Fjellbaner i Norge — ruter og praktisk info

Norske fjellbaner: kjør mellom skyene

Toget snor seg gjennom bergpartier og høye fjell. Fjellbanene i Norge er ikke bare transport — de er opplevelser som gir deg utsikter få andre reiser kan by på. Om du er på familieferie, fotografering eller bare vil oppleve fjellet fra togvinduet, finnes det ruter som passer.

Bergensbanen, Flåmsbana og Dovrebanen er blant de best kjente fjellbanene. Flåmsbana går fra Myrdal ned til Flåm, og Dovrebanen binder sammen Eidsvoll og Trondheim. Disse rutene er resultatet av mange tiårs jernbanehistorie, og de er fortsatt i drift i dag.

Her får du historien om hvordan banene ble bygget, praktisk informasjon om klima og sikkerhet, og tips for å få mest mulig ut av turen.

Bergenbanen: over fjellet mellom Oslo og Bergen

Bergensbanen regnes som en av de mest imponerende jernbanene i Norge. Fra Bergen i vest går den til Oslo, og på veien ligger Finse stasjon 1222 meter over havet ifølge Store norske leksikon. Det høyeste punktet på banen er 1237 meter inne i Finsetunnelen, som ble åpnet i 1993 ifølge Store norske leksikon.

Banen har bortimot 200 tunneler ifølge Store norske leksikon. De lengste er Finsetunnelen med 10 300 meter, Trollkona med 8043 meter og Ulriken med 7670 meter ifølge Store norske leksikon. Den mest kjente er Gravehalsen tunnel ved Myrdal, ferdig i 1908 ifølge Store norske leksikon.

Forslaget om Bergensbanen ble første gang fremsatt i 1871 av forstmester Hans Andreas Tanberg Gløersen ifølge Store norske leksikon. Stortinget besluttet i 1894 at banen skulle føres østover fra Voss ifølge Store norske leksikon. Strekningen Voss–Gulsvik åpnet i 1908, og året etter fulgte Gulsvik–Hønefoss og Roa–Hønefoss ifølge Store norske leksikon.

Høyfjellstrekningen fra Ustaoset til Myrdal er værutsatt på vinteren. Store deler er dekket til med snøoverbygg, og snørydding gjennomføres med roterende ploger ifølge Store norske leksikon.

Flåmsbana: bratt sidebane fra Myrdal

Flåmsbana går fra Myrdal til Flåm. Banen er en sidebane til Bergensbanen, åpnet i 1940 og har 11 stasjoner ifølge Wikipedia.

Høydeforskjellen fra høyeste til laveste punkt er 865,5 meter, og største stigning er 55,6 promille ifølge Wikipedia. Omtrent 80 prosent av strekningen har en stigning på 55 promille ifølge Wikipedia. Ifølge Store norske leksikon er dette den sterkeste stigningen i det norske jernbanenettet. Flåmsbana er den nest bratteste normalsporede adhesjonsbanen i Europa, etter Hunsrückbanen i Tyskland, ifølge Wikipedia.

Anleggsarbeidene startet i 1923 og pågikk frem til 1947 ifølge Wikipedia. Arbeidsstyrken var på det meste opp i 300 ifølge Wikipedia.

For familier er banen et populært utfluktsmål på grunn av den korte og dramatiske reisen nedover dalen.

Hva gjør fjellbaner så vanskelige å bygge og vedlikeholde?

For å forstå hvorfor norske fjellbaner er spesielle, er det verdt å merke seg stigningstallene. Største stigning på en hovedstrekning i Norge er 25 promille, det vil si 25 meter stigning per kilometer ifølge Store norske leksikon. Flåmsbana har den sterkeste stigningen med 55 promille ifølge Store norske leksikon.

Bane NOR ble opprettet i 2017 og har ansvar for drift og vedlikehold av det norske jernbanenettet ifølge Store norske leksikon. Vedlikeholdet pågår hele året, og på vinteren brukes snøoverbygg og roterende ploger på Bergensbanen ifølge Store norske leksikon.

Snø, is og vind setter spor og signalanlegg på prøve. Arbeidet krever planmessig inspeksjon av tunneler og bruer for å sikre at trafikken kan gå trygt.

Tal som forteller historien

Norges jernbanenett er på 4208 kilometer (2017), og 2459 kilometer er elektrifisert ifølge Store norske leksikon. Dovrebanen er 553 kilometer lang og ble fullstendig elektrifisert i 1970 ifølge Store norske leksikon.

Fra drøm til virkelighet: byggingen av fjellbanene

På Dovrebanen ble strekningen Hamar–Tretten åpnet i 1894 og Tretten–Otta i 1896 ifølge Store norske leksikon. Hele banen over Dovre til Trondheim stod ferdig da Dovrebanen ble åpnet i 1921 ifølge Store norske leksikon.

De opprinnelige stasjonsbygningene på Bergensbanen fra Roa til Voss ble tegnet ved Paul Due sitt arkitektkontor ifølge Store norske leksikon. På Dovrebanen ble stasjonsbygningene fra Sel og over Dovrefjell oppført etter to arkitektkonkurranser i 1911 og 1912 ifølge Store norske leksikon. Vinnerne ble Arnstein Arneberg og Erik Glosimodt, og bygningene ble utført i nasjonal nybarokk ifølge Store norske leksikon.

Vedlikehold og sikkerhet på fjellbanene

Bane NOR har ansvar for drift og vedlikehold av det norske jernbanenettet, og skal sikre at infrastrukturen holder mål. Selskapet ble opprettet i 2017 som etterfølger av Jernbaneverket ifølge Store norske leksikon, og eies av staten ved Samferdselsdepartementet.

Riksrevisjonen fant i 2020 at punktligheten i togtrafikken ikke hadde økt etter at Bane NOR ble etablert ifølge Store norske leksikon. Dette viser at drift over fjellet fortsatt byr på utfordringer.

For å takle vær og vind på høyfjellet brukes det snøoverbygg og roterende ploger på Bergensbanen ifølge Store norske leksikon. Tunnelene og bruer må inspiseres jevnlig for å sikre at trafikken går trygt.

Opplevelser fra fjellbanene

Togpersonalet og reisende forteller gjerne om de sterke inntrykkene fra fjellbanene. Utsikten over vidda, dalen og fjellene gjør turen til noe mer enn en vanlig transportetappe.

Ting du bør ha med deg og vite før du reiser

Å reise på en norsk fjellbane er ikke som en vanlig bytur. Her er du på en jernbane som går gjennom krevende landskap, og det er lurt å være forberedt.

• Varme klær uansett årstid: Fjellet kan være betydelig kaldere enn dalen. Ta med vindjakke og ullgenser.
• Mobil-lader eller powerbank: Batteriet går fort tomt når du tar bilder og bruker telefonen underveis.
• Kamera eller smarttelefon: Du vil få mange fotomotiver underveis.
• Mat og drikke: Ta med snacks og termos, særlig på lengre strekninger.
• Underholdning som ikke trenger internett: E-bok eller tegnebok holder barna sysselsatt hvis det blir lite nett.
• Legitimasjon: Ha med deg ID til billettkontrollen.
• Sovepute hvis du tar nattog: En egen pute gjør natten mer behagelig.

Slik blir fjellbaneturen en opplevelse hele familien husker

Små barn kan synes toget er kjedelig i lengden. Planlegg derfor kortere etapper med pauser underveis. Den monotone bevegelsen kan også gjøre at barna sovner.

Barn i skolealder blir ofte fascinert av fjellandskapet og tunnelene. De stiller gjerne spørsmål om hvordan banen er bygget, og det kan være lurt å forberede seg på enkle svar om sikkerhet og teknikk.

Tenåringer setter ofte pris på muligheten til å dokumentere turen og nyte utsikten alene eller med venner. Gi dem gjerne ansvar for kameraet eller reiseplanleggingen.

Investeringer som skal sikre fjellbanene

Jernbanen i Norge gjennomgår stadig oppgraderinger. På Dovrebanen er det under utbygging til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Lillehammer ifølge Store norske leksikon.

En del av den nye dobbeltsporstrekningen nord for Minnesund ble tatt i bruk i 2015–2023, og det er planlagt fortsatt utbygging mot Lillehammer etter 2025 ifølge Store norske leksikon.

Rieberplanen fra 1955 la fram planer om forkortelse og elektrifisering av Bergensbanen ifølge Store norske leksikon.

Alt vedlikehold må gjøres mens togene fortsatt går. Det krever nøye planlegging og nattarbeid for å unngå å stenge banene.

Økonomi: Hva koster det å dra?

En togreise over fjellet er som regel rimeligere enn å kjøre selv når du tar med bensin, parkering og slitasje. Billettprisene varierer etter strekning, tidspunkt og hvor tidlig du bestiller. Sjekk priser og tilbud hos togselskapene.

Reisende om fjellbanene

Mange turister forteller at fjellbane-reiser skiller seg ut fra andre transportformer. Kombinasjonen av komfort, utsikt og tid til å slappe av gjør turen uforglemmelig.

Hvorfor toget er den miljøvennligste måten å krysse fjellene på

Jernbane er et av de mest miljøvennlige transportalternativene. De siste tiårene har det igjen blitt fokus på jernbanen, med oppgradering og utvidelse av banenettene, og miljøgevinster er en viktig del av vurderingen ifølge Store norske leksikon.

I Norge er 2459 kilometer av jernbanenettet elektrifisert ifølge Store norske leksikon, noe som reduserer utslippene sammenlignet med diesel og privatbiler. Når du tar toget over fjellet, reiser du med et felles transportmiddel som bruker mindre energi per person enn bil og fly.

Valg av tog fremfor bil bidrar til mindre trafikk og lavere utslipp i sårbare fjellområder.

Slik booker du din første fjellbane-opplevelse

Har du lyst til å prøve en fjellbane? Her er noen enkle steg for å komme i gang:

Velg først hvilken rute du vil reise. Bergenbanen går mellom Bergen og Oslo, og Flåmsbana går mellom Myrdal og Flåm. Dovrebanen binder sammen Eidsvoll og Trondheim ifølge Store norske leksikon.

Sjekk værmeldingen for høyfjellet før du reiser. Ved ekstremvær kan det oppstå forsinkelser, men togene er bygget for å tåle norske værforhold.

Bestill billett i god tid hvis du reiser i høysesongen. Vurder også å kombinere togturen med overnatting underveis, for eksempel ved Finse, Geilo eller på Dovrefjell.

Legg igjen stresset hjemme. Togturen over fjellet er en sjelden anledning til å koble av og nyte utsikten.

Fjellbanene venter på deg

Norske fjellbaner er mer enn transport — de er en del av landets historie. Fra togføreren som kjenner hver kurve, til arbeiderne som rydder snø for at toget skal komme fram, er hver reise en del av en lang tradisjon.

Det er på tide å finne fram kofferten og oppleve fjellene fra togvinduet.