Jarl etter jordliker: Jakten på liv på andre planeter

Det finnes milliarder av verdener der ute

For bare 30 år siden visste vi ikke engang om exoplaneter eksisterte. I dag vet vi at de er mer vanlige enn stjerner. Det finnes anslått 100 milliarder eksoplaneter bare i vår galakse. Og vi søker desperat etter en som ligner på vår hjem.

Det er ikke bare nysjerrighet som driver NASA og andre romfartsagenturer. Det er et grunnleggende spørsmål om menneskets fremtid: Hvis Jorden blir ubeboelig, hvor går vi? Og hvis det finnes andre jordliker planeter, kan det være liv der allerede?

Tall som sjel og hjerte

Antall oppdagede exoplaneter vokser eksponentielt. Hvert år finner vi flere hundre. Disse tallene forteller en historie om en verden full av muligheter.

Hvordan vi søker etter jordliker planeter

Det første vi ser etter er «bokstaveligheten» – jordliker betyr at planeten: 1) Ligger i «Goldilocks-sonen» (ikke for varm, ikke for kald for flytende vann), 2) Er av steinplaneter, ikke gassjättar, og 3) Har en stjerne som dens Sol.

Teleskoper som Kepler og James Webb Hunter ved å se når en planet passerer foran sin stjerne. Stjernen blir litt svakere et øyeblikk – det er som å se en møtte passere foran en lommelykt. Ved å måle hvor mye lysintensiteten synker, kan vi beregne planetens størrelse.

En annen metode er «radial velocity» – å se hvordan gravitasjonen fra planeten får stjernen til å vakle. Det er som å se hvordan en dansepartner påvirker din bevegelse.

Håpet om en ny verden

Astronomer verden over jobber rundt klokken for å analysere data fra romteleskoper. De søker etter tegn på atmosfærer som kunne indikere liv – oksygen, metan, og andre kjemiske signaturer.

Dr. Sofia Henríquez fra ESA (European Space Agency) har brukt sitt hele yrkesliv på denne jakten. Hun sier at møtet med en jordliker planet med tegn på liv ville være det viktigste øyeblikket i menneskehetens historie.

"Når vi finner tegn på liv på en annen planet, vil det forandre alt vi tror om vårt sted i universet."

Mest lovende kandidater

Kepler-452b, kalt «Jordens kusine», er en av de mest jordlike planetene vi har funnet. Den ligger i Goldilocks-sonen rundt en stjerne som vår Sol. Problemet? Den er 1200 lysår unna.

TRAPPIST-1e er en annen kandidat, bare 39 lysår unna. Det høres nært, men det ville ta en romskip 700 000 år å nå der med dagens teknologi. Likevel – hvis mennesket skal overleve i det lange løp, er disse jobjene kandidater for generasjonsromskip.

Det finnes hundrevis av andre kandidater – planeter vi vet lite om, men som har det potensialet til å være jordliker.

Hva kommer videre?

I de kommende årene vil teleskoper bli stadig mer kraftfulle. James Webb-teleskopet er allerede i gang og varer muligheter vi aldri hadde før. Snart kan vi analysere atmosfæren på fjerne planeter og se tegn på potensielt biologisk aktivitet.

Om hundre år – eller tusen år – kan mennesket flytte til en annen planet. Det klinges som science fiction, men det er ikke umulig. Alt starter her, med teleskop som søker etter små lysvariasjoner som betyr at det finnes en planet der borte – mulig en som ligner på hjemmet vårt.