Forliksrådet: slik fungerer det, fra forliksklage til dom

Hva er forliksrådet?

Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker, en meklingsinstitusjon med begrenset myndighet til å avsi dom, og sivile rettstvister skal som hovedregel behandles der før de eventuelt kan gå videre til tingretten (regjeringens side om forliksrådet). Behandlingen skal legge til rette for at partene får løst saken enkelt, hurtig og billig, enten ved mekling eller ved dom, slik formålet er beskrevet i tvisteloven § 6-1.

Det skal være et forliksråd i hver kommune, med tre medlemmer og like mange varamedlemmer, og etter samme paragraf er namsfogden sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt (domstolloven § 27). Medlemmene er lekfolk som kommunestyret velger blant innbyggerne for fire år om gangen, og noen kommuner har felles forliksråd med en eller flere nabokommuner (regjeringens side om forliksrådet).

Statsforvalteren fører tilsyn med forliksrådene, og forliksrådet er både en meklingsinstitusjon og en domstol (politiets side om hva som skjer i forliksrådet). Både forlik og dom fra forliksrådet har rettsvirkning og kan tvangsfullbyrdes hos namsmannen hvis den andre parten ikke gjør opp for seg (regjeringens side om forliksrådet).

Hvilke saker behandler forliksrådet?

Utgangspunktet i tvisteloven § 6-2 er at forliksrådet kan behandle saker som kan reises ved stevning til tingretten etter reglene for allmennprosess eller småkravprosess, altså sivile tvister. Typiske eksempler er kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister og tvister i forretningsforhold (regjeringens side om forliksrådet).

Etter husleieloven § 12-5 kan forliksrådet ikke behandle tvister om leie av bolig, og når saken ellers måtte vært i forliksrådet, må den behandles av Husleietvistutvalget før den kan bringes inn for tingretten. Utvalget opplyser at høy saksmengde gjør at det kan ta omtrent 11 måneder før det starter behandlingen (Husleietvistutvalget). Etter arbeidsmiljøloven § 17-1 er det heller ikke mekling i forliksråd for krav som er gjenstand for forhandlinger etter § 17-3, og politiet nevner tvister om usaklig oppsigelse eller avskjed som eksempel på saker forliksrådet ikke behandler (politiets side om hva som skjer i forliksrådet).

Etter tvisteloven § 6-2 behandler forliksrådet heller ikke:

• Familiesaker, unntatt saker som bare gjelder deling av reisekostnader ved samvær
• Saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er rent privatrettslige
• Saker om patenter, kretsmønstre, planteforedlerretter, varemerker og design
• Saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik
• Saker avgjort av en nemnd når loven sier at vedtaket er bindende hvis det ikke bringes inn for domstolene, typisk saker fra Forbrukerklageutvalget (regjeringens side om forliksrådet)
• Andre saker der det står i lov at mekling i forliksrådet ikke skal skje

Når må saken innom forliksrådet før tingretten?

Før en sak om formuesverdier kan tas til behandling i tingretten, skal forliksrådet behandle den, så lenge saken ikke hører til unntakene i første ledd av tvisteloven § 6-2. Unntaket for advokatbistand krever at begge vilkårene er oppfylt, så en sak under 200 000 kroner, eller en sak der bare den ene parten har hatt advokat, må innom forliksrådet først, med mindre et av de andre unntakene gjelder (tvisteloven § 6-2).

Forliksrådet kan også hoppes over når tvisten allerede har vært gjennom en annen tvisteløsning, som utenrettslig mekling eller en offentlig godkjent klagenemnd, for eksempel Finansklagenemnda, opplyser regjeringens side om forliksrådet.

Kravet om behandling i forliksrådet først gjelder ikke når (tvisteloven § 6-2):

• Tvistesummen er minst 200 000 kroner, og begge parter har vært bistått av advokat
• Utenrettslig mekling etter tvisteloven kapittel 7 er gjennomført
• Tvisten er realitetsbehandlet i en klage- eller reklamasjonsnemnd etter samtykke fra den andre parten, eller i en nemnd som er offentlig godkjent etter en egen lovbestemmelse
• Det bringes inn et nytt krav eller en ny part i en sak som allerede går, etter reglene i §§ 15-1 til 15-3

Varsel først, så forliksklage

Før sak reises, skal du skriftlig varsle den du vil gå til sak mot, og varselet skal opplyse om kravet og grunnlaget for det og oppfordre motparten til å ta stilling (tvisteloven § 5-2). Overfor private parter skal varselet være på papir, med mindre annet er avtalt eller dere har en løpende forretningsforbindelse der skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk. Politiet ber deg skrive at det kan bli tatt ut sak for forliksrådet hvis motparten ikke gjør opp for seg, og et manglende varsel kan få betydning når forliksrådet tar stilling til sakskostnadene (politiets side om forliksklage).

Selve forliksklagen kan leveres skriftlig eller muntlig, og etter tvisteloven § 6-3 bør du legge ved kopi av dokumentene kravet bygger direkte på. Krever du erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven legges ved. Feil som kan rettes, skal du få rette før klagen eventuelt avvises.

Forliksklagen skal angi:

• Hvilket forliksråd den sendes til
• Navn og adresse på partene, og eventuelle stedfortredere og prosessfullmektiger
• Kravet du gjør gjeldende, og en påstand som bestemt angir resultatet du krever ved dom
• En begrunnelse med en konsentrert beskrivelse av de faktiske forholdene kravet direkte bygger på

Slik sender du forliksklagen

Du kan fylle ut og sende forliksklagen digitalt hvis du har motpartens fødselsnummer eller organisasjonsnummer, og du logger inn som part fra politiets side om forliksklage. Har du ikke fødselsnummeret, må klagen sendes per post, men det er ikke et krav å oppgi fødselsnummer i klagen. For virksomheter er det styreleder som kan bruke den digitale løsningen.

Vil du ikke sende digitalt, finnes politiets skjema for forliksklage på bokmål og nynorsk, og det sendes til forliksrådet som skal behandle saken, som regel forliksrådet i kommunen der motparten bor (politiets side om forliksklage). Det henger sammen med reglene om verneting: Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel, og virksomheter registrert i Foretaksregisteret har det der forretningskontoret ligger ifølge registreringen (tvisteloven § 4-4).

Det tar vanligvis minst fire uker før du får svar fra forliksrådet, og svaret er ofte en kopi av motpartens tilsvar, eller en fraværsdom hvis motparten ikke svarer (politiets side om forliksklage). Vil du melde fra om endringer, be om utsettelse av et møte eller trekke saken, kan du gjøre det digitalt under «Henvendelse på sak» for saker forliksrådet har mottatt etter 1. oktober 2019 (politiets side om forliksklage).

Hva koster det å gå til forliksrådet?

Behandlingen av en sak i forliksrådet koster 2 071 kroner i rettsgebyr, og det er du som klager som må betale (politiets side om forliksklage). Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten sender en faktura etter at saken er avsluttet, og vinner du, kan du kreve beløpet dekket av motparten.

Beløpet følger av rettsgebyrloven § 7, som setter gebyret til 1,54 ganger rettsgebyret, og rettsgebyret er 1 345 kroner fra 1. januar 2026 (Norges domstolers gebyroversikt). Satsen fastsettes i rettsgebyrforskriften § 2-1 og er de siste årene endret med virkning fra 1. januar, sist ved en forskrift fra desember 2025. Gebyret må betales selv om forliksklagen senere blir trukket eller avvist, men trekker du klagen før pålegg om tilsvar eller innkalling er sendt til motparten, påløper det ikke gebyr (rettsgebyrloven § 7).

Den som taper saken, blir som regel dømt til å betale sakens kostnader (regjeringens side om forliksrådet), men tvisteloven § 6-13 begrenser hva som kan kreves dekket i forliksrådet til disse postene:

• Gebyret for behandlingen i forliksrådet
• Reiseutgifter for parter med personlig møteplikt
• Inntil et halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt
• Inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage, tilsvar og annen saksforberedelse, men bare inntil et halvt rettsgebyr hvis klageren også krever dekket kostnader ved utenrettslig inndriving
• Et tillegg for merverdiavgift på de to foregående postene når saken ikke hovedsakelig gjelder virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig

Tilsvar: når du er klaget inn

Fremmer forliksrådet saken, blir klagen forkynt for motparten med pålegg om å gi tilsvar innen en frist som normalt settes til to uker (tvisteloven § 6-4). I tilsvaret skal du opplyse om du godtar eller bestrider kravet, og om du har innsigelser mot at forliksrådet behandler saken, og bestrider du kravet, bør du kort begrunne hvorfor.

Du kan svare digitalt ved å logge inn som motpart, eller fylle ut skjemaet som lå ved brevet og sende det i posten til forliksrådet (politiets side om tilsvar). Svaret kan ikke sendes på e-post eller faks, og det må være sendt senest den dagen fristen går ut. Vil du betale, må du kontakte kreditoren eller den som representerer kreditoren, for forliksrådet tar ikke imot betaling og kan ikke inngå nedbetalingsavtaler.

Kommer det ikke tilsvar i tide, og det ikke er grunn til å tro at du har gyldig fravær, avsies fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt, mens et tilsvar som godtar kravet, gir dom i samsvar med det (tvisteloven § 6-4). Når det ikke er tvil om avgjørelsen, kan forliksrådets leder avsi slike dommer alene (tvisteloven § 6-12).

Møteplikt, fravær og prosessfullmektig

Er motparten uenig, blir dere normalt kalt inn til et møte, som bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn, og nye dokumenter bør sendes til forliksrådet og motparten senest en uke før møtet (tvisteloven § 6-5). En part med alminnelig verneting i kommunen eller en nabokommune har plikt til å møte personlig, med mindre parten har gyldig fravær, og gjelder saken personlig drevet næringsvirksomhet, kan parten møte med en ansatt (tvisteloven § 6-6).

Sykdom eller noe utenfor din kontroll som gjør det umulig eller svært vanskelig å møte, kan være gyldig fravær, men du må varsle forliksrådet så tidlig som mulig og dokumentere grunnen (politiets side om hva som skjer i forliksrådet). Uteblir klageren uten gyldig grunn, blir saken avvist, men det hindrer ikke en ny forliksklage om samme krav, og uteblir motparten, avsies fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt (tvisteloven § 6-6).

En part uten personlig møteplikt kan møte ved en prosessfullmektig (tvisteloven § 6-6), som trenger en skriftlig fullmakt for den konkrete saken (politiets side om hva som skjer i forliksrådet). Vil en part møte med advokat, skal motparten og forliksrådet ha melding senest en uke før møtet (tvisteloven § 6-7). Som prosessfullmektig kan blant andre disse brukes:

• Advokat, autorisert advokatfullmektig eller jurist
• Inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken
• Ektefelle, samboer, søsken eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje
• Ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomheten saken gjelder
• En skikket, myndig person etter tillatelse fra forliksrådet
• Et medlem av utvalget av faste møtefullmektiger som kommunen oppnevner

Slik foregår møtet

Møtet i forliksrådet kalles et rettsmøte, og der møter partene og de tre rådsmedlemmene (politiets side om hva som skjer i forliksrådet). Lederen ber partene være ærlige når de forklarer seg, og gjør dem kjent med at falsk forklaring er straffbart. Klageren får ordet først og deretter motparten, før rådsmedlemmene prøver å hjelpe dere til å bli enige og foreslår løsninger dere kan vurdere.

Parter og vitner avgir ikke forsikring, men skal oppfordres til å forklare seg sannferdig, og forliksrådet kan ikke oppnevne sakkyndige eller pålegge noen å møte som vitne (tvisteloven § 6-8). Vil du føre vitner som møter frivillig, skal motparten og forliksrådet varsles senest en uke før møtet, og saken søkes ferdigbehandlet i første rettsmøte.

Møtene er i utgangspunktet offentlige, men har partene erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen holdes for lukkede dører hvis begge ber om det (regjeringens side om forliksrådet). En part kan kreve behandlingen innstilt når rettsmøtet ikke er avsluttet innen tre timer (tvisteloven § 6-11).

Forlik, dom eller innstilling

Blir dere enige, inngår dere et rettsforlik, som forliksrådet skriver ned og som både partene og rådsmedlemmene signerer, og et rettsforlik er rettskraftig fra det er underskrevet (politiets side om hva som skjer i forliksrådet).

Blir dere ikke enige, kan forliksrådet avsi dom hvis begge parter samtykker, og gjelder saken formuesverdier med tvistesum under 200 000 kroner, holder det at én av partene ber om det (tvisteloven § 6-10). Etter begjæring fra klageren kan forliksrådet også avsi dom når vilkårene for fraværsdom er oppfylt, eller når motparten i en sak om pengekrav bare viser til manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser. Dom krever uansett at medlemmene er enige om at grunnlaget er tilstrekkelig.

I saker med tvist skal dommen begrunnes, og den skal avsies innen én uke etter at saken er tatt opp til doms (tvisteloven § 6-12). Innstilling betyr at forliksrådet ikke tar stilling til kravet (politiets side om hva som skjer i forliksrådet), og etter tvisteloven § 6-11 innstilles saken etter forgjeves mekling når forliksrådet ikke vil avsi dom. Forliksrådet kan også innstille etter at tilsvar er mottatt, hvis det er lite sannsynlig at saken egner seg for videre behandling der, og en part kan kreve saken innstilt hvis den ikke er avsluttet innen tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt (tvisteloven § 6-11). En innstilt sak kan bare bringes inn for forliksrådet på nytt når det har gått ett år, når motparten har samtykket på forhånd, eller når en nemndbehandling som loven nevner, er avsluttet.

Fraværsdom, oppfriskning og veien til tingretten

Fraværsdom avsies etter begjæring fra saksøkeren, i forliksrådet klageren, hvis klageren kan få medhold fullt ut eller i det vesentlige, og dommen bygger på klagerens påstandsgrunnlag når det er gjort kjent for motparten og ikke framstår som åpenbart uriktig (tvisteloven § 16-10). Er du dømt ved fraværsdom, kan du kreve oppfriskning, altså ny behandling i forliksrådet, innen én måned (tvisteloven § 6-14). Oppfriskning kan bare kreves én gang i samme sak, og i stedet kan du ta ut stevning til tingretten. Begjæringen koster 672 kroner i rettsgebyr (politiets side om hva som skjer i forliksrådet).

Dommer fra forliksrådet kan overprøves ved søksmål for tingretten, og fristen for stevning er én måned fra dommen ble gjort kjent for partene (politiets side om hva som skjer i forliksrådet). Stevningen må opplyse at du ønsker overprøving av dommen og hva du mener er galt med den, og har du dom fra forliksrådet, kan du bruke forenklet stevning (Norges domstoler). Anke er bare tillatt over avgjørelser om sakskostnader, rettsgebyr eller salær, eller når en dom er endret i større utstrekning enn loven tillater (tvisteloven § 6-14).

Er saken innstilt, kan den bringes inn for tingretten ved stevning (regjeringens side om forliksrådet). En forliksklage avbryter foreldelse av kravet (foreldelsesloven § 15), og fører saken ikke til forlik eller realitetsavgjørelse, varer virkningen av avbruddet i ett år etter at saken er avsluttet, med mindre det skyldes forsettlige forhold hos fordringshaveren (foreldelsesloven § 22). Tvister under 250 000 kroner behandles som hovedregel etter småkravprosess i tingretten (tvisteloven § 10-1), og gebyret er 4 707 kroner, med fradrag når saken har vært i forliksrådet først (Norges domstolers gebyroversikt).

Når motparten ikke betaler: namsfogden

Dom, fraværsdom og rettsforlik fra forliksrådet kan tvangsfullbyrdes, fordi dom og rettsforlik for en norsk domstol er alminnelige tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1. Du kan tvangsfullbyrde kravet når tvangsgrunnlaget er forkynt og fristen for å oppfylle det er gått ut (politiets side om utlegg etter dom).

Er det mindre enn ett år siden oppfyllelsesfristen gikk ut, kan du sende begjæring om utlegg uten å varsle skyldneren først, men etter ett år må du sende varsel og vente to uker (politiets side om utlegg etter dom). Som saksøker betaler du 928 kroner i rettsgebyr for utlegg, men du kan kreve at skyldneren dekker kostnaden (politiets side om utlegg etter dom). Namsfogden avgjør til slutt om beløpet skal trekkes fra skyldnerens inntekt, om eiendeler skal tas i pant, eller om saken avsluttes med «intet til utlegg». Et krav som er bindende fastslått ved dom eller rettsforlik, får en ny foreldelsesfrist på ti år (foreldelsesloven § 21).

Ikke alle krav må gjennom forliksrådet: En skriftlig meddelelse som du selv har sendt skyldneren, og som viser kravets grunnlag og omfang, er et særlig tvangsgrunnlag for utlegg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2). Reiser skyldneren innvendinger, går saken videre til forliksrådet hvis du har bedt om det i begjæringen, og ellers hever namsfogden saken (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7). Et gjeldsbrev på en bestemt pengesum, med vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål og underskrift bekreftet av to myndige vitner, er også tvangsgrunnlag, som forklart i guiden om å låne ut penger med gjeldsbrev.