Pilegrimsruter i 2027 — helligår i Santiago de Compostela

Pilegrimferden — en gammel tradisjon i ny tid

I middelalderen var pilegrimsferder en måte å søke tilgivelse, helbredelse eller svar på store spørsmål. I dag går stadig flere av de samme rutene, men av ulike grunner – tro, ro, fysisk utfordring eller et ønske om å gå i flere dager sammenhengende.

Pilegrimsruter finnes på flere kontinenter, fra Camino de Santiago i Spania til ruter i Japan og India – se de fem viktigste pilegrimsrutene i verden. Denne artikkelen ser nærmere på rutene i Norge og på det kommende helligåret i Santiago de Compostela i 2027.

Norges pilegrimsruter

Pilegrimsleden er fellesnavnet på ni offisielle pilegrimsruter i Norge, forvaltet av Nasjonalt pilegrimssenter: Gudbrandsdalsleden, St. Olavsleden, Borgleden, Kystpilegrimsleia, Tunsbergleden, Østerdalsleden, Valldalsleden, Romboleden og Nordleden.

Gudbrandsdalsleden går fra Oslo via Hamar og Dovrefjell til Nidarosdomen i Trondheim og er 643 kilometer, ifølge Pilegrimsleden. St. Olavsleden er en kortere rute, om lag 180 kilometer fra grensen ved Skalstugan i Sverige til Trondheim. For å få Olavsbrevet i pilegrimsmottakelsen ved Nidarosdomen må du ha gått minst de siste 100 kilometerne, eller syklet de siste 200 kilometerne, av en av rutene inn til Trondheim – unntaket er Kystpilegrimsleia, der kravet er stempler fra minst 6 av 26 offisielle stoppesteder pluss et ferskt stempel fra Nidarosdomen, ifølge Pilegrimsleden.

St. Olavsledene ble sertifisert som kulturvei av Europarådet i mai 2010, og ruten omfatter i dag også strekninger i Sverige, Danmark og Finland.

Tall: pilegrimsvandring i vekst

Pilegrimsmottakelsen ved Nidarosdomen tok imot 13 prosent flere pilegrimer i 2025 enn året før, ifølge Pilegrimsleden. Pilegrimssenteret i Oslo meldte samtidig om rekordmange pilegrimer samme år.

På Camino de Santiago i Spania fikk 530 919 pilegrimer Compostela-sertifikatet i 2025 – en ny rekord og tredje rekordår på rad.

Hva kreves for å fullføre en pilegrimsrute

For å motta Compostela-sertifikatet i Santiago de Compostela kreves minst 100 kilometer til fots eller til hest, eller 200 kilometer på sykkel, dokumentert med stempler i pilegrimspasset («credencial»), ifølge Oficina del Peregrino ved katedralen. Starter du pilegrimsferden utenfor Spania, er kravet innenfor Spania redusert til 70 kilometer.

På de norske pilegrimsledene gjelder samme prinsipp: du må dokumentere de siste 100 kilometerne til fots eller 200 kilometerne på sykkel for å få Olavsbrevet ved Nidarosdomen.

Slik planlegger du pilegrimsreisen

Velg rute etter hva du er ute etter – naturopplevelse, historie eller fysisk utfordring. Sommeren er høysesong på de fleste rutene, mens sein sommer og tidlig høst ofte gir færre folk på veien og roligere overnattingssteder.

Pakk lett: godt inngåtte sko, regntøy og en ryggsekk tilpasset lengden på turen er det viktigste utstyret. Langs de norske pilegrimsledene og på Camino de Santiago finnes et nettverk av vandrerhjem, pilegrimsherberger og enklere overnattingssteder beregnet på fotgjengere.

2027: helligår i Santiago de Compostela

2027 er et helligår (spansk: Año Santo, kjent som Xacobeo) i Santiago de Compostela. Slike helligår inntreffer når apostelen Jakobs festdag, 25. juli, faller på en søndag – et mønster som gjentar seg med 6, 5, 6 og 11 års mellomrom, ifølge Oficina del Peregrino ved katedralen i Santiago de Compostela. Forrige helligår var 2021, og 25. juli 2027 er igjen en søndag. Under et helligår står den hellige døren i katedralen åpen, noe som ellers ikke skjer.

I Norge markeres Olav den hellige årlig med olsok 29. juli. Ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal framføres Spelet om Heilag Olav i forbindelse med olsok hvert år.