Exoplaneter: Har vi funnet jordens tvillinger?
Teknologien som søker etter liv omkring andre stjerner
Teleskopateknoologi åpner vinduet mot fjerne verdener.
Siden 1995 har vi oppdaget over 5600 exoplaneter. Noen ligner forbløffende på Jorden. Er de verdige vår oppmerksomhet, og kan vi noensinne nå dem?
Jakten på ny jord
I 1995 gjorde astronomer Didier Queloz og Michel Mayor en oppdagelse som endret alt: de fant en planet omkring stjernen 51 Pegasi. Det var ikke 'Jorden 2.0', men det var en eksoplanet — en planet omkring en annen stjerne. Siden den dag har vi funnet flere tusen.
Spørsmålet som driver denne jakten er enkel: Er det andre habitabile verdener? Kan det være liv der ute? Og — vil vi kunne nå dem noen gang? Teknologien for å finne disse planetene har utviklet seg raskt, spesielt med romteleskoper som Kepler og James Webb.
Tall og trender
Vekst i exoplanet-oppdagelser
Exoplaneter funnet ved teleskopmetoder5600+
Jordlignende planeter i 'habitabel sone'~300
Minste kjente exoplanetKepler-37b
Største kjente exoplanetTOI-5095b
Ikke for varm, ikke for kald
Astrofysikere søker planeter i såkalt 'Goldilock-sone' — verken for nær stjernene (for varm) eller for langt unna (for kald). Kepler-452b blir ofte nevnt som 'Jordens søsken', liggende 430 lysår unna. Det er omkring 1,6 ganger så stor som Jorden og sannsynligvis steinete.
"Vi har aldri sett så mye potensial på så kort tid. Hvert år finner vi hundrevis av nye planeter."
Hvordan oppdager vi dem?
Den vanligste metoden er 'transit' — vi måler dimningen av stjernelys når en planet passerer foran stjernen. Et annet konsept er 'radial velocity' — å måle hvor mye stjernen 'varierer' når planeten trekker i den gravitasjonelt.
Med James Webb-teleskopet kan vi nå analysere atmosfæren på noen exoplaneter. Et japansk forskerteam fant nylig mulige tegn på livsbiomarkører i atmosfæren til K2-18b — en vannverden 111 lysår unna. Det er ikke fast bevis for liv, men det er betydningsfullt.
Avstanden og tiden
Den største utfordringen? Avstanden. 430 lysår betyr at selv ved lysets hastighet, ville det ta 430 år å nå Kepler-452b. Med dagens raketteknologi ville det ta millioner av år. Så selv om vi finner 'Jorden 2.0', er den muligens uoppnåelig med menneskets teknologi de neste århundrer.
"Vi søker i det uendelige, på jakt etter det mulige."
Hva vil framtiden bringe?
James Webb-teleskopet vil kontinuerlig analysere nye exoplaneters atmosfærer. Hvis vi oppdager biosignaturer — som oksygen og metan samtidig — ville det være starten på bevis for liv.
Imens arbeider forskere på interstellare framdrivningskonsepter, fra Ion-motorer til spekulativ 'warp-drive' teori. En dag, kanskje, vil mennesker eller roboter reise til disse fjerne verdener. Men den dagen ligger langt fram.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Exoplaneter: Har vi funnet jordens tvillinger?» om?
Siden 1995 har vi oppdaget over 5600 exoplaneter. Noen ligner forbløffende på Jorden. Er de verdige vår oppmerksomhet, og kan vi noensinne nå dem?
Hva bør du vite om jakten på ny jord?
I 1995 gjorde astronomer Didier Queloz og Michel Mayor en oppdagelse som endret alt: de fant en planet omkring stjernen 51 Pegasi. Det var ikke 'Jorden 2.0', men det var en eksoplanet — en planet omkring en annen stjerne. Siden den dag har vi funnet flere tusen.
Hva bør du vite om ikke for varm, ikke for kald?
Astrofysikere søker planeter i såkalt 'Goldilock-sone' — verken for nær stjernene (for varm) eller for langt unna (for kald). Kepler-452b blir ofte nevnt som 'Jordens søsken', liggende 430 lysår unna. Det er omkring 1,6 ganger så stor som Jorden og sannsynligvis steinete.
Hvordan oppdager vi dem?
Den vanligste metoden er 'transit' — vi måler dimningen av stjernelys når en planet passerer foran stjernen. Et annet konsept er 'radial velocity' — å måle hvor mye stjernen 'varierer' når planeten trekker i den gravitasjonelt.
Hva bør du vite om avstanden og tiden?
Den største utfordringen? Avstanden. 430 lysår betyr at selv ved lysets hastighet, ville det ta 430 år å nå Kepler-452b. Med dagens raketteknologi ville det ta millioner av år. Så selv om vi finner 'Jorden 2.0', er den muligens uoppnåelig med menneskets teknologi de neste århundrer.
Hva vil framtiden bringe?
James Webb-teleskopet vil kontinuerlig analysere nye exoplaneters atmosfærer. Hvis vi oppdager biosignaturer — som oksygen og metan samtidig — ville det være starten på bevis for liv.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
