Exoplaneter: Jakten på jorden nummer to
Kan det finnes liv på disse fjerne verdener?
Kunstnerisk fremstilling av jordlignende exoplanet i habitabelsonen
Vi har oppdaget tusenvis av planeter utenfor vårt solsystem. Noen kan være habitabel, og vi søker nå etter tegn på liv på disse fjerne verdener og deres potensial.
Fra drøm til virkelighet
Før 1995 visste vi ikke om det fantes planeter rundt andre stjerner – det var ren spekulasjon.
Men i 1995 oppdaget Didier Queloz og Michel Mayor den første exoplaneten rundt stjernen 51 Pegasi – og verdenen endret seg.
Siden den gang har Kepler-romteleskopet og andre observasjoner avdekket over 5600 exoplaneter, og antallet vokser hver dag.
Habitelsonen – hvor kan liv være?
En planet må være i habitabel-sonen – verken for nær eller for langt fra sin stjerne – for at det skal kunne være flytende vann.
På jorden finner vi liv overalt hvor det finnes vann, så astronomene bruker dette som utgangspunkt når de søker etter potential for liv.
Exoplaneter som Proxima Centauri b og TRAPPIST-1e ligger begge i habitelsonen rundt sine stjerner og er derfor interessante.
Tall og trender
Antallet kjente exoplaneter dobler omtrent hvert 2–3 år takket være bedre teleskoper og søkealgoritmer.
Første exoplanet oppdaget1995
Exoplaneter i habitabel-sonenCa. 400+
Nærmeste exoplanet4,2 lysår (Proxima Centauri b)
Største eksplanet funnet16 ganger større enn Jupiter
Hvordan vi oppdager exoplaneter
Vi kan ikke se exoplaneter direkte – de er for små og stjernene deres er for lyse.
Astronomer bruker hovedsakelig transit-metoden: de måler hvordan stjernen dimmer litt når en planet passerer foran den.
En annen metode er radialhastighet – å måle hvordan stjernen vibrerer når en planets gravitasjon trekker på den.
"Hver gang vi finner en ny exoplanet, spør vi: Kunne det være liv der? Spørsmålet driver oss fremover."
Kan det finnes liv?
Liv som vi kjenner det, baseres på karbon og vann – derfor søker vi etter planeter med vann og moderat temperatur.
Det har vært spekulert i bakterie-lignende mikrober på planeter som Mars eller Europas måner, men aldri funnet bevis.
Hvis vi finner biosignaturer – kjemikalske tegn på liv – i atmosfæren til en exoplanet, det ville være en av historiens største oppdagelser.
James Webb og neste generasjon
James Webb Space Telescope kan nå analysere atmosfæren på noen exoplaneter og søke etter tegn på liv.
De neste generasjoner teleskoper vil bli enda mer kraftige, slik at vi kan studere atmosfærene på mindre planeter.
Muligheten for å oppdage en virkelig bebodd planet eller til og med et signal fra en sivilisasjon, er kanskje ikke så langt borte som vi trodde.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Exoplaneter: Jakten på jorden nummer to» om?
Vi har oppdaget tusenvis av planeter utenfor vårt solsystem. Noen kan være habitabel, og vi søker nå etter tegn på liv på disse fjerne verdener og deres potensial.
Hva bør du vite om fra drøm til virkelighet?
Før 1995 visste vi ikke om det fantes planeter rundt andre stjerner – det var ren spekulasjon.
Habitelsonen – hvor kan liv være?
En planet må være i habitabel-sonen – verken for nær eller for langt fra sin stjerne – for at det skal kunne være flytende vann.
Hva bør du vite om tall og trender?
Antallet kjente exoplaneter dobler omtrent hvert 2–3 år takket være bedre teleskoper og søkealgoritmer.
Hvordan vi oppdager exoplaneter?
Vi kan ikke se exoplaneter direkte – de er for små og stjernene deres er for lyse.
Kan det finnes liv?
Liv som vi kjenner det, baseres på karbon og vann – derfor søker vi etter planeter med vann og moderat temperatur.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
