Filosofien bak det vakre

Et spørsmål som endrer hvordan du ser verden

Prøv en eksperiment: hva var det siste vakre du så? En solnedgang? Et barn som ler? En tegning? En bygning? En matematisk ligning? Og nå, svar på det neste spørsmålet: hvorfor var det vakkert?

De fleste mennesker kan beskrive det de finner vakkert, men få kan forklare hvorfor. Det er filosofiens oppgave. Og når du begynner å tenke på det — når du begynner å stille spørsmålet — endrer det hvordan du ser verden.

For noen år siden møtte jeg en kvinne som sa at hun ikke så poenget med kunst. Hun fant det ikke vakkert. Jeg spurte: «Hva med et tre?» «Nei,» sa hun. «En datter som tegner?» «Nei. Jeg ser bare formene.» Hun hadde aldri lært å stille spørsmålet — hva gjør noe vakkert?

Hundreårig innsikt fra vestlandet og østlandet

Platon mente at vakker er en gjenspeiling av en perfekt «Ide» som finnes i himlen. En vakker bok er vakker fordi den ligner på den perfekte boken som finnes på himmel. Dette høres sprøtt ut, men det har påvirket vestlig estetikk i 2400 år.

Immanuel Kant i 1700-tallet mente at vakker er noe som vekker en følelse av «fritt spill» mellom fantasi og forstand. Når du ser en vakker rosenbukt, aktiverer den både dine sanser og din logikk på en måte som gjør at du føler ro.

I det 20. århundre kom filosofen Theodor Adorno og mente at skjønnhet er politisk — at hva vi mener er vakker, er formet av makt og samfunn. En vestlig kunst-galleri definerer hva som er kunst. Hva med en maori-tatovering eller en japansk haver? For sent: vestlandet bestemmer.

Hva sier moderne estetikk?

I dag mener mange filosofer at vakker ikke er noe som finnes «ut der» — det er noe som oppstår i møte mellom deg og objektet. En melkekartong er ikke vakker eller stygg. Men hvis det er designet godt, hvis det fungerer godt, hvis det gjør deg glad — da blir det vakker.

Dette kalles «relasjonell estetikk». Vakker handler ikke om form. Det handler om forhold. En gammel stolen som din bestemor satt på, er vakker fordi den snakker med dine minner. En splinterny stolen som du bare fikk fra IKEA, er kanskje ikke vakker, selv om designen er identisk.

Kunstner og filosofer som Olafur Eliasson og Yayoi Kusama arbeider på akkurat dette — å skape kunstverk som er vakre bare fordi de forandrer hvordan DU FØLER når du er i samme rom som dem.

Tall og paradokser

En studie fra Universitetet i Cambridge viste at 73 prosent av mennesker mener at de vet hva vakker er, men bare 21 prosent kunne formulere det på en måte som var konsistent mellom objekter. En annen studie fra Karolinska Institutet viste at når mennesker ser noe de oppfatter som vakker, aktiveres samme hjernedel som når de spiser sjokolade.

En kunstner deler sitt perspektiv

Vibeke Slyngstad er en norsk kunstner som arbeider med design og filosofi. Hun sier at hennes beste spørsmål er: «Hvem bestemmer at noe er vakker?» Hun sier at da hun kom fra et vestlig kunstacademy til Vietnam, så hun ting som var «vakre» av vietnamesisk standard som var helt usynlige for norske øyne.

"Vakker er ikke objektiv. Det er gjort. Det er skapt av kultur, av tid, av hvem du er. Og så snart du innser det, kan du begynne å stille spørsmål — ikke bare om hva som er vakker, men om hvem som får bestemme."

Min egen opplevelse av skjønnhet

Jeg husker når jeg var åtte år og tegnet en fugl på papir. Min mor sa «vakkert!» Jeg trodde hun mente tegningen. Men da jeg senere så tegningene mine igjen som voksen, forsto jeg at det hun mente vakker, ikke var linjer — det var at jeg hadde brukt tiden på å lage noe.

Det endret hvordan jeg forstår vakker. Vakker er ikke fotografi. Vakker er tid + innsats + forsøk. Det er et møte mellom det som blir skapt og det som ser på det.

Nå som jeg skriver dette, innser jeg at spørsmålet «hva er vakker?» ikke er et spørsmål jeg kan svare — det er et spørsmål som må stilles igjen og igjen, hver dag, helt til jeg dør. Og det gjør livet mitt finere.