Feber hos barn: hva du kan gjøre selv og når du bør ringe lege

Hva er feber hos barn?

Feber er kroppstemperatur på 38,0 °C eller mer målt i endetarmen, skriver Helsenorge. Barn får lettere feber enn voksne, og de får ofte høyere feber. Feber er et viktig ledd i kroppens forsvar mot infeksjoner og et svært vanlig sykdomstegn, men ingen sykdom i seg selv.

Kroppstemperaturen reguleres av en termostat i hjernen, og normal temperatur varierer gjennom dagen og er høyest om kvelden, forklarer Helsenorge. Ved infeksjon med virus eller bakterier frigjør kroppen stoffer som øker temperaturen og aktiverer forsvarssystemet. Frysninger og skjelvinger er tegn på at temperaturen stiger, mens svetting og varmefølelse tyder på at den faller.

Høy feber over 40 °C kan være en belastning for kroppen, men feber i seg selv er ikke farlig, og nærmer temperaturen seg 42 °C, bremser kroppen selv feberreaksjonen, ifølge Helsenorge. De fleste sykdomsfremkallende mikroorganismer formerer seg saktere når kroppen får feber, og immunforsvaret synes å arbeide noe mer effektivt, skriver Store medisinske leksikon.

Allmenntilstanden er viktigere enn tallet på termometeret

Det er ingen nær sammenheng mellom hvor høy feberen er og hvor alvorlig sykdommen er, og heller ingen sikker sammenheng mellom hvor syk barnet er og hvor lett feberen senkes med febernedsettende medisin, understreker Helsenorge. Allmenntilstanden er det viktigste når du skal vurdere barnet.

Helsenorge foreslår at du spør deg selv: Får du god kontakt med barnet som vanlig? Vil barnet leke? Har barnet lyst på drikke og jevnlig våte bleier? Har barnet normal hudfarge? Virker det som om barnet strever med pusten, eller har problemer med å holde seg våken? Spørsmålene står på Helsenorges side om feber hos barn, og de gir et bedre bilde av hvordan barnet har det enn termometeret alene.

Smerte og uro kan komme samtidig med feber, og febernedsettende medisin har også smertestillende effekt, skriver Helsenorge. Selv om smerte og temperatur går ned samtidig, er det ikke feberen som er årsaken til smerten.

Slik måler du temperaturen

Det er ikke mulig å avgjøre om barnet har feber ved å kjenne på huden, og det sikreste er å måle temperaturen i endetarmen med et digitalt termometer, råder Helsenorge. Øretermometer kan være upålitelig hos barn og anbefales ikke.

Digitaltermometeret har helt overtatt etter kvikksølvtermometrene, og en måling tar cirka to minutter, skriver Store medisinske leksikon. Termometeret er vanntett og kan rengjøres med såpe og vann eller sprit. Måling i munnen, i armhulen og med panne- eller øretermometer er mindre presise metoder, opplyser leksikonet.

Den øvre grensen for normal temperatur er om lag 37,2 °C om morgenen og 37,8 °C om kvelden, og en temperatur mellom 37,5 og 37,9 °C kalles subfebril, det vil si lett feber, skriver Store medisinske leksikon. Mellom 38 og 39 °C er man febril, og over 39 °C kalles høyfebril, opplyser Store medisinske leksikon. Normal kjernetemperatur hos barn ligger mellom 36,5 og 37,5 °C, ifølge Helsebiblioteket.

Dette kan du gjøre hjemme

Gi barnet rikelig med drikke, råder Helsenorge. Når temperaturen er høy, fordamper det mer væske fra kroppen, og væske gjør det lettere for kroppen å svette og dermed senke temperaturen. La barnet være lett påkledd, slik at det blir kvitt overflødig varme, og fukt gjerne huden med en klut med lunkent vann; fordampingen senker feberen en kort stund.

Har barnet høy feber, bør du vekke det et par ganger i løpet av natten, gjerne med vekkeklokke, skriver Helsenorge. Da kan du sjekke om du får vekket barnet til god kontakt. Vær spesielt oppmerksom på utslett i form av blodutredelser, små rødfiolette prikker som ikke blir borte når du presser siden av et kjøkkenglass mot huden.

Slike utslett, eventuelt sammen med sløvhet, oppkast og nakkestivhet, kan være tegn på alvorlig sykdom, og da skal du kontakte lege straks, opplyser Helsenorge.

Feber hos spedbarn og småbarn

Hvis barn under 3 måneders alder får hoste eller feber, skal du alltid kontakte lege, skriver Helsenorge. Jo yngre barnet er, desto lavere bør terskelen for legetilsyn være, ifølge Helsebiblioteket, og barn med feber bør sees til jevnlig, også om natten.

Det er vanlig at små barn blir syke, fordi immunforsvaret fortsatt er under utvikling, og feber, utslett, hoste, tett nese og vondt i magen er blant de vanlige plagene, skriver Helsenorge. De fleste sykdommer i denne alderen er ufarlige og går over av seg selv. Får barnet tegn på sykdom eller infeksjon, er det viktig å måle temperaturen og følge med på endringer i allmenntilstanden, og er du usikker, bør du ikke nøle med å kontakte helsepersonell.

Noen barn får litt feber når de får tenner, men høy feber skyldes andre ting enn tenner, påpeker Helsenorge. Helsestasjonen og barnets fastlege kan gi råd og veiledning hvis barnet har plager du ønsker hjelp til å vurdere.

Febernedsettende medisin: når og hvor mye

Det er vanligvis ikke nødvendig med febernedsettende medisin, og den gjør ikke barnet fortere frisk, skriver Helsenorge. Medisinen bør brukes hvis nedsatt aktivitet gjør at barnet ikke vil ta til seg drikke. Den bør heller ikke brukes forebyggende for å unngå feber om natten eller mot smerter som kan komme etter vaksinasjon.

Paracetamol er den febernedsettende og smertestillende medisinen som anbefales til barn, og finnes som stikkpiller, mikstur, tabletter og smelte- og brusetabletter, opplyser Helsenorge. Fra stikkpiller tar det lengre tid før virkestoffet virker, og opptaket varierer, så mikstur eller tabletter anbefales hvis barnet vil eller kan ta det. Til barn under tre måneder bør paracetamol bare gis i samråd med lege.

Helsenorge anbefaler generelt en enkeltdose på 15 mg paracetamol per kilo kroppsvekt, slik at et barn på 10 kilo får 150 mg, og en maksimal døgndose på 75 mg per kilo, ifølge Helsenorge. Paracetamol skal ikke gis oftere enn hver 4. til 6. time til barn eldre enn én måned, og maksimalt hver 8. time til yngre barn. Trenger barnet paracetamol ut over to–tre dager, bør du kontakte lege, og må du bruke det flere ganger i løpet av året, bør du drøfte det med legen.

Ibuprofen kan brukes fra barnet er seks måneder, og paracetamol fra tre måneder; begge kan kjøpes reseptfritt, og det er viktig å følge riktig dose slik pakningsvedlegget angir, skriver Helsenorge.

Fare for forgiftning ved for mye febernedsettende

Paracetamol og ibuprofen kan gi forgiftning ved overdoser, og Giftinformasjonen råder til lav terskel for å ta kontakt hvis noen har fått i seg mer enn anbefalt dose, opplyser Helsenorge. En enkelt dose på 500 mg paracetamol eller 400 mg ibuprofen er ikke farlig for barn fra ett år og oppover, skriver Giftinformasjonen.

Paracetamol kan gi alvorlig leverskade ved for store doser, og risikoen øker hvis det tas for mye over flere dager, skriver Helsenorge. Symptomene kan komme først 1 til 2 døgn etter inntak, og alvorlig skade kan utvikle seg før du merker noe, så ikke vent på symptomer. Det er ikke farlig at det har gått kortere tid mellom dosene enn anbefalt, så lenge det ikke overstiger maksimal døgndose for aldersgruppen.

Er barnet yngre enn tre måneder, skal du kontakte Giftinformasjonen ved alle feildoseringer, råder Helsenorge. Giftinformasjonen har døgnåpen telefon på 22 59 13 00, opplyser Helsenorge.

Når bør du kontakte lege?

Helsenorge lister opp når du bør kontakte lege: hvis barnet er tre måneder eller yngre og har feber, hvis barnet har feber og nedsatt allmenntilstand, hvis barnet har feberkramper, hvis barnet er så plaget at det trenger paracetamol ut over to–tre dager, og hvis du ellers er engstelig for at barnet har en alvorlig sykdom, ifølge Helsenorge.

Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113, og legevakten på 116 117 ringer du når det haster å få hjelp eller fastlegen ikke er tilgjengelig, skriver Helsenorge. Høy feber, særlig hos barn, og et slapt og medtatt barn er blant eksemplene Helsenorge gir på når det kan være fornuftig å kontakte legevakten, opplyser Helsenorge.

Feberkramper: hva du gjør

Feberkramper forekommer hos 3–4 prosent av alle barn mellom et halvt og fem år og er som regel ufarlige, selv om det virker skremmende, skriver Helsenorge. Det er mest vanlig hos barn som er 1 til 2 år, og de vanligste årsakene er ørebetennelse, halsbetennelse og andre luftveisinfeksjoner, ifølge Helsenorge. Under anfallet kan barnet miste bevisstheten, riste eller skjelve, bli stivt, skumme fra munnen og ikke være mulig å få kontakt med, og anfallet er vanligvis over i løpet av to minutter.

Legg barnet i sideleie, tørk bort eventuelt oppkast, pass på at barnet ikke skader seg, ta tiden på anfallet og ta av klær for å hjelpe kroppen å kjøle seg ned, råder Helsenorge. Et spedbarn kan holdes i armene mens det ligger på siden med beina litt høyere enn hodet. Det er vanlig at barnet faller i dyp søvn etterpå.

Kontakt lege første gang barnet får feberkramper, og ring 113 hvis anfallet varer mer enn fem minutter, hvis barnet rister mer på den ene siden av kroppen, eller hvis det får flere anfall i løpet av 24 timer, skriver Helsenorge. Det er ikke bevist at febernedsettende medisin kan forebygge feberkramper, men har barnet hatt det før, kan du prøve å unngå at det blir for varmt. Ett av tre barn får nye feberkramper senere, og de fleste vokser det av seg innen fem–seks års alder.

Har barnet hatt feberkramper før, er det oftest laget en plan, og det er kanskje ikke nødvendig å kontakte lege igjen, skriver Helsenorge. Legen kan skrive ut midazolam munnvann etter første feberkrampe hvis barnet er over seks måneder, til bruk hvis barnet får et nytt anfall som varer lenger enn tre til fem minutter. For å unngå at barnet blir for varmt kan du kle av det, droppe dyna og holde rommet kjølig, og barnet bør følge vaksinasjonsprogrammet, som kan forebygge noen av sykdommene som gir feber.

Fastlege, legevakt eller 113?

Alle kommuner i Norge har en legevaktordning for øyeblikkelig helsehjelp hele døgnet, skriver Helsenorge. Ring fastlegen i åpningstiden, ring legevakt på 116 117 når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente, og ring 113 når det er akutt og står om liv. Det er gratis å ringe begge numrene.

Det anbefales at du ringer legevakten for vurdering før du eventuelt møter opp, fordi gode råd på telefon ofte kan være nok, opplyser Helsenorge. Når du kommer til legevakten, gjør personalet en rask vurdering av hvor mye det haster, slik at de med mest kritisk tilstand kommer til legen først. På dagtid skal du først ringe fastlegekontoret, som vanligvis kan gi en time samme dag hvis situasjonen krever det.

Omsorgsdager når du må være hjemme med sykt barn

Må du være hjemme fra jobb fordi barnet er sykt, kan du ha rett til omsorgsdager med omsorgspenger, skriver Nav. Som hovedregel har hver forelder rett til 10 dager i kalenderåret hvis du har 1–2 barn, og 15 dager hvis du har tre eller flere. Er du alene om omsorgen, har du dobbelt så mange: 20 dager for 1–2 barn og 30 dager for tre eller flere, opplyser Nav.

Du har som hovedregel rett til omsorgspenger for barn ut det kalenderåret de fyller 12 år, og du må ha jobbet minst fire uker før du er hjemme med sykt barn, ifølge Nav. Arbeidstakere bruker egenmelding overfor arbeidsgiver de første tre dagene, og fra den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve legeerklæring. Vanligvis trenger du ikke søke om omsorgsdagene.

Du kan bruke omsorgsdager når barnet trenger nødvendig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, for eksempel ved omgangssyke eller influensa som gjør at barnet må være hjemme fra skole eller barnehage, skriver Nav. Trenger barnet oppfølging på grunn av sykdom, kan du også bruke en omsorgsdag selv om barnet ikke er sykt den aktuelle dagen.

Har barnet langvarig eller kronisk sykdom eller funksjonshemning som gir markert høyere risiko for fravær, kan du søke om ekstra omsorgsdager, og slike dager kan gis ut kalenderåret barnet fyller 18 år, skriver Nav. Omsorgspengene dekker inntekten du vanligvis har, opptil 6 ganger grunnbeløpet, og beregnes etter samme regler som sykepenger.