Forsikring i Norge: fra livs- og skadeforsikring til tilsyn, digitalisering og klimarisiko. Slik fungerer bransjen, reguleringen og risikofordelingen i dag.

Kort fortalt

Premier i 2013
Innbetalte premier var 90,1 milliarder kroner og utbetalte forsikringsytelser 46,1 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon.
Livselskaper i 2013
Ved utgangen av 2013 var det 12 tradisjonelle livselskaper og 7 filialforetak av utenlandske livsforsikringsselskaper i Norge, ifølge Store norske leksikon.
Skadeforsikring i 2013
83 selskaper drev med skadeforsikring i Norge i 2013, hvorav 24 var filialforetak av utenlandske selskaper, ifølge Store norske leksikon.
Klimaendringer i Norge
Varmere og våtere vær fører til hyppigere og sterkere styrtregn og flomskader, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Forsikringsindustrien i forandring
  2. Tall og trender
  3. Tilsyn og garantiordninger
  4. Digitalisering som nøkkel
  5. Klimarisiko endrer kalkylene
  6. Forsikring i Norge

Forsikringsindustrien i forandring

Forsikringsbransjen har gjennomgått endringer de siste tiårene. I 1990-årene fortsatte nedgangen i antall forsikringsselskaper gjennom fusjoner, gruppedannelser og etablering av finanskonserner som tilbyr alle former for finansielle tjenester, ifølge Store norske leksikon. Økt bruk av datateknologi har ført til mer desentralisert saksbehandling, både på service og skadeoppgjør, ifølge Store norske leksikon. Forsikringens internasjonale karakter har ført til at man søker å harmonisere lover og bestemmelser gjennom OECD og EØS, ifølge Store norske leksikon. Finanstilsynet ble opprettet i 1986 under navnet Kredittilsynet og skiftet navn i 2009, ifølge Store norske leksikon. Ifølge finanstilsynsloven skal Finanstilsynet føre tilsyn blant annet med at foretakene opererer i samsvar med lovgivning, og at de ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter.

Økt bruk av datateknologi har ført til mer desentralisert saksbehandling i forsikringsbransjen.
Økt bruk av datateknologi har ført til mer desentralisert saksbehandling i forsikringsbransjen.

Tall og trender

Ved utgangen av 2013 var det 12 tradisjonelle livselskaper og 7 filialforetak av utenlandske livsforsikringsselskaper med konsesjon til å drive livsforsikring med investeringsvalg, ifølge Store norske leksikon. 83 selskaper drev med skadeforsikring, hvorav 24 var filialforetak av utenlandske skadeforsikringsselskap, ifølge Store norske leksikon. De fem største livselskapene var Kommunal Landspensjonskasse (30,8 prosent), DNB livsforsikring (24,2 prosent), Storebrand livsforsikring (19,1 prosent), Nordea liv (9 prosent) og Oslo pensjonsservice (4,5 prosent) Store norske leksikon. Skadeforsikringsmarkedet domineres av Gjensidige Forsikring (25,4 prosent), If Skadeforsikring (24,4 prosent), Tryg Forsikring (14,7 prosent) og Sparebank 1 Forsikring (10,3 prosent), mens andre mindre selskaper har 25,4 prosent markedsandel, ifølge Store norske leksikon. Innbetalte premier var 90,1 milliarder kroner i 2013 og utbetalte forsikringsytelser var 46,1 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Tilsyn og garantiordninger

Myndighetsorganet har til oppgave å overvåke forsikringsselskaper og se til at det enkelte foretak virker på en betryggende måte, ifølge Store norske leksikon. Både norske og utenlandske selskaper som driver skadeforsikringsvirksomhet i Norge, må avsette midler til et felles garantifond som skal sikre oppfyllelse av forsikringskrav, ifølge Store norske leksikon. Selskaper som etter EØS-avtalen kan selge forsikringer i Norge uten å ha etablert filial i landet, blir kontrollert av hjemlandets tilsynsorgan, ifølge Store norske leksikon.

Digitalisering som nøkkel

Digitalisering handler i dag om å benytte informasjonsteknologi til å endre måten ting gjøres på og til å skape helt nye fenomener, ifølge Store norske leksikon. I forsikringsbransjen har økt bruk av datateknologi ført til mer desentralisert saksbehandling, både på service og skadeoppgjør, ifølge Store norske leksikon. Datamaskiner kan brukes til å samle inn store tallmengder og lagre dem i lang tid, noe som kan ha stor nytteverdi for videre analyse, ifølge Store norske leksikon. Det finnes imidlertid ingen oppskrift på hvordan man skal lykkes med digitalisering, og effektene oppstår gjerne i samspill med andre faktorer, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Klimarisiko endrer kalkylene

Klimaendringer fører til oversvømmelse noen steder og ekstrem tørke andre steder, og været kan bli mer ekstremt, ifølge Lille norske leksikon. I Norge fører varmere og våtere vær til hyppigere og sterkere styrtregn, noe som medfører flomskader i og langs vassdrag, ifølge Store norske leksikon. Klimaendringer har mye å si for vannets kretsløp, ifølge Store norske leksikon. Forsikringsselskapene beregner premier ut fra statistikk over den sannsynlige erstatningen de må betale, og for at statistikken skal gi et pålitelig grunnlag bør antallet forsikringstagere være stort, ifølge Store norske leksikon.

Forsikring i Norge

Assurandører, agenter og meglere formidler de aller fleste forsikringsavtaler i Norge, ifølge Store norske leksikon. Mange forsikringstakere får billigere forsikring gjennom medlemskap i en fagforening, noe som kalles kollektiv forsikring, ifølge Lille norske leksikon. Noen typer forsikring er obligatoriske, for eksempel ansvarsforsikring for kjøretøy med motor og forsikring mot yrkesskade for ansatte, ifølge Lille norske leksikon. I Norge er Folketrygden en offentlig forsikring hvis man blir syk eller mister jobben, ifølge Lille norske leksikon.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor finans & økonomi. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →