Pilegrimsreiser har lange tradisjoner fra middelalderen til i dag. Les om norske pilegrimsleder, Jakobsveien og kjente pilegrimsmål i verden.
Kort fortalt
- Norske pilegrimsleder
- 2361 km opparbeidede turveier i Norge pluss Kystpilegrimsleia på 1080 km, ifølge Store norske leksikon
- Santiago de Compostela
- Besøkes hvert år av hundretusener av pilegrimer, ifølge Store norske leksikon
- Jakobsveien
- Europas første kulturvei ifølge Europarådet i 1987, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Pilegrimsruter i endring
Pilegrimisme er ikke nytt – en pilegrim er en person som av religiøse grunner reiser til et sted som i vedkommende religion blir ansett for hellig, ifølge Store norske leksikon. Religiøse valfarter i form av pilegrimsreiser var en betydelig reiseform i middelalderen, ifølge Store norske leksikon. I Norden valfartet folk særlig til Olav den helliges grav i Nidaros, Røldal stavkirke, Odense og Vadstena, ifølge Store norske leksikon. Stort sett opphørte pilegrimsferdene i Norden gjennom reformasjonen, men i siste del av 1900-tallet var det igjen en viss vekst i pilegrimsreiser også her, ifølge Store norske leksikon. I dag finnes det merkede pilegrimsleder i Norge, ifølge Store norske leksikon.

Norske pilegrimsleder
Pilegrimsleden er en fellesbetegnelse for til sammen 2361 kilometer opparbeidede turveier i Norge i tillegg til Kystpilegrimsleia på 1080 km, ifølge Store norske leksikon. Alle rutene fører mot Nidarosdomen i Trondheim og går hovedsakelig langs tradisjonelle veier og stier som pilegrimene brukte på vei til det gamle Nidaros i middelalderen, ifølge Store norske leksikon. Flere av ledene henger sammen med tilsvarende leder i Danmark og Sverige, og totalt er det merket mer enn 5000 km pilegrimsleder i de tre landene, ifølge Store norske leksikon. Ledene er merket med pilegrimslogoen som ble utarbeidet i 1997 og er designet av Johanna Figur Waddington, ifølge Store norske leksikon. Arbeidet med Pilegrimsleden ble startet i 1994, og de to første strekningene ble åpnet i 1997, ifølge Store norske leksikon. I 2023 var følgende ruter godkjent av Nasjonalt pilegrimgrimssenter: Gudbrandsdalsleden øst (643 km), Gudbrandsdalsleden vest (250 km), Romboleden (150 km), Valldalsleden (150 km), Tunsbergleden (190 km) og Kystpilegrimsleia (1080 km), ifølge Store norske leksikon.
Pilegrimsreiser i verden
Jerusalem er hellig i de tre religionene jødedom, kristendom og islam, ifølge Lille norske leksikon. Ved siden av Jerusalem har Roma vært kristenhetens viktigste pilegrimsmål fra Kirkens tidligste år, ifølge Store norske leksikon. I middelalderen var Santiago de Compostela i Spania, der apostelen Jakob ligger begravd, det viktigste valfartsstedet i Europa etter Roma, ifølge Store norske leksikon. Jakobsveien dit kan spores tilbake til 900-tallet, og Europarådet erklærte veien som Europas første kulturvei i 1987, mens UNESCO oppførte rutene på listen over verdensarvsteder i 1993, ifølge Store norske leksikon. I islam er pilegrimsreise til byen Mekka en plikt, og i katolisismen er pilegrimsreiser til steder knyttet til Maria og ulike helgener spesielt utbredt, ifølge Lille norske leksikon.
Pilegrimsfellesskap og ritualer
Hensikten med en pilegrimsreise kan være å be om hjelp, takke for noe man har fått, eller vise respekt, ifølge Lille norske leksikon. Pilegrimsferden er preget av at vanlige sosiale bånd er midlertidig opphevet og erstattet av et sterkt fellesskap pilegrimene imellom, ifølge Store norske leksikon. Ifølge antropologen Victor Turner har pilegrimsreiser tre ledd som en form for overgangsriter, ifølge Store norske leksikon.
Å gå pilegrimsleden i Norge
I Norge har alle rett til å være i og bruke naturen gjennom allemannsretten, som blant annet gir mulighet til å gå på tur og overnatte i telt nesten overalt, ifølge Lille norske leksikon. Den norske turistforening (DNT) lager og merker stier, og bygger og driver hytter folk kan bruke under vandring, ifølge Lille norske leksikon.
Santiago de Compostela og pilegrimsturisme
Santiago de Compostela besøkes hvert år av hundretusener av pilegrimer til apostelen Jakobs grav, ifølge Store norske leksikon. Byen har 96 400 innbyggere (2018) og ligger 60 kilometer sør for La Coruña i Galicia, ifølge Store norske leksikon. Den gamle bydelen er ført opp på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv, og byen var europeisk kulturhovedstad i 2000, ifølge Store norske leksikon.






