Fem berømte tilfeller hvor vitenskapen tok feil, men feilen selv ble til oppdagelser som formet verden. Fra penicillin til mikrobølgeovnen — slik skjer ofte virkelig innovasjon.
Kort fortalt
- Penicillin
- Oppdaget av Alexander Fleming i 1928, fra muggsoppen Penicillium notatum (Science History Institute).
- Mikrobølgeovn
- Oppfunnet av Percy Spencer hos Raytheon i 1945, etter at en sjokoladebar smeltet i lomma hans (History.com).
- Pacemaker
- Wilson Greatbatch bygde den første pacemaker-kretsen ved en feiltakelse i 1958; den ble første gang implantert i et menneske i 1960 (Lemelson-MIT).
- Polyester (PET)
- Oppdaget av John Rex Whinfield og James Tennant Dickson ved Calico Printers' Association i 1941 (Science Museum Group).
- Viagra
- Sildenafil ble godkjent av det amerikanske legemiddelverket FDA 27. mars 1998, som det første tablettbaserte legemiddelet mot ereksjonssvikt (History.com).
- Serendipitet
- Betegnelsen på det å tilfeldig oppdage noe interessant mens man leter etter noe annet (Det Norske Akademis ordbok).
Innhold i artikkelen (6)
De fem feilene som lagde verden vi lever i
Det finnes en romantisk fortelling om vitenskap: at geniale mennesker får ideer, tester dem systematisk, og oppdager sannheten. Virkeligheten er ofte en annen. Noen av de mest kjente gjennombruddene har skjedd når forskere gjorde noe helt annet enn planlagt, la merke til noe uventet, eller rett og slett ikke var forsiktige nok. Penicillin, mikrobølgeovnen, pacemakeren, polyester og Viagra startet alle som feil eller mislykkede forsøk, men endte med å forandre hverdagen til svært mange mennesker. Fenomenet har et eget navn: serendipitet, det å oppdage noe verdifullt mens man leter etter noe annet.
De fem feilene: fra penicillin til Viagra
1. Penicillin (1928): Alexander Fleming glemte en petriskål med bakteriekulturer før han dro på ferie. Da han kom tilbake, var skålen forurenset av en muggsopp, Penicillium notatum. I stedet for å kaste den, la han merke til at området rundt soppen var fritt for bakterier. Oppdagelsen ga opphav til det første antibiotikumet (Science History Institute).
2. Mikrobølgeovn (1945): Percy Spencer arbeidet med radarteknologi for Raytheon under andre verdenskrig. Da han sto nær en aktiv magnetron, smeltet en sjokoladebar i lomma hans. Observasjonen fikk ham til å eksperimentere videre med popcorn og egg, og førte til oppfinnelsen av mikrobølgeovnen (History.com; National Inventors Hall of Fame).
3. Pacemaker (1958): Wilson Greatbatch skulle bygge et apparat for å ta opp hjertelyder, men grep feil elektronisk komponent fra en eske med deler. Kretsen han satte sammen ga fra seg elektriske pulser i samme rytme som et hjerteslag. To år senere ble den første implanterbare pacemakeren satt inn i et menneske (Lemelson-MIT).
4. Polyester (1941): Kjemikerne John Rex Whinfield og James Tennant Dickson ved Calico Printers' Association lette etter nye tekstilfibre, men endte opp med en polymer de ikke hadde forventet: polyetylentereftalat (PET), senere kjent som Terylene (Science Museum Group).
5. Viagra (1998): Pfizer testet virkestoffet sildenafil som en behandling mot forhøyet blodtrykk og angina. Det virket dårlig mot hjertesykdommen, men forsøkspersonene rapporterte en tydelig bivirkning. Sildenafil ble godkjent av det amerikanske legemiddelverket FDA 27. mars 1998 — under navnet Viagra (History.com).
Hva disse feilene lærer oss om vitenskapelig tenkning
Vitenskap handler ikke bare om å være strengt fokusert. En vanlig misforståelse er at man skal eliminere alle avvik og uforutsette resultater. Men det som ofte er avgjørende, er nysgjerrighet og viljen til å stoppe opp og undersøke det uventede. Fleming la merke til den bakteriefrie sonen rundt muggsoppen i stedet for å kaste petriskålen. Spencer fulgte nysgjerrigheten sin da sjokoladen smeltet i lomma. Greatbatch gjenkjente at den feilkoblede kretsen lignet et hjerteslag. Fellestrekket er ikke flaks alene, men at forskeren var oppmerksom nok til å legge merke til hva som faktisk skjedde.
Tidslinjen: fra 1928 til 1998
Sytti år skiller Flemings oppdagelse av penicillin i 1928 fra godkjenningen av Viagra i 1998, men mønsteret er det samme i alle de fem historiene: en uventet observasjon som noen valgte å undersøke i stedet for å ignorere. Wilson Greatbatchs feilkoblede krets fra 1958 endte som verdens første implanterbare pacemaker to år senere, i 1960 (Lemelson-MIT). Polyesteren Whinfield og Dickson oppdaget i 1941, brukes fortsatt i tekstiler og emballasje i dag (Science Museum Group).
Hva forskere mener med «serendipitet»
Fenomenet der forskere gjør verdifulle oppdagelser mens de leter etter noe helt annet, har et eget navn: serendipitet. Ifølge Det Norske Akademis ordbok betyr ordet «det tilfeldig å oppdage eller finne ut noe interessant, mens man leter etter noe annet», og begrepet brukes særlig om forskning (NAOB). Forskeren Pek van Andel har beskrevet det som at en vitenskapsperson uforvarende kommer over noe han eller hun ikke hadde forventet (Universitetsavisa, NTNU). De fem oppdagelsene i denne artikkelen er alle eksempler på nettopp dette: ingen av forskerne lette etter det de til slutt fant.
Når du selv gjør en feil — husk disse fem historiene
Hvis du har et barn som kommer hjem og forteller om en «feil» det gjorde på skolen, kan disse historiene vise at en feil ikke alltid er noe dårlig. Noen ganger er feilen springbrettet til noe større. De fem feilslutningene som endret verden, var ikke tragedier — de var muligheter, fordi menneskene bak dem var villige til å observere og undre seg. Når barnet ditt forteller om en feil, kan du spørre: «Hva la du merke til? Hva var uventet?» Kanskje sitter de på en liten bit av neste store oppdagelse. Eller så lærer de i det minste at vitenskap ofte er forvirrende, uforutsigbar — og fantastisk.
Emner
