Fjellbaner i Norge — de viktigste rutene og praktisk info

Norske fjellbaner: kjør mellom skyene

Toget snor seg gjennom bergpartier, snø-hvite sletter strekker seg til horisonten, og plutselig er du høyere enn de fleste norske fjell. Fjellbanene våre er ikke bare transporter — de er opplevelser som knytter Nord og Sør sammen og gir deg utsikter som få mennesker får se i sitt liv. Om du er en familie på sommertur, en fotograf på jakt etter det perfekte motivet eller en jernbane-entusiast, har Norge fire jernbanelinjer som taler til drømmene dine og åpner verden på en helt unik måte.

Fra Bergenbanen som topper Finse på 1.222 meter over havet til Flåmbanen som stuper ned fra fjellplateauet i en serie svingkurver, er disse rutene århundredgamle tekniske under som fortsatt fungerer like godt i dag. Snø, is og ekstremvær har ikke stoppet togene — de har gjort dem hardere, smartere og sterkere. Her er hva du trenger å vite for å planlegge din egen eventyr langs Norges villeste skinner.

Artikkelen tar deg fra historien om hvordan dette ble bygget med sprengstoff og menneskelig vilje, via praktisk informasjon om billett, klima og sikkerhet, til konkrete tips for å få mest mulig ut av turen med familien din. Du kommer til å forstå hvorfor disse togrutene tiltrekker seg folk fra hele verden.

Bergenbanen: Europas mest spektakulære togtrasé

Bergenbanen regnes blant jernbane-eksperter som en av Europas mest imponerende normalspor-jernbaner, og ikke uten grunn. Fra Bergen i vest snor denne 470 kilometer lange linjen seg gjennom fem fylker helt til Oslo, og på veien stiger den til 1.222 meter over havet ved Finse stasjon. Det som gjør denne ruten særlig fenomenal er at den ikke bruker tunneltrikk for å komme seg over fjellene — den går på bruene og dammene, på hengende strekninger hvor toget bokstavelig talt er opphengt over tomrommet langt under seg.

Når toget kommer ut fra Myrdal stasjon og følger Flåmdalen, eller når det stopper ved Finse i snøen mens sommergrastene blomstrer i dalen under, forstår du hvorfor denne linjen tiltrekker seg en halv million passasjerer hvert år. Toget krysser 306 bruer og går gjennom 183 tunneler — hver bro bygget med hånd, hver tunnel sprengt fra fjellet med nøyaktighet før dynamitt ble oppfunnet som vi kjenner det i dag.

Reisen fra Bergen til Oslo på dagtog tar syv timer og gjennomkrysser tre ulike klimaer — kystlandet med fuktigheten fra Atlanteren, fjellplatået med sitt isolerte stille, og østlandet med sine grønne jorder — på en måte som gjør at du forstår norsk geografi på et helt nytt nivå. Om du velger nattog har du sovekupé med praktiske sengetøy og vask, eller sittekareter for dem som liker å se ut i mørket.

Flåmbanen — det korteste og stilleste jernbane-eventyr

Mens Bergenbanen er jernbanehistoriens storslåtte symfoni, er Flåmbanen dens haiku. På bare 20 kilometer og en time klarer denne linjen å levere fjellopplevelse som gjør passasjerer stille sitter med åpen munn hele veien. Fra Myrdal på 865 meter stiger toget ned gjennom 20 tunneler og over 17 bruer før det når Flåm på havnivå — et fall på 865 meter på forbløffende kort strekning, som om dalen åpner seg under deg.

Flåmbanen er dårlig for mennesker som liker stille: toget bremser ned med hydrauliske bremser som skaper et konstant, berøligende «sssssch»-lyd mens det kryper ned fjellsiden. Det høres ut som toget klør seg selv, eller som noen som blåser sakte på en harmonikabok. Mange passasjerer sover faktisk gjennom deler av turen fordi det er så mørkt i tunnelene og så rolig ellers — og så våkner de plutselig i full sollys over 500 meters djup over dalen.

For familier er Flåmbanen perfekt fordi den er kort nok til at selv små barn ikke blir rastløse, og dramatisk nok til at selv de mest skeptiske finner den interessant. Toget drar fra Myrdal flere ganger daglig både sommeren og resten av året, og billetter kan reserveres på forhånd eller kjøpes på stasjonen. Det er vanligvis ledig plass selv i høysesongen — denne hemmeligheten har ikke bredt seg langt til internasjonale turister.

Hva gjør fjellbaner så vanskelige å bygge og vedlikeholde?

For å forstå hvorfor norske fjellbaner er så spesielle, må du vite at en normalbane-stigning på flatt land er rundt 2-3 prosent — altså 2-3 meter oppover per 100 meter horisontal strekning. Bergenbanen på sitt bratteste sted når 55 millimeter stigningen, noe som betyr at toget må klatres opp eller dras ned med en kraft som ville sendt mennesker som står på perrongen flyvende bakover. Dette krever både veldig sterke motorer og veldig gode bremser — og begge deler må fungere feilfritt i ekstremvær når det blåser og snør.

Snø og is er jernbanens største fiender når stigningstallet blir så høyt. På Finse stasjon faller det gjennomsnittlig 550 centimeter snø hvert år — det er mer enn på Nordpolen eller i de fleste alpebyer. Togene må først rydde banen slik at de selv kan kjøre gjennom snøen, og så må de gå fram og tilbake flere ganger for å tråkke ned snøen til is som hjulene kan få grep på. I årene før moderne ploge-kurver ble innført, måtte arbeidsfolk gå fram med spade og kuller hele veien, og tusenvis frøs ihjel.

Vedlikeholdet av en fjellbane koster enormt mye penger fordi vær og vind sliter på skinnene, tunnelene må inspiseres årlig for steinfall og sprekker, og bruer må byttes ut helt hvert 50-80 år. Norsk Bane holder åpent hele året fordi togtrafikken er for viktig til å stoppe — det betyr at arbeiderne må jobbe i 40-graders kulde, på steder hvor en feilsteg betyr døden, under konstant tidspresning.

Tal som forteller historien

Norske fjellbaner er byggeprojekter på kjempeskala. Her er tallene som gjør at du forstår hvorfor disse linjene fortsatt fascinerer jernbane-folk over hele verden hundre år etter åpningen.

Fra drøm til virkelighet: 16 år med sprengstoff og svedige menn

Da planleggingen av Bergenbanen startet i 1893, var det vanlig mening at det var umulig å bygge en jernbane som kunne både klatres over fjellene og tåle snø som det faller på høyfjellsplatået. Ingeniørene sa at stigningstallet ville være altfor bratt, at snøen ville lukke banen fire måneder i året, og at det ville bli utsatt for steinskred så ofte at mange mennesker ville dø. Både svensker og danske jernbane-sjefer sa det var fåfengt å tro man kunne gjøre det — det ville bare koste penger og menneskeliv.

Men i 1893 var det østlandet som trengte norsk elektrisk kraft, og vestlandet som hadde den — særlig Hardanger og Sogn med sine vannkraft-muligheter. Bergenbanen ble bygget ikke fordi det var mulig, men fordi det var økonomisk nødvendig. Arbeiderne hentet fra Øst-Europa, Tyskland og Danmark jobbet 14 timer daglig i løsarbeid, og tusenvis døde av overanstrengelse, snøblinhet og kulde som mennesker ikke tåler. Deres navn er ikke bevart i historien — bare deres graver ved sporene.

Når du sitter på toget på Finse og ser den frostklare utsikten, sitter du på toppen av menneskeofre som ikke ble hedret. Den siste delen av banen åpnet på sluttøren av 1909, og kongekaret var der med uniformer og taler. Ikke et ord ble sagt om de som døde for at kongen og kongehuset kunne kjøre over fjellene som om de var deres private park.

Hvordan sikrer vi at togene blir trygge og på time — selv i værste værforhold?

Et moderne tog som skal kjøre en fjellbane er ikke så veldig ulikt et romfartøy — det må kunne fungere under forhold som ville drepet mennesker på sekunder ute i det frie. Togene på Bergenbanen og Flåmbanen er utstyrt med redundante bremse-systemer, noe som betyr at hvis en bremse svikter, tar minst to andre over umiddelbart. Hvis alle tre bremse-systemene skulle svikter samtidig — noe som er statistisk mindre sannsynlig enn at en asteroid treffer Norge — har toget mekaniske noteninger som griper fast i skinnene som en klo.

Toget på Finse må kunne håndtere vind opp til 40 meter per sekund (144 kilometer i timen) uten at det tippes over eller mister grep på skinnene. Det må også kunne håndtere temperaturer som når ned til minus 30 grader, og snø som faller så tett at vinduet blir helt hvitt og ugjennomtrengelig. Med andre ord: togene på fjellbanene blir testet under forhold som virker hentet fra science fiction, men som er helt reelle på høyfjellet.

Vedlikeholdet gjøres på fabrikk hvert tredje år for hver togsetning, der elektriske systemer byttes helt ut, aksler kontrolleres med røntgen-utstyr, og bremsene testes under ekstremforhold. Om sommeren, når det er relativt godt vær på fjellet, kjører Bane NOR spesialiserte inspeksjonsbiler gjennom tunnelene for å finne sprekker i betong og vorne i steinmassen. Hvis de finner noe som kan falle, blaster de det bort eller sikrer det med netting — det er en prosess som aldri ender, fordi fjellsiden alltid beveger seg.

«Det nærmeste du kommer det virkelige eventyr på toget»

Togpersonalet og jernbane-eksperter forteller gjerne om hva som gjør fjellbane-reiser helt spesielle.

Fem ting du bør ha med deg og vite før du reiser

Å reise på en norsk fjellbane er ikke som å ta bussen til byen. Her er du på en jernbane som går gjennom et av verdens vanskeligste landskap, og det er lurt å være forberedt. Her er det viktigste du bør vite før du går om bord.

• Varme klær selv om det er juli: Fjellet er 15 grader kaldere enn dalen. Ta med vindjakke, ullgenser og kanskje hansker og troll.
• Mobil-lader eller powerbank: Det er over 20 timer på toget fra Bergen til Oslo. Batteriforbruk er enormt når du bruker kamera hele tiden.
• Kamera eller smarttelefon med god batteri: Du vil ta hundrevis av bilder. Batteriforbruk på høyden er større enn i byen.
• Matboks med snacks hjemmefra: Togrestauranten selger dyre smørbrød og kaffikopp. Ta med frukt, bløtkaker og termos.
• Underholdning som ikke trenger internett: Toget har lite wifi på de bratteste strekningene. E-bok, tegnebok eller blyant og papir holder barna sysselsatt.
• Pass eller legitimasjon: Du trenger det for billettkontrollen. Toget stopper på små stasjoner der de sjekker alle.
• Sovepute hvis du tar nattog: Sovekupé er liten. En tynn pute gjør søvnen langt bedre enn ingen.

Slik blir fjellbaneturen en opplevelse hele familien husker

Små barn på ett til tre år finner toget først og fremst kjedelig. De er vant til å bevege seg, og på toget er det ingenting å gjøre bortsett fra å peke på fjellene og si «Der er det bratt!» hver gang de ser en skråning. For dem er toget best som en etappe av en større tur — kjør fra Bergen sentrum til stasjonen, ta toget en eller to timer, og så av igjen for å se på noe annet. Med denne strategien blir det minst to timer med fred fordi barna sover av den monotone bevegelsen.

Barn fra fire til tolv år blir fascinert på helt alvor. De skjønner at toget er på utsiden av en stup, og det gjør opplevelsen dramatisk og spenning-fukt. De spør deg ting som «Hva hvis bremsen svikter?» og «Kan toget falle av skinnene?» Det er lurt å være ærlig: Ja, hvis alt svikter samtidig kan det skje, men sjansen er mindre enn at vi alle blir truffet av lynet på samme dag. De er også gamle nok til å ta ut kameraet og ta bilder og video som de vil huske i hele livet.

Tenåringer opplever togreisen som faktisk kul, spesielt hvis du lar dem styre selv: de kan bruke mobilen til å filme og legge ut på sosiale medier, de kan sette seg alene og være i fred, og de skjønner både teknologien og historien bak banen. En masse tenåringer gjør på Finse stasjon er å løpe ut på perrongen og ta selfier med toget og fjellene i bakgrunnen — det er risikabelt, men helt uimotståelig for dem.

Investeringer som skal sikre togene for de neste hundre årene

Norges regjering og Bane NOR investerer nå 20 milliarder kroner i løpet av de neste ti årene på å modernisere togtrafikken, og fjellbanene er prioritert helt øverst på listen. Det betyr at signalsystemene skal digitaliseres helt og holdent, at energiforsyningen skal elektrifiseres på alle strekninger, og at togene selv skal byttes ut med moderne materiell som både er raskere og bruker mindre energi enn dagens tog.

Bergenbanen skal få nye elektriske tog som kan gå 15-20 prosent fortere enn dagens tog, noe som betyr at en tur fra Bergen til Oslo kan kuttes ned fra 7 timer til drøye 6 timer. Flåmbanen skal få nye tog som både er mer komfortable og mer miljøvennlig, med større vinduer og bedre oppvarming. Disse nye togene blir designet med tanke på ekstrem fjellvær: de skal tåle enda sterkere vind, enda mer snø, og enda mer ekstrem varme eller kulde.

Alt dette skal gjøres mens toget fortsetter å kjøre mennesker og varer hver eneste dag hele året. Det er som å ombygge et hus mens mennesker fortsatt bor der — logistisk en alpestigning på egne bein. Arbeiderne må jobbe på natt når det ikke er togtransport, og må hele tiden passe på at de gamle systemene fortsetter å fungere mens de installerer de nye.

Økonomi: Hva koster det å dra?

En togreise over fjellet er billigere enn å kjøre selv hvis du regner inn bensin, slitasje, drivstoff og biler som må parkeres i sentrum. Her er den økonomiske realiteten for en Familie.

«Det er helt annet enn fly eller bil»

En vanlig turist forteller om hva som gjør fjellbane-reiser unike og uforglemmelige for hennes del.

Hvorfor toget er den miljøvennligste måten å krysse fjellene på

Et tog bruker rundt 2-3 liter diesel eller bensin per person på en 100-kilometer tur, selv med dagens eldre tog. En privatbil bruker 6-8 liter per person på samme distanse, selv med fire passasjerer inne. Et fly bruker 12-15 liter per person på samme strekning. Når du tar toget over fjellet i stedet for å kjøre eller fly, kuttet du CO2-utslippet ditt med minst 60 prosent — og du gjør det mens du leser, sover eller ser på film.

Norske fjellbaner er nå over 70 prosent elektrifisert, og målsettingen er å være 100 prosent fossilfritt innen 2030. Det betyr at når du tar Bergenbanen eller Flåmbanen, bruker du elektrisitet som er produsert fra norske vannkraftanlegg — helt karbon-fritt i oppstrøms-leddene. De dieseltoggene som fortsatt går på mindre linjer, skal byttes ut med hydrogen-tog eller rent elektriske tog før 2035.

Fra et miljøperspektiv er toget nesten det beste du kan gjøre: du sitter på en felles transport med hundrevis av andre, du bruker minimal energi per person, og du oppfordrer andre ved eksempel til å gjøre det samme. For hver togreise du tar, er det minst en bil mindre på veiene, mindre luftforurensning, og mindre CO2 i atmosfæren. Det er et konkret bidrag du kan gjøre en sommerdag ved å bare nyte utsikten.

Slik booker du din første fjellbane-opplevelse

Hvis du aldri har tatt tog over norske fjell, er nå tiden. Her er stegene du må gjøre fra i dag til toget drar og abentyreren begynner:

Steg 1: Gå til nsb.no eller bane.no og søk på ruten du vil kjøre. Bergenbanen drar fra Bergen stasjon til Oslo Sentralstasjon. Flåmbanen går fra Myrdal til Flåm eller omvendt. Du kan kjøpe billetter helt ned til dagen før reisen, men prisen er høyere.

Steg 2: Sjekk værmelding for området du skal gjennom på dager omkring reisen. Hvis det er ekstremvær, kan det bli forsinkelser, men tog går nesten alltid — det blir bare at det tar lenger tid. Hvis været er fantastisk, er det dagen du skal ta kameraet med og ta hundrevis av bilder.

Steg 3: Book både toget og overnattingen sammen hvis du skal gjøre det til en rundtur. Bergen har tusen hoteller, Flåm har mindre valg men vakker utsikt, og Finse har noen få gjestehus for folk som vil stå av toget midt på fjellet.

Steg 4: Si fra hjemme at du ikke er tilgjengelig under togturen. Toget har wifi ikke overalt, og det er fantastisk å være avkoblet i fem til syv timer når du er omgitt av mennesker. Det gjør opplevelsen langt bedre.

Når toget drar og du sitter der ved vinduet, og fjellene starter å rulle forbi i langsom film, skal du vite at du er på en av verdens store jernbane-reiser. Du er del av hundre år med historie, du kjører på skinner som ble lagt av mennesker som døde for å bygge dem, og du sitter høyere enn de fleste mennesker kommer på sitt hele liv. Det er verd en dag av roet din.

Fjellbanene venter på deg

Norske fjellbaner er ikke bare transport — de er tid stoppet, og mennesker som skal møte deg. Fra togføreren som kjenner hver kurve, til passasjeren som stiller seg opp for å se panoramaet, til arbeiderne som rydder snø for at toget skal komme fram. Hver reise er en forhistorie, og du er bare en del av den lange linjen av mennesker som har satt seg på disse setene og latt seg transformeres av fjellene.

Boken din er allerede skrevet. Nå er det bare å dra.