Vitenskapens største lykketreff — fra feil til gjennombrudd

Da lykken traff vitenskapen

Vitenskapens største hemmelighet ligger ikke i formler eller geniale intuisjoner. Den ligger i det vitenskapen lærer en å frykte: feilslutninger og uventede observasjoner. Alexander Fleming arbeidet ved St. Mary's Hospital i London da han beskrev den bakteriedrepende virkningen til muggsoppen Penicillium notatum, ifølge Store norske leksikon. Han identifiserte soppen og kalte virkestoffet penicillin. Selv om Fleming oppdaget den bakteriedrepende virkningen, lyktes han ikke i å isolere selve virkestoffet, ifølge Store norske leksikon.

Wilhelm Röntgen eksperimenterte med katodestråler da han oppdaget at stråling kunne trenge gjennom ulike substanser og sverte fotografiske plater, ifølge Store norske leksikon. Strålingen ble senere betegnet som røntgenstråler, ifølge Store norske leksikon. Marie og Pierre Curie studerte stråling fra uranmineraler og oppdaget at radioaktivitet må være en egenskap ved atomene selv, ifølge Store norske leksikon. De fant at mineralene måtte inneholde ukjente radioaktive stoffer. For gründere, innovatører og fagfolk handler disse historiene om at størrelsen på gjennombruddet ofte ikke korrelerer med om det var planlagt.

Oppdagelsen av penicillin

Alexander Fleming arbeidet som bakteriolog ved St. Mary's Hospital i London fra 1906, ifølge Store norske leksikon. I 1928 beskrev han den bakteriedrepende virkningen til muggsoppen Penicillium notatum, ifølge Store norske leksikon. Funnene ble publisert i 1929, og Fleming ga virkestoffet navnet penicillin, ifølge Store norske leksikon.

Selv om Fleming oppdaget den bakteriedrepende virkningen, lyktes han ikke i å isolere virkestoffet penicillin, ifølge Store norske leksikon. Nærmere ti år gikk før andre forskere tok opp arbeidet. På slutten av 1930-årene lyktes de britiske forskerne Howard Florey og Ernst Boris Chain i å finne frem til en praktisk fremstillingsmetode, ifølge Store norske leksikon. I 1940 viste de at penicillin kunne brukes til behandling av bakterieinfeksjoner, ifølge Store norske leksikon.

Under andre verdenskrig ble det satt i gang masseproduksjon, og innen 1944 ble det produsert nok penicillin til å behandle alle krigsskader hos amerikanske og britiske soldater, ifølge Store norske leksikon. Etter krigen ble penicillin etter hvert kommersielt tilgjengelig. Fleming krediteres for den første oppdagelsen, og i 1945 ble han sammen med Florey og Chain tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin, ifølge Store norske leksikon.

Røntgenstråler som ingen søkte etter

Wilhelm Röntgen var professor ved universitetet i Würzburg, ifølge Store norske leksikon, da han i 1895 gjorde eksperimenter med katodestråler i et vakuumrør. Han oppdaget at strålingen kunne trenge gjennom ulike substanser og sverte fotografiske plater selv når røret var tildekket, ifølge Store norske leksikon.

Han kalte fenomenet stråler, ifølge Store norske leksikon, og oppdagelsen fikk etter hvert betegnelsen røntgenstråler, ifølge Store norske leksikon. Wilhelm Röntgen fikk den aller første Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen, ifølge Store norske leksikon. I dag brukes røntgenstråler blant annet til medisinsk diagnostikk og røntgenkontroll, ifølge Store norske leksikon.

Röntgen hadde ikke søkt etter denne formen for stråling. Hans interesse gjaldt katodestrålene som var oppdaget i 1869, ifølge Store norske leksikon. Det som skilte ham fra andre forskere, var evnen til å legge merke til og undersøke det uventede.

Uventede oppdagelser

Mange viktige vitenskapelige gjennombrudd har oppstått når forskere har lagt merke til noe uventet og valgt å undersøke det nærmere.

Kristian Birkeland og nordlysforskningen

Kristian Birkeland var en norsk fysiker som er særlig kjent for nordlysforskning, ifølge Store norske leksikon. Nordlyset var kjent lenge før hans tid, men han studerte fenomenet gjennom feltarbeid og eksperimenter.

Under sine tre nordlysekspedisjoner etablerte han flere observatorier, blant annet på fjellet Halde i Kåfjord ved Alta, ifølge Store norske leksikon. Basert på kunnskap om katodestrålenes elektriske natur lanserte han ideen om et system av elektriske strømmer i den øvre atmosfæren som kunne forklare de magnetiske forstyrrelsene ved nordlys, ifølge Store norske leksikon.

Nordlyset oppstår når elektrisk ladede partikler fra solen trenger inn i polarkløftene og blir ledet av Jordens magnetfelt inn til polarområdene, ifølge Store norske leksikon. Birkelands arbeid la grunnlaget for forståelsen av dette fenomenet.

Marie Curies oppdagelse av radioaktive grunnstoffer

Marie og Pierre Curie arbeidet sammen om å studere stråling fra uranmineraler, ifølge Store norske leksikon. Pierre hadde konstruert utstyret de brukte til å måle strålingen, og Marie var kjemikeren. De fant at strålingsevnen, eller radioaktivitet, måtte være en egenskap ved selve atomene, ifølge Store norske leksikon.

De fant også at mineraler som inneholder thorium er radioaktive, ifølge Store norske leksikon. Siden uranmineraler ga større radioaktivitet enn innholdet av uran tilsa, konkluderte de med at mineralene måtte inneholde ett eller flere ukjente radioaktive stoffer. Etter omfattende arbeid gjennom flere år greide Marie Curie å fremstille store mengder rent radiumklorid og bestemme atomvekten til 225, ifølge Store norske leksikon.

Ekteparet oppdaget de radioaktive grunnstoffene polonium og radium. Både Marie og Pierre ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1903, og Marie mottok Nobelprisen i kjemi i 1911, ifølge Store norske leksikon.

Mikrobølgeovnen født av smeltet sjokolade

Den amerikanske ingeniøren Percy Spencer arbeidet med å forbedre en magnetron for bruk i radarsystemer da han oppdaget at en sjokoladeplate i lommen hans smeltet som følge av mikrobølgene, ifølge Store norske leksikon.

Han oppdaget dermed virkningen av mikrobølger på mat. Mikrobølgeovn for varming av mat ble lansert i 1947, ifølge Store norske leksikon.

I dag brukes mikrobølgeovner til å varme mat som inneholder dipolmolekyler, først og fremst vann, ifølge Store norske leksikon.

Norsk medisinsk forskning

Norge har forskningsmiljøer innen medisin og bioteknologi.

Også i Norge kan systematisk observasjon og eksperimentering føre til nye behandlingsmetoder.

Å følge opp uventede resultater er en viktig del av all medisinsk forskning.

Serendipiteten som innovasjonsstrategi

Om serendipitet skal bli en faktisk innovasjonsstrategi, kreves det flere ting. For det første trengs nysgjerrighet — ikke den abstrakte ideen, men konkret praksis av å spørre «hvorfor?» når noe ikke oppfører seg som forventet.

For det andre trengs dokumentasjon. En dårlig dokumentert observasjon er vanskelig å følge opp. Dokumentasjon er det som gjør en tilfeldig observasjon til et vitenskapelig funn som andre kan bygge på.

For det tredje trengs det mot til å følge opp ukonvensjonelle funn. En forsker som finner noe uventet må være villig til å bruke tid på å forstå det, selv når resultatene avviker fra den opprinnelige planen.

Hva gjør disse feilslutningene så verdifulle?

De største vitenskapelige funn som oppstod fra feil hadde flere fellesnevnere. Her er det som gjør serendipiteten faktisk verdifull:

• Klar observasjon: Forskeren må legge merke til at noe uventet har skjedd.
• Nysgjerrighet istedenfor irritasjon: I stedet for å avfeie resultatet, stilles spørsmål og letes etter forklaringer.
• Dedikasjon til oppfølging: En tilfeldig observasjon må følges opp over tid for å bli til et gjennombrudd.
• Vitenskapelig åpenhet: Å dele resultater med kollegaer og publisere dem gjør det mulig for andre å bygge videre.
• Frihet til å utforske uventede resultater: Rom til å undersøke merkelige resultater utenfor planlagte prosjekter er avgjørende.
• Toleranse for risiko: Å følge opp et uventet funn innebærer alltid en risiko for at det ikke fører fram.
• Tverrfaglig dialog: Å diskutere funn med kollegaer fra andre fagfelt kan hjelpe til med å forstå nye fenomen.

Norsk forskning

Norske universiteter og forskningsinstitusjoner driver fram kunnskap innen en rekke felter, fra medisin til fysikk.

Hva gründere kan lære fra vitenskapens lykketreff

For gründere og entreprenører er det en direkte linje fra vitenskapelige observasjoner til hvordan man bygger en vellykket startup. Mange vellykkede produkter har oppstått fordi grunnleggerne observerte at kundene brukte produktet på uventede måter, og var villige til å justere kursen.

Hvis brukerne av en uforventet grunn bruker en app til noe helt annet enn det som var planlagt, er det samme valg som i laboratoriet: Betrakte det som en observasjon og vær fleksibel nok til å følge det brukerne faktisk trenger.

Serendipitet i forretningssammenheng betyr å ha systemer på plass som gjør det mulig å oppdage uforventede bruksmønstre raskt. Det betyr å høre på kundene, analysere brukerdata og ha frihet til å eksperimentere og iterere.

Norges muligheter framover

Norge har forskningsmiljøer som kan dra nytte av både systematisk arbeid og evnen til å følge opp uventede resultater.

For å styrke innovasjon må forskere og gründere ha rom til å eksperimentere og følge opp funn som avviker fra planen. Finansiering av forskning bør ha plass til prosjekter med høy risiko og høy potensiell gevinst.

Det er også viktig å bygge infrastruktur for rask innovasjon og kommersialisering, slik at forskere kan gå fra oppdagelse til produkt på kortere tid.

Dine første steg — hvordan du bruker serendipitet

Hvis du er forsker eller akademiker, og du støter på noe som ikke stemmer med det du forventet, stans opp. Dokumenter det nøye. Konsulter kollegaer fra ditt felt og gjerne fra andre felt også. Spør de enkle spørsmålene: Hva er dette? Hvorfor oppfører det seg slik?

Hvis du er gründer eller produktleder, og dine brukere bruker produktet ditt på måter du aldri hadde tenkt på, betrakt det som et signal, ikke som en avvikelse. Mange verdifulle selskaper har oppstått fordi grunnleggerne var villige til å lytte til markedet og endre kursen. Etabler systemer som gjør det mulig å fange opp disse signalene.

For alle andre: Innovasjon og oppdagelse er ikke forbeholdt genier. Det er en naturlig følge av nysgjerrighet, dedikasjon og vilje til å følge opp det uventede. Når verden trenger løsninger på store problemer, blir det kritisk å ikke bare planlegge, men også være åpen for at løsningene kan komme fra uventede hold.