Men før vi planlegger kolonier, må vi være ærlige: de nærmeste kandidatene ligger uendelig langt borte. Proxima Centauri b er 4,24 lysår unna. Med dagens raketter ville en reise dit ta 100 000 år. Allikevel brenner astronomer for muligheten.

Fra drøm til virkelighet

Tusenvis av mennesker verden over bidrar nå til søket etter nye planeter. Mange er barn som ser på disse verdene som mulige hjem for deres egen familie — ikke om hundre år, men kanskje om tusen. Organisasjoner som International Astronomical Union mottar daglig meldinger fra entusiaster som vil være med.

Jakten på den andre jorden handler dermed ikke bare om vitenskapelig funn. Det handler om håp, om menneskets evne til å drømme stort, og om tilliten til at en løsning på fremtiden ligger skjult et sted der ute — på en liten steinplanet rundt en fjern stjerne som vi ennå ikke engang har navngitt.