Exoplaneter: Slik jakter astronomer på en ny jord

En milliard stjerner, millioner av planeter

For bare trettio år siden visste vi ikke engang sikkert at planeter fantes rundt andre stjerner. I dag har vi oppdaget over 5500 exoplaneter – planeter som kretser rundt fjerne stjerner. Noen av disse kan være habitatble, altså potensielt i stand til å støtte liv. Hvordan gjør astronomer det? Hvordan kan vi oppdage en planet som er både milliarder kilometer unna og uendelig mindre enn stjernen den kretsende rundt?

Svaret ligger i en kombinasjon av intelligente observasjonsteknikker, avansert dataanalyse og den universelle kraften av fysikk. Her er en praktisk guide til hvordan jakten på en ny jord foregår.

Tall og trender

Oppdagelsesraten av nye exoplaneter akselererer. Mens det tok tolv år å finne de første 100, er de siste 1000 funnet på færre enn tre år. Teknologien forbedres eksponentielt.

Fra umulig til rutine

Oppdagelsen av exoplaneter er en av astronomiens største triumfer – fra spekulasjon til observational realitet.

"Når Kepler-teleskopet sendte sine første resultater, visste vi at universet var helt annerledes enn vi hadde tenkt. Ikke bare finnes det planeter rundt andre stjerner – det finnes millioner av dem. Og noen av dem ser ut til å ligne jorden."

To hovedmetoder til å finne exoplaneter

**Transit metoden** (direkte deteksjon) er langt den mest produktive metoden. Ideen er enkel: når en planet passerer mellom oss og stjernen, blokkerer den en liten mengde av stjernens lys. Ved å måle denne lyssvingningen over tid, kan astronomer ikke bare oppdage planeten – de kan også beregne størrelse, bane og mulig sammensetting.

Kepler-romteleskopet, som opererte fra 2009 til 2018, brukte denne metoden til å finne over 2600 exoplaneter. Det fulgte stjerner og målte lysforandringer med millionerste-del-av-prosent presisjon. Selv små variasjoner kunne detekteres.

**Radialhastighetmetoden** er en annen tilnærming. Planeter trekker på stjernene rundt seg – stjerner beveger seg litt som et resultat. Ved å måle denne bevegelsen gjennom doppler-skift i stjernelyset, kan astronomer oppdage planeter. Denne metoden er spesielt nyttig for å finne tunge planeter nær stjernene sine.

Jakten på den 'gyldne sone'

Ikke alle exoplaneter er interessante for søk etter liv. Astronomer fokuserer på planeter i den såkalte habitabel sonen – avstanden fra stjernen hvor det er mulig at vann kan eksistere i væskeform. Hvis en planet er for nær stjernen, koker vannet bort. Hvis den er for langt borte, fryser det.

TRAPPIST-1 systemet, oppdaget i 2017, har sju jordlignende planeter, og tre av dem ligger i den habitabel sonen. Det er en av de beste kandidatene vi har funnet så langt. En annen lovende kandidat er Proxima Centauri b, som ligger bare 4,24 lysår unna og muligvis kan være steinete og moderert temperaturt.

Hva kommer neste?

Det nye James Webb Space Telescope, som sendes i 2021 og nå samler data, kan analysere atmosfæren til små, jordlignende planeter. Det betyr at astronomer snart kan se ikke bare om en planet kan være habitable – de kan faktisk oppdage tegn på liv gjennom kjemiske signaturer i atmosfæren (som oksygen eller metan).

Fremtiden handler også om å utnytte data bedre. Med tusenvis av planeter oppdaget, og enda flere på vei, vil kunstig intelligens spille en større rolle i å filtrere, analysere og identifisere de mest interessante kandidatene. Jakten på en ny jord har bare nettopp begynt – og vi er bare i begynnelsen av å forstå hva som finnes der ute.