Fibromyalgi: symptomer, diagnose, trening og hjelp i hverdagen

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er langvarige og utbredte smerter i kroppen, ofte i kombinasjon med andre plager som konsentrasjonsvansker, søvnvansker, hodepine, depressive symptomer og irritabel tarm, forklarer Helsenorge. Smertene sitter i musklene og kan variere i styrke og flytte på seg mellom ulike deler av kroppen.

Tilstanden gir ikke betennelse eller skade i ledd eller muskler, skriver Helsenorge. Sykdommen skader heller ikke nervesystemet eller indre organer, slik for eksempel leddgikt kan gjøre, ifølge Store medisinske leksikon. For mange er det en lettelse å vite at fibromyalgi ikke er farlig i seg selv, påpeker Helsenorge.

Fibromyalgi regnes ikke som en psykisk lidelse, selv om psykiske symptomer kan prege sykdomsbildet og mentale påkjenninger kan bidra til å utløse sykdommen hos personer som er disponert, opplyser Store medisinske leksikon. Smerte som oppstår uten klare funn av skade i vevet, kalles i fagmiljøet nociplastisk smerte, og fibromyalgi er et eksempel på dette, ifølge en faglig veileder på Helsebiblioteket.

Hvem får fibromyalgi?

Fibromyalgi rammer oftest personer mellom 20 og 60 år og er vanligere hos kvinner enn hos menn, mens tilstanden er sjelden hos barn, ifølge Helsenorge.

Anslagene for hvor mange som har fibromyalgi, varierer mellom kildene. En forskningsomtale fra Folkehelseinstituttet anslår forekomsten i befolkningen til under fem prosent, og ni av ti som får fibromyalgi, er kvinner, de fleste i alderen 40 til 60 år. Store medisinske leksikon oppgir at om lag 90 prosent av pasientene er kvinner, og at forekomsten blant kvinner er 5–10 prosent.

Fibromyalgi kan forekomme sammen med andre sykdommer som leddgikt, systemisk lupus erythematosus (SLE) og Sjøgrens syndrom, og den er observert hos barn og i alle folkegrupper, skriver Store medisinske leksikon. Langvarige smerter generelt er svært vanlig: rundt 1,5 millioner i Norge har smerter som har vart i tre måneder eller mer, og omtrent 80 prosent av disse kommer fra muskel- og skjelettsystemet, opplyser Helsenorge.

Hva skyldes fibromyalgi?

Årsaken til fibromyalgi er ikke fullt ut kjent, men flere forhold antas å ha betydning, blant annet psykiske og fysiske belastninger, skriver Helsenorge. Nervesystemet hos personer med fibromyalgi kan være mer følsomt for smerte, slik at smertesignaler oppleves sterkere enn normalt.

Personer med fibromyalgi kan ha feil i reguleringen av smerte, slik at smerte fra varme, elektrisk støt og trykk utløses lettere enn hos friske, forklarer Store medisinske leksikon. Det er også funnet endringer i hjernen, men det er uklart om de er årsak til eller følge av den langvarige smerten.

En arvelig disposisjon er mulig. Blant foreldre, søsken og barn av personer med fibromyalgi er det funnet lavere smertetoleranse og flere tilfeller av sykdommen, men forskningen spriker, og det er ikke sikkert at fibromyalgi er arvelig, ifølge Store medisinske leksikon. At flere i samme familie kan utvikle fibromyalgi, nevnes også av Helsenorge, og Folkehelseinstituttet beskriver årsaken som sammensatt, der biologiske, psykologiske og sosiale faktorer medvirker.

Symptomer

Det vanligste symptomet er utbredte, langvarige smerter i musklene, og smertene kan flytte på seg, variere i styrke og være ulike fra dag til dag, skriver Helsenorge. Mange opplever også tretthet eller utmattelse, søvnproblemer og en følelse av å ikke være uthvilt, konsentrasjons- og hukommelsesvansker og mageplager som diaré, forstoppelse, magesmerter og oppblåsthet. Mange har også angst- eller depresjonsplager.

Hos de fleste er plagene begrenset til å begynne med, men utvikler seg etter hvert, og typisk er smerter i muskler og senefester ved albuer, skuldre, nakke, bakhodet, mellom ribbena, i bekkenet og ved hofter og knær, forklarer Store medisinske leksikon. Smerten beskrives gjerne som nesten konstant, verkende eller brennende, og trykk på bestemte ømme punkter på begge sider av kroppen kan utløse en skjærende smerte som brer seg utover.

Smertene er ofte plagsomme om natten fordi det kan være vanskelig å finne en god hvilestilling, og hyppig oppvåkning og lite dyp søvn kan gi søvnmangel, som sammen med smertene kan bidra til hodepine og konsentrasjonsvansker, opplyser Store medisinske leksikon. Mange er ømfintlige for kulde, sterkt lys og støy, og både fysisk belastning og stress gir ofte mer plager. Symptomene forverres ofte av stress, påpeker også Folkehelseinstituttet.

Slik stilles diagnosen

Legen stiller diagnosen ut fra symptomene dine og ved å utelukke andre tilstander som kan gi lignende plager, opplyser Helsenorge. Fibromyalgi er altså en utelukkelsesdiagnose, og tradisjonell medisinsk utredning bør være gjennomført før diagnosen settes, ifølge Helsedirektoratets sykmelderveileder.

Diagnosen bygger på en kombinasjon av symptomer og funn ved undersøkelsen, og legen må utelukke andre årsaker til smertene, blant annet infeksjoner, leddbetennelse og andre revmatiske sykdommer og nervesykdommer, forklarer Store medisinske leksikon. Laboratorieprøver er normale ved fibromyalgi, og bildeundersøkelser og vevsprøver viser heller ikke spesielle forandringer.

Vanligvis kan allmennlegen stille en sikker diagnose, og det er sjeldnere nødvendig med en avklaring hos revmatolog, opplyser Store medisinske leksikon. Mange har langvarige smerter uten at det går an å finne en eksakt årsak, men det betyr ikke at smertene er mindre reelle, understreker Helsenorge.

Trening og fysisk aktivitet

Regelmessig og tilpasset aktivitet er et av de viktigste tiltakene og kan gi mindre smerter over tid, skriver Helsenorge. Mange unngår aktivitet som gjør vondt, men rådet er å starte forsiktig og øke gradvis, og mange kan ha nytte av veiledning fra fysioterapeut.

En Cochrane-oversikt fra 2017, omtalt av Folkehelseinstituttet, fant at utholdenhetstrening som gåing, sykling, løping og lavintensiv aerobic trolig gir bedre helserelatert livskvalitet, og muligens noe mindre smerte og stivhet og bedre fysisk funksjon. Treningen så derimot ut til å ha liten eller ingen effekt på utmattelse, og tilliten til resultatene ble vurdert som middels og lav.

Oversikten bygde på 13 randomiserte studier med til sammen 839 deltakere, de fleste kvinner, og øktene varte fra 20 minutter til en time tre ganger i uken i seks til 24 uker, ifølge Folkehelseinstituttet. Intensiteten varierte mye, fra veldig lav til høy eller selvvalgt.

Kondisjonstrening er gunstig, men den må være individuelt tilpasset, skriver Store medisinske leksikon. Engstelse for anstrengelse kan føre til inaktivitet og dermed mer smerte, og det er ikke farlig å belaste utover smertegrensen, men belastningen bør trappes opp i takt med plagene, opplyser Helsedirektoratets sykmelderveileder. Øker smerten ved aktivitet, er rådet fra Helsenorge å vente til smerten har gått ned til normalnivået ditt før du er fysisk aktiv igjen.

Søvn, avspenning og mestring

Bedre søvn kan gjøre det lettere å håndtere smerter, og regelmessige leggetider og mindre skjermbruk, koffein og alkohol om kvelden kan gi bedre søvnkvalitet, skriver Helsenorge. Samtalebehandling, som kognitiv atferdsterapi, kan gi bedre mestring av smerter og hverdagsplager.

God kunnskap om tilstanden er en viktig del av behandlingen, fordi bekymring og stress i seg selv kan forsterke smerteopplevelsen, ifølge Helsenorge. Det finnes et gratis nettkurs om hvordan du kan redusere plagene og få bedre livskvalitet i hverdagen med fibromyalgi.

Søvnproblemer, depresjon, uro og grubling, ensomhet, utmattelse og dårlig fysisk form er blant forholdene som kan forsterke langvarige smerter, opplyser Helsenorge. Avspenning kan hjelpe, og det viktigste er ikke hvilken metode du bruker, men at du oppnår en viss følelse av ro og kontroll. Øv gjerne når du er minst plaget, slik at du kan bruke teknikken når plagene blir sterkere.

Varmepakninger eller kalde omslag kan lindre smerte, og som hovedregel er varme lindrende for muskelsmerter, skriver Helsenorge. Når du konsentrerer deg om noe som engasjerer, som å lese, høre på musikk eller gå en tur, demper hjernen smertene for en periode.

Legemidler har begrenset effekt

Vanlige smertestillende medisiner har ofte begrenset effekt ved fibromyalgi, skriver Helsenorge. Enkelte legemidler kan vurderes, men effekten varierer og bivirkninger kan forekomme, så valget bør tas sammen med legen.

Legemidler har generelt skuffende liten effekt ved fibromyalgi, og betennelsesdempende smertestillende har ingen dokumentert effekt, ifølge Store medisinske leksikon. Det er viktig å unngå jevnlig bruk av potensielt vanedannende medisiner og rusmidler, fordi det over et langt sykdomsforløp kan svekke helsen ytterligere.

Smertestillende legemidler har ofte dårlig effekt på langvarige smerter og kan gi alvorlige bivirkninger, og sterke smertestillende som kodein, oksykodon og tramadol kan gi avhengighet, advarer Helsenorge. Hovedregelen er at opioider ikke anbefales ved langvarig smerte som ikke skyldes aktiv kreftsykdom, ifølge en faglig veileder på Helsebiblioteket.

Arbeid og sykmelding

Fibromyalgi varer vanligvis i mange år, og arbeidsevnen påvirkes ofte betydelig, slik at sykdommen kan bidra til arbeidsuførhet, skriver Store medisinske leksikon. Samtidig er et aktivitetsnivå som gjør arbeid mulig å forvente, selv om full smertelindring eller fullt gjenvunnet funksjon ikke alltid er det, opplyser Helsedirektoratets sykmelderveileder.

Sykmelding er vanligvis ikke hensiktsmessig ved fibromyalgi, men alle tilfeller må vurderes individuelt, og fysisk aktivitet og mestring gjennom tilknytning til arbeidsplassen bør støttes så langt det er mulig, ifølge Helsedirektoratet. Det kan kreve tilpasning av arbeidet, og avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og brukes som et første tiltak i stedet for vanlig sykmelding.

Kortvarig sykmelding eller egenmelding i inntil 1–2 uker kan være en nødvendig tilpasning i perioder med mye smerter og nedsatt funksjon, og veilederen råder legen til å velge gradert sykmelding med et klart mål for når den skal avsluttes, opplyser Helsedirektoratet. Full sykmelding bør være kortvarig, mens gradert sykmelding gir tid til behandling og opptrening, og i noen tilfeller kan målet være en varig reduksjon av arbeidet.

Trengs det sykmelding i mer enn 4 uker, bør legen vurdere tilstanden og situasjonen på nytt, og samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og Nav er særlig viktig ved lange forløp, ifølge Helsedirektoratet. Legen bør da også vurdere henvisning til et tverrfaglig arbeidsrettet rehabiliteringsprogram. Du kan også få endrede arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiveren din.

Fastlege, smerteklinikk og rettigheter

Langvarige, utbredte muskelsmerter i mer enn 3 måneder uten leddhevelser eller tegn på betennelse, for eksempel fibromyalgi, regnes som et allmennmedisinsk ansvarsområde og gir generelt ikke rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, opplyser Helsedirektoratets prioriteringsveileder. Begrunnelsen er at helsehjelpen der bare under tvil anses å være nyttig og ikke anses som kostnadseffektiv, men forhold som tyder på betennelse, som hovne ledd, kan endre vurderingen.

Har du allerede vært utredet i spesialisthelsetjenesten og smertetilstanden fortsatt er uavklart, er den veiledende fristen 26 uker, ifølge prioriteringsveilederen for smertetilstander. Fristen gjelder altså pasienter som allerede er utredet der, ikke alle med fibromyalgi.

Er du over 18 år og har hatt sammensatte og komplekse smerter i mer enn seks måneder, finnes det et nasjonalt tilbud for langvarige smerter, uansett om årsaken er kjent, opplyser Helsenorge. Tilbudet starter hos fastlegen, og hvis det dere prøver først ikke virker, kan fastlegen henvise deg til en tverrfaglig smerteklinikk med et team som ofte består av lege, fysioterapeut og psykolog. Planen som lages på smerteklinikken, evalueres i et nytt felles møte innen 6 måneder etter at den er lagt, opplyser Helsedirektoratet.

Undersøkelser har vist nytte av tverrfaglig rehabilitering ved opptreningsinstitusjon, der behandlingen kan bestå av trening, avspenning, smertemestring og gruppesamtaler, skriver Store medisinske leksikon. Smerteklinikker bør tilby utredning og behandling som ivaretar fysiske, psykiske og sosiale sider, ifølge Helsedirektoratets veileder for smerteklinikker.

Hvordan går det på lang sikt?

Fibromyalgi varer ofte over mange år, og mange opplever både gode og dårlige perioder der symptomene varierer, skriver Helsenorge. Noen får gradvis mindre smerter.

Det er ikke påvist generelt økt dødelighet ved fibromyalgi, opplyser Store medisinske leksikon. Behandlingen er krevende og avhenger i stor grad av motivasjon og samarbeid mellom pasient og behandler.

Tilstanden er ofte langvarig, men med variable symptomer, og full smertelindring er ofte ikke å forvente, skriver Helsedirektoratets sykmelderveileder. Allsidig aktivitet og belastning er likevel viktig for å holde på muskelkraft og funksjon.

Det finnes ingen spesifikk kur, men hensikten med behandlingen er å dempe symptomene, ifølge Folkehelseinstituttet. Målet er å redusere smerter, bedre funksjon og livskvalitet og gjøre hverdagen lettere å mestre, skriver Helsenorge.

Sjekkliste

Fibromyalgi er langvarig, men ikke farlig, og mye av det som hjelper, kan du gjøre selv i samarbeid med fastlegen. Listen under oppsummerer de viktigste rådene fra helsemyndighetene og fagmiljøet.

• La fastlegen utelukke andre årsaker før diagnosen settes
• Start forsiktig med fysisk aktivitet og øk gradvis
• Prøv utholdenhetstrening som gåing, sykling eller lavintensiv aerobic
• Ha faste leggetider og begrens skjerm, koffein og alkohol om kvelden
• Øv på avspenning når du er minst plaget
• Unngå jevnlig bruk av vanedannende medisiner
• Snakk med arbeidsgiveren om tilrettelegging av arbeidet
• Spør fastlegen om det nasjonale tilbudet ved langvarige smerter