Vitenskapshistorien er full av oppdagelser født fra tilfeldigheter og uventede eksperiment. Fra Flemings penicillin til Birkelands nordlysforskning.
Kort fortalt
- Penicillin
- Alexander Fleming oppdaget at muggsoppen Penicillium notatum hemmet bakterievekst, ifølge NobelPrize.org. Ifølge Store norske leksikon kalte han det aktive stoffet penicillin i 1928.
- Radioaktivitet
- Henri Becquerel oppdaget ved en tilfeldighet i 1896 at uransalt sender ut gjennomtrengende stråling, ifølge NobelPrize.org.
- Teflon
- Polytetrafluoretylen ble oppfunnet av Roy Plunkett ved DuPont i 1938 ved en tilfeldighet under arbeid med kjølevæsker, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Da det gale ble det gode
Vitenskapens historie er ikke alltid en rett linje fra hypotese til bevis. Mange av de største oppdagelsene har kommet fra en feilaktig antagelse, et mislykket eksperiment eller et rent tilfeldig funn. Alexander Fleming pleide å la skåler med bakteriekulturer stå på arbeidsbordet sitt. Ifølge NobelPrize.org så han i 1928 at en muggsopp hadde begynt å vokse i en skål, og at bakterieveksten var hemmet i nærheten av soppen. Han konkluderte med at soppen inneholdt et bakteriedrepende stoff. Ifølge Store norske leksikon kalte Fleming det aktive stoffet penicillin, og benzylpenicillin ble det første antibiotikumet som ble oppdaget.

Fra laboratoriet til brakende gjennombrudd
Ifølge Store norske leksikon ble polytetrafluoretylen oppfunnet av ingeniør Roy Plunkett ved DuPont i 1938, ved en tilfeldighet mens han jobbet med kjølevæsker. Ifølge Store norske leksikon ble stoffet først produsert kommersielt i USA i 1946 av DuPont under varemerket Teflon. Polymeren har svært lav friksjon, er hydrofob og tåler både høye og lave temperaturer, og brukes blant annet i fly, romskip og raketter. Henri Becquerel undersøkte røntgenstrålenes nyoppdagede egenskaper. Ifølge NobelPrize.org oppdaget han ved en tilfeldighet i 1896 at uransalt spontant sender ut en gjennomtrengende stråling som kan registreres på en fotografisk plate. Videre studier viste at strålingen var noe nytt og ikke røntgenstråling: han hadde oppdaget radioaktivitet. Ifølge Store norske leksikon ble han i 1903 tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Marie Curie og Pierre Curie for dette arbeidet. Kristian Birkeland utførte avanserte laboratorieeksperimenter og organiserte ekspedisjoner for å studere nordlyset. Ifølge Store norske leksikon førte en tilfeldig observasjon ham til å konstruere en elektromagnetisk kanon, og et uhell ved en demonstrasjon av denne førte til oppdagelsen av det magnetiske vekselfeltets evne til å spre en elektrisk lysbue til en flammeskive. Ifølge Norsk biografisk leksikon var også Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter blant hans banebrytende oppfinnelser.
Hvorfor feil fører til sannhet
Feil eksperimenter tvinger vitenskapen til å stille bedre spørsmål. Når en hypotese kollapser, må forskeren gå tilbake til det grunnleggende og observere mer nøyaktig. Serendipitet – den heldige tilfeldigheten – kombinert med en observant forsker, skaper gode betingelser for gjennombrudd. I moderne forskning anerkjennes det at feil ikke er motstykket til sannhet, men en del av veien dit. Derfor er det viktig å tillate eksperimentering og å se potensialet i det uventede.
Tilfeldighet som drivkraft
Vitenskapshistorien inneholder mange eksempler på at oppdagelser skjedde ved en tilfeldighet eller gjennom eksperimenter som tok en uventet retning. Når forskere observerer nøye, kan selv avvik fra den opprinnelige planen føre til nye innsikter.
Norske oppdagelser født fra lykke og eksperimentering
Norge har sin egen tradisjon for vitenskapelige gjennombrudd som ble til ved eksperimentering og tilfeldige observasjoner. Kristian Birkeland utførte avanserte laboratorieforsøk med en magnetisert kule, en terrella, som han bestrålte med katodestråler for å etterlikne nordlys, ifølge Store norske leksikon. En tilfeldig observasjon førte ham til å konstruere en elektromagnetisk kanon, og et uhell ved en demonstrasjon av denne førte til oppdagelsen av det magnetiske vekselfeltets evne til å spre en elektrisk lysbue til en flammeskive. Ifølge Norsk biografisk leksikon er Birkeland også kjent for Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter. Moderne norsk forskning bygger videre på en tradisjon for nysgjerrighet og eksperimentering.
Å tåle feil i forskningen
I forskning kan et uhell eller et avvik fra planen åpne døren til nye oppdagelser. Evnen til å observere det uventede nøye, og deretter følge opp funnet metodisk, har vist seg å være avgjørende for flere av vitenskapens viktigste gjennombrudd.






