Forsikringsmarkedet i 2027 — tre trender

Forsikringsbransjen i endring mot 2027

Norsk skadeforsikring vokser, men i et lavere tempo enn tidligere, ifølge Finans Norge. Samtidig endrer teknologi, klima og nytt EU-regelverk forutsetningene for både selskaper og kunder. Finanstilsynet har kartlagt bruken av avansert teknologi i bransjen og ser at skadeforsikringsselskapene ligger foran livsforsikringsselskapene i digitaliseringen, viser Finanstilsynets rapport. Parallelt viser Finans Norges klimarapport 2026 at nesten alle typer vær- og naturskader øker i omfang, samtidig som klimaforskningen peker på et våtere og mer ekstremt klima i Norge. I tillegg står en omfattende revisjon av Solvency II for døren, med nye retningslinjer for likviditetsstyring og beregning av risikomargin som følge av EIOPAs arbeid. For både privatpersoner og bedrifter er det avgjørende å forstå hvordan disse trendene påvirker dekninger, priser og selskapenes stabilitet i 2027.

Lavere vekst i forsikringspremiene

Ved utgangen av 4. kvartal 2025 var samlet premievolum for landbasert norsk skadeforsikring 107,3 milliarder kroner, en økning på 1,9 prosent fra forrige kvartal, opplyser Finans Norge. Premievolumet er summen av årspriser per 4. kvartal, eksklusive naturskadepremie og trafikkforsikringsavgift. For private og individuelle avtaler utgjør premievolumet 68,4 milliarder kroner, mens næringsforsikring og kollektive avtaler står for 38,8 milliarder kroner, viser Finans Norges statistikk. Sammenlignet med 4. kvartal 2024 er økningen 15,8 prosent i privatmarkedet og 9,1 prosent i næringsmarkedet, ifølge Finans Norge.

Veksten forklares blant annet med at flere kjøper forsikring og at verdien av objektene som forsikres har økt, opplyser Finans Norge. I tillegg har høye erstatningskostnader de siste årene ført til etterslep i prisjusteringene, og høy konsumprisvekst og svak valutakurs bidrar til at prisene justeres opp. Motorforsikringer utgjør alene 41,1 milliarder kroner, mens premievolumet for hjem, villa og hytte er 20,5 milliarder kroner, opplyser Finans Norge. Premievolumet for næringsbygg er 14,7 milliarder kroner – en økning på 9 prosent fra 4. kvartal 2024 – og omfatter landbruk, kommunale bygg, boligblokker og industribygg, viser Finans Norge. Personproduktene har et samlet premievolum på 16,4 milliarder kroner, hvorav behandlingsforsikring dekker 884 500 personer, ifølge Finans Norge.

De fire største selskapene har en samlet markedsandel på 77,8 prosent – ned fra 78,7 prosent per 4. kvartal 2024 – ifølge Finans Norge. Tryg har størst reduksjon i markedsandel blant de store, mens Storebrand vokser mest blant de mindre aktørene, fra 5,2 til 5,9 prosent, opplyser Finans Norge. For forbrukerne betyr den lavere veksten at prisøkningene kan flate noe ut, men at det fortsatt lønner seg å sjekke dekninger og egenandeler ved hovedforfall. En svakere vekst kan også gi mindre aktører rom til å konkurrere på pris, noe som understreker viktigheten av å sammenligne tilbud.

Trend 1 — AI i prising og risikovurdering

Finanstilsynet har kartlagt bruken av avansert teknologi hos totalt 31 forsikringsforetak, deriblant alle ti livsforsikringsforetak og 21 ordinære skadeforsikringsforetak. Finanstilsynet gjennomførte en tilsvarende kartlegging i 2022, ifølge Finanstilsynet, og den nye undersøkelsen viser at skadeforsikringsselskapene bruker slik teknologi i større grad enn livsforsikringsselskapene, og at de større aktørene generelt ligger foran de mindre. Tolv av de kartlagte foretakene oppgir at de bruker lite eller ingen avansert teknologi, og har også få planer om å ta det i bruk i nær fremtid. I tillegg er det om lag fem foretak som bare bruker avansert teknologi til enkle prosesser for å effektivisere og automatisere virksomheten.

Kartleggingen er rent kvalitativ, og Finanstilsynet har foreløpig ikke vært i dialog med foretakene om svarene, men enkelte vil bli fulgt opp gjennom løpende tilsyn. De mindre foretakene peker på manglende kompetanse, ikke identifisert tilstrekkelig forretningsverdi og for lite eller manglende kvalitet på data som årsaker til begrenset bruk, skriver Finanstilsynet. Foretak med omfattende bruk vurderer kompetansen i styret, ledelsen og kontrollfunksjonene som tilstrekkelig, og har ofte utarbeidet policyer for bruk av ny teknologi. Finanstilsynet viser også til prinsipper for styring og kontroll av kunstig intelligens som en ekspertgruppe i EIOPA publiserte i 2021, ifølge Finanstilsynet. For kundene kan dette føre til mer differensierte priser basert på individuell risiko, men også til at enkelte grupper får vanskeligere for å finne standarddekning dersom modellene ikke reguleres tilstrekkelig.

EUs AI-forordning og nye frister

EUs AI Omnibus trådte i kraft 27. juli 2026, som en del av digital omnibus-pakken som ble foreslått 19. november 2025. Formålet er å forenkle regelverket samtidig som sikkerheten og grunnleggende rettigheter ivaretas, og etter AI Omnibus gjelder reglene for høyrisikosystemer i vedlegg III (Annex III) i EU fra 2. desember 2027, opplyser Europakommisjonen. Forsikringsselskapene bør allerede nå kartlegge hvilke AI-løsninger som kan falle inn under høyrisikokategorien, ettersom forberedelser til dokumentasjon, risikovurdering og menneskelig tilsyn tar tid. Forsinkelser kan føre til brudd på regelverket når de nye kravene nærmer seg.

Selskapene bør særlig se på kravene til datakvalitet og algoritmegjennomsiktighet for løsninger som bruker maskinlæring til å automatisere skadeoppgjør eller vurdere risikoprofiler. Kunder kan med fordel spørre sitt forsikringsselskap om hvordan AI brukes i prising og oppgjør, og om det finnes menneskelig kontroll med avgjørelsene.

Trend 2 — Klimaskader og overvann

Forsikringsselskapene har erstattet 42,3 milliarder kroner i vær- og naturskader på bygninger og innbo de siste ti årene, ifølge Finans Norges klimarapport 2026. De tre siste årene i perioden var de klart dyreste. Skader etter kraftig nedbør i tettbygde områder står for om lag halvparten av de samlede erstatningene, og har økt jevnt over tid, viser Finans Norge. I snitt rammes nær 100 forsikringskunder daglig av denne typen skader, opplyser Finans Norge. Vannskader må ofte tørke lenge før reparasjon, og deler av boligen kan stå ubrukt i måneder. I noen tilfeller kan de rammede ikke bo hjemme mens skadene utbedres.

Storm, flom- og overvannskader har hatt de kraftigste økningene de siste fem årene, mye på grunn av ekstremværet Hans i 2023 og Amy i 2025, opplyser Finans Norge. Hans alene stod for 3,9 milliarder kroner i erstatning, mens Amy er anslått til 2 milliarder kroner, ifølge Finans Norge. Finans Norge peker på at én krone investert i forebyggende tiltak kan spare samfunnet for opptil seks kroner i framtidige skader. For boligeiere betyr dette at sluk, tilbakeslagsventiler og grunnmurssikring kan redusere risikoen for både skade og prisøkninger på sikt. Samtidig bør man være klar over at erstatningstallene kun dekker bygninger og innbo, og at skader på biler, infrastruktur og avbruddstap kommer i tillegg.

Slik fungerer naturskadepoolen

Alle med brannforsikring på bygning eller innbo får automatisk også naturskadedekning, opplyser Finans Norge. Alle forsikringsselskap som tilbyr brannforsikring er pliktige til å være medlem av Norsk Naturskadepool, som administrerer ordningen. Prisen for naturskadedekningen er 0,08 promille av brannforsikringssummen per januar 2025, og den er lik for alle, uansett hvor boligen ligger, opplyser Finans Norge. Fordi prisen er lik uansett geografisk beliggenhet, subsidierer de som bor på lavrisiko steder indirekte de som bor i utsatte områder. Dette solidariske prinsippet er en forutsetning for at folk kan bo og bygge langs elver, på fjellet og ved kysten uten å bli nektet forsikring.

Ved naturskader utbetaler forsikringsselskapene erstatning til sine kunder først, og kostnadene fordeles deretter mellom selskapene i poolen etter markedsandel, forklarer Finans Norge. Ordningen innebærer at risikoen for hvor man bor fordeles solidarisk på alle landets innbyggere. Etter naturskadeforsikringsloven § 1 er naturskade skade som direkte skyldes naturulykke i form av skred, storm, flom, stormflo, flodbølge, meteorittnedslag, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Overvann etter kraftig nedbør er ikke nevnt i loven, så når vann trenger inn i kjelleren eller kommer opp gjennom sluk, er det vilkårene i den vanlige hus- eller innboforsikringen som avgjør oppgjøret.

Trend 3 — Revidert Solvency II fra 2027

EIOPA fullførte 15. juli 2026 arbeidet med reviderte retningslinjer og tekniske standarder til det reviderte Solvency II-regelverket. Endringene skal gjelde i EU fra 30. januar 2027, opplyser EIOPA, og for norske selskaper får de virkning når de er tatt inn i EØS-avtalen og norsk rett. Pakken inkluderer nye retningslinjer for likviditetsstyring, der tilsynsmyndighetene får tydeligere verktøy for å gripe inn ved likviditetsmangler, inkludert midlertidig suspensjon av tegneres innløsningsrettigheter under eksepsjonelle omstendigheter.

Det innføres også en eksponentiell og tidsavhengig faktor, den såkalte lambda-faktoren, i beregningen av risikomarginen, som skal redusere beløpet for langsiktige forpliktelser og gjøre det mindre følsomt for renteendringer, opplyser EIOPA. En ny teknisk standard skal sikre at referansene i delegert forordning samsvarer med denne endringen. I tillegg er retningslinjene for gruppesolvens og verdsettelse av forsikringsforpliktelser revidert, og tekniske standarder for rapportering og offentliggjøring er oppdatert for å stemme overens med det endrede regelverket.

Hva betyr Solvency II-revisjonen for kundene?

Solvency II-revisjonen er først og fremt rettet mot forsikringsselskapenes interne kapital- og likviditetsstyring, men kundene kan merke endringene indirekte. Strengere retningslinjer for likviditetsstyring skal sikre at selskapene er bedre rustet til å møte store utbetalinger etter ekstreme hendelser. For forsikringstakere med langsiktige avtaler, for eksempel innen livsforsikring og pensjon, er det en fordel at EIOPAs nye retningslinjer stiller tydeligere krav til verdsettelse av forpliktelser og gruppesolvens. Dette reduserer risikoen for at et selskap får problemer med å oppfylle sine forpliktelser over tid.

Revisjonen kan også påvirke selskapenes investeringsstrategi, ettersom nye regler for matching adjustment og ring-fenced funds endrer hvordan porteføljer vurderes, opplyser EIOPA. Kunder som vurderer å bytte selskap, bør derfor se på soliditetsgraden og ikke bare på pris. Privatkunder med ren skadeforsikring vil merke endringene mindre enn de med livsforsikring eller pensjonssparing, men alle kunder har nytte av at tilsynet får sterkere verktøy for å gripe inn ved likviditetsmangler. Bedrifter som kjøper kollektive avtaler, bør be leverandøren om en redegjørelse for hvordan selskapet forbereder seg på de nye kravene.

Finansportalen: Hva kan du faktisk sammenligne?

Forbrukerrådets Finansportalen tilbyr for tiden kun sammenligning av bilforsikring, i en tjeneste som foreløpig er i beta. Tidligere hadde portalen priskalkulatorer for bil-, reise-, innbo- og husforsikring, men disse er erstattet av en ny løsning. Forbrukerrådet opplyser at de jobber kontinuerlig med videreutvikling for å gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg i forsikringsmarkedet. Inntil videre må de som ønsker å sammenligne innboforsikring eller husforsikring gjøre dette direkte hos enkeltleverandører.

På Finansportalen kan man sammenligne pris og vilkår for bilforsikringer fra flere selskaper på ett sted, inkludert dekninger som ansvar, delkasko, kasko og utvidet kasko, ifølge Forbrukerrådet. Det er likevel viktig å lese vilkårene nøye, da den laveste prisen ikke nødvendigvis gir den beste dekningen for ditt behov. En vanlig feil er å bare sammenligne årspremien uten å sjekke egenandeler, bonusordninger og eventuelle tilleggsdekninger som leiebil eller maskinskade. Forbrukerrådets ordliste forklarer at avkorting kan skje dersom forsikringstakeren bryter sikkerhetsforskriftene, noe som gjør det ekstra viktig å forstå avtalen før man tegner. Beta-versjonen betyr også at brukere bør rapportere feil og mangler tilbake til Forbrukerrådet, slik at tjenesten kan forbedres før den utvides til andre forsikringsprodukter.

Dette bør du sjekke nå

Prisene på forsikring endres som hovedregel én gang i året ved hovedforfall, og kundene har én måneds oppsigelsestid, opplyser Finans Norge. Det gjør tiden før hovedforfall til et naturlig tidspunkt for å gå gjennom dekningene. Sjekk at du ikke er underforsikret; ifølge Forbrukerrådets ordliste innebærer dette at du risikerer å måtte betale selv for en del av risikoen. Mange glemmer å oppdatere forsikringssummen etter oppussing, kjøp av nytt utstyr eller bygging av garasje.

Alle med brannforsikring på bygning eller innbo har automatisk naturskadedekning gjennom Norsk Naturskadepool, men det er lurt å vite at skader etter storm, flom og skred dekkes her. For bil bør du vurdere om du trenger tilleggsdekninger som maskinskade, og begrepene forklares i Forbrukerrådets ordliste. Bedrifter må ha yrkesskadeforsikring for ansatte, ifølge Altinn, og små bedrifter bør se nærmere på forsikring for SMB. I tillegg bør både privatpersoner og næringsdrivende vurdere om de har dobbeltforsikring eller manglende dekninger, siden dobbeltforsikring ikke gir dobbel erstatning. Bruk Finansportalen til å sammenligne bilforsikringer, men les vilkårene nøye. Sjekk egenandeler, bonus og om prisen er basert på førsterisiko eller fullverdi, slik at du unngår ubehagelige overraskelser ved skade.

• Sett av tid før hovedforfall til å gjennomgå alle forsikringer.
• Oppdater forsikringssummen på innbo og bygning etter endringer i verdi.
• Sammenlign bilforsikring på Finansportalen, men les vilkårene nøye.
• Sjekk om du har naturskadedekning via brannforsikringen.
• Vurder behovet for tilleggsdekninger som maskinskade på bil.
• Unngå dobbeltforsikring ved å kartlegge eksisterende dekninger.
• Sørg for at bedriften har yrkesskadeforsikring for alle ansatte.