Fri rettshjelp i Norge: krav, søknad og hva du får dekket

Hva er fri rettshjelp?

Fri rettshjelp er statlig støtte til nødvendig juridisk hjelp for personer som ikke har økonomi til å dekke slike utgifter selv, og ordningen gjelder bare saker av spesielt stor personlig og velferdsmessig betydning, opplyser Domstoladministrasjonen. Utgangspunktet er at det må gjelde en konkret og aktuell tvist eller et krav. Om du får støtte, hvor mye du får og hva du eventuelt må betale i egenandel, avhenger av inntekten og formuen din og av hvilken type sak det gjelder.

Reglene står i lov om fri rettshjelp fra 1980, og etter § 1 er fri rettshjelp en sosial støtteordning som betales helt eller delvis av staten, og den gis i tre former: fritt rettsråd, fri sakførsel og fritak for rettsgebyr. Fritt rettsråd er hjelp utenfor rettergang, for eksempel før en rettssak, mens fri sakførsel er hjelp i rettergang, for eksempel i en sak for domstolene, ifølge domstolenes juridiske ordliste. Fritak for rettsgebyr betyr at du slipper behandlingsgebyrene og sideutgiftene ved den domstolen eller det forvaltningsorganet bevillingen gjelder, etter rettshjelploven § 24.

Fri rettshjelp gis til fysiske personer, og når særlige grunner taler for det, kan den også gis til ideelle sammenslutninger, etter rettshjelploven § 4. Rettshjelpen må gjelde oppdrag som det er naturlig at en advokat i Norge utfører, og fri sakførsel kan bare gis for saker som behandles av norsk domstol eller forvaltningsorgan. Hjelpen gis av en privatpraktiserende advokat eller et offentlig advokatkontor, og etter rettshjelploven § 2 har advokater plikt til å orientere klientene om muligheten for å søke fri rettshjelp når de kan tenkes å ha rett til det.

Ordningen er subsidiær. Etter rettshjelploven § 5 omfatter den ikke bistand som dekkes av andre ordninger eller kan erstattes på annen måte, for eksempel gjennom private forsikringer som omfatter rettshjelp, medlemskap i foreninger og lag eller dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36. Utgifter utover det andre ordninger dekker, kan likevel søkes dekket etter loven. Fri rettshjelp kan også gis etter at saken eller problemet er ferdigbehandlet, såkalt etterbevilling, etter rettshjelploven § 6.

Betalingsevne i stedet for faste inntektsgrenser

Reglene for økonomisk behovsprøving ble lagt om høsten 2025. Lovendringen som innførte en ny modell for økonomisk behovsprøving, trådte i kraft 15. oktober 2025, samtidig som en ny digital søknadsportal ble lansert, opplyser Domstoladministrasjonen. Oppdrag som en advokat hadde påbegynt før omleggingen, skal behandles etter den gamle ordningen.

Før omleggingen gjaldt faste grenser for bruttoinntekt og formue. Store norske leksikon oppgir at enslige i 2024 ikke kunne tjene mer enn 350 000 kroner brutto, og at par med felles økonomi ikke kunne ha mer enn 540 000 kroner i samlet bruttoinntekt. Mange nettsider oppgir fortsatt disse beløpene, men de hører til ordningen som gjaldt før omleggingen.

Nå er det søkerens betalingsevne som avgjør. Etter rettshjelploven § 11 annet ledd kan fritt rettsråd i de oppregnede behovsprøvde sakstypene innvilges til den som har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, og rettshjelploven § 16 har samme grense for fri sakførsel. Ved beregningen skal bruttoinntekt, nettoformue og fradrag for forsørgelse av barn inngå, og ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi, vurderes samlet. Betalingsevnen er altså et beregnet tall og ikke det samme som bruttoinntekten. Departementet gir forskrift om det økonomiske vilkåret og hvordan det regnes ut.

Grunnbeløpet (G) er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, og det oppdateres 1. mai hvert år, opplyser Nav. Fem G tilsvarer dermed 682 745 kroner, og grensen i kroner endrer seg hver gang grunnbeløpet justeres. Med rettshjelpskalkulatoren på domstol.no kan du få en foreløpig beregning av betalingsevnen din, om de økonomiske vilkårene er oppfylt og hvor stor egenandelsprosent du kan måtte regne med. Logger du inn, prøver kalkulatoren å hente opplysningene fra Skatteetaten og Folkeregisteret, mens du må legge dem inn selv hvis du bruker den uten innlogging. Resultatet er veiledende og ikke en endelig avgjørelse.

Saker med behovsprøving

I de fleste sakstyper er det et krav for å få rettshjelp at søkeren oppfyller bestemte økonomiske vilkår, opplyser Domstoladministrasjonen. Loven lister opp hvilke saker som gir rett til støtte når betalingsevnen er under grensen, og skiller mellom fritt rettsråd og fri sakførsel.

Etter rettshjelploven § 16 kan fri sakførsel med samme betalingsevnegrense innvilges blant annet i saker etter barnelova kapittel 5, 6, 7 og 8, saker etter ekteskapsloven med unntak av lovens del II og § 91, personskadesaker og arbeidstakersaker, og saker etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c for leietaker når saken gjelder leietakerens bolig. Det samme gjelder husleiesaker der leietakeren har fått medhold i Husleietvistutvalget og utleieren reiser søksmål, og saker der den private parten har fått medhold i Trygderetten og staten tar ut søksmål. Fri sakførsel kan også gis i ankesaker for Trygderetten når det økonomiske vilkåret er oppfylt, etter rettshjelploven § 17.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd eller fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret er oppfylt og særlige grunner taler for det. Ved vurderingen kan det etter rettshjelploven § 16 blant annet legges vekt på om saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad, konsekvensene av et eventuelt rettstap, søkerens mulighet til å ivareta sine rettslige interesser, styrkeforholdet mellom partene og om saken er prinsipiell. I de behovsprøvde sakstypene innvilges likevel ikke fri sakførsel dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

Etter rettshjelploven § 11 kan fritt rettsråd innvilges til den som har betalingsevne under grensen, i disse sakstypene:

• Saker etter ekteskapsloven del II og barneloven kapittel 5, 6 og 7, også tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring
• Saker om rett til felles bolig og innbo når et husstandsfellesskap opphører
• Erstatning for personskade eller tap av forsørger, for den skadede eller etterlatte
• Leietakers sak om egen bolig etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c
• Arbeidstakers sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består, eller om erstatning når det opphører
• Klagesaker etter folketrygdloven § 21-12

Saker uten behovsprøving

I noen sakstyper får du fri rettshjelp uansett inntekt og formue. Etter rettshjelploven § 11 første ledd kan fritt rettsråd innvilges uten behovsprøving blant annet til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen, til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på det når saken ikke er anmeldt, til den som har vært utsatt for handlinger som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b for å vurdere en anmeldelse, og til siktede som krever erstatning for urettmessig straffeforfølgning.

Samme ledd gir rett til fritt rettsråd uten behovsprøving for parter i saker der barnevernet har fattet visse vedtak eller startet forberedelse til sak for barneverns- og helsenemnda, uten at saken blir sendt til nemnda, og for pasienter i saker for statsforvalteren om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4. Det gjelder også ungdom som klager etter konfliktrådsloven § 22 e, og innsatte som klager på utelukkelse fra fellesskapet i mer enn ett døgn eller på plassering i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. For innsatte under 18 år er det ikke et vilkår at utelukkelsen har vart mer enn ett døgn, etter rettshjelploven § 11.

Etter rettshjelploven § 16 gis fri sakførsel uten behovsprøving til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen og til den som er utsatt for tvangsekteskap, og også til vernepliktige i saker om fritak fra tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner, til den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, og til den private parten når søksmål er anbefalt av Sivilombudet. Det samme gjelder blant annet parter i vergemålssaker der staten bærer alle kostnadene, og den som blir saksøkt av et voldsoffer i en erstatningssak.

Etter rettshjelploven § 17 gis fri sakførsel uten behovsprøving også i saker for barneverns- og helsenemnda, i saker for kontrollkommisjonen etter psykisk helsevernloven § 6-4 og i saker etter kapittel 5 i smittevernloven. I slike saker innvilges fri sakførsel av eget tiltak av retten eller forvaltningsorganet som har saken, etter rettshjelploven § 19, altså uten at du må søke. I kontrollkommisjonssaker skal kommisjonen oppnevne advokat for pasienten, og pasientens ønske er avgjørende, opplyser Helsedirektoratet. Nærmeste pårørende som klager til kontrollkommisjonen, har ikke krav på fri rettshjelp på samme måte, men kan eventuelt få dekning etter de behovsprøvde reglene.

Egenandel og tilbakebetaling

Etter rettshjelploven § 9 skal den som får fri rettshjelp i en behovsprøvd sak, betale en egenandel av utgiftene. Utgiftene egenandelen regnes av, omfatter advokatens salær og godtgjøring for nødvendige reiseutgifter og reisefravær, og egenandelen beregnes etter den offentlige salærsatsen og øker med de totale advokatutgiftene i saken. Størrelsen fastsettes ut fra betalingsevnen, og den som har betalingsevne som ikke overstiger én ganger grunnbeløpet, skal ikke betale egenandel. Egenandelen kreves inn av staten, og plikten til å betale egenandel etter denne bestemmelsen gjelder bare behovsprøvde saker.

Med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026, som Nav oppgir, slipper du altså egenandel hvis betalingsevnen din ikke er høyere enn det.

Advokaten kan heller ikke ta ekstra betalt ved siden av: For arbeid som betales av det offentlige, kan det ikke kreves eller mottas ytterligere vederlag av klienten, etter rettshjelploven § 3. Velger du en advokat med kontor utenfor rettskretsen i en sak for domstolene, betaler det offentlige likevel ikke merutgiftene det fører til.

Endrer økonomien din seg vesentlig etter at du har fått innvilget fri rettshjelp, kan du kreve at betalingsevnen og egenandelsprosenten fastsettes på nytt før saken avsluttes, opplyser Domstoladministrasjonen. Kravet sendes på et eget skjema direkte til domstolen som behandler saken.

Etter rettshjelploven § 8 skal det offentlige kreve utgiftene refundert hvis du får økonomien din vesentlig bedret gjennom bistanden, med mindre særlige forhold gjør det urimelig. En behovsprøvd bevilling kan dessuten trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om økonomien, eller dersom økonomien er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet. Vinner du saken, skal saksomkostningene tilkjennes det offentlige i den utstrekning det trengs for å dekke utgiftene til fri rettshjelp, etter rettshjelploven § 23.

Slik søker du om fri rettshjelp

I saker for domstolene kan både privatpersoner og de som yter rettshjelp, sende søknad, anke og krav om ny egenandelsprosent, opplyser Domstoladministrasjonen. Privatpersoner skal vanligvis søke digitalt i søknadsportalen for rettshjelp, mens advokater og autoriserte advokatfullmektiger som søker for en klient, plikter å bruke portalen og risikerer at søknaden avvises hvis de ikke gjør det. For å bruke det digitale skjemaet må du ha digital ID og norsk identitetsnummer. Ofte er det advokaten som sender søknaden, fordi mange allerede har kontaktet en advokat når de søker, ifølge Store norske leksikon.

I søknadsskjemaet svarer du på spørsmål om deg selv, forklarer hva slags sak du trenger hjelp i og laster opp dokumentasjon. I behovsprøvde saker hentes økonomiske opplysninger om deg og en eventuell ektefelle eller samboer fra Skatteetaten, og du får en foreløpig beregning av om vilkåret er oppfylt og hvilken egenandelsprosent du kan vente, opplyser Domstoladministrasjonen. Det er likevel organet som behandler søknaden, som avgjør om den innvilges og hvilken egenandel du skal betale.

Noen må sende søknaden manuelt. Det gjelder søkere som har reservert seg mot digital kommunikasjon med det offentlige eller mangler fødselsnummer eller D-nummer og søker på egne vegne, søkere med strengt fortrolig adresse, verger som søker for den de er verge for, foreldre som søker for mindreårige barn, og utenlandske statsborgere som søker rettshjelp i Norge, opplyser Domstoladministrasjonen.

Portalen er laget av Statens sivilrettsforvaltning, som er den sentrale myndigheten for fri rettshjelp, i samarbeid med Domstoladministrasjonen, Trygderetten, Statsforvalterens fellestjenester og statsforvalteren, ifølge informasjonen om søknadsportalen. Etter rettshjelploven § 13 avgjøres søknader om fritt rettsråd av departementet, som i forskrift kan gi advokater adgang til selv å innvilge fritt rettsråd i de oppregnede sakstypene. Søknader om fri sakførsel i de behovsprøvde sakene avgjøres også av departementet, men etter rettshjelploven § 19 kan departementet i forskrift bestemme at domstolen som har saken, eller partens advokat skal kunne innvilge fri sakførsel.

Avslag, klage og anke

Vedtak etter rettshjelploven kan som hovedregel påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven, etter rettshjelploven § 26. Departementets egne vedtak kan ikke påklages. Avgjørelser som er truffet av en domstol, ankes i stedet til overordnet domstol, etter rettshjelploven § 27. Anken sendes til domstolen som avgjorde søknaden, opplyser Domstoladministrasjonen.

Etter samme paragraf er ankefristen én måned fra den dagen du mottok underretning om avgjørelsen. For andre enn den som har fått underretning, løper fristen fra de fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, men ikke lenger enn tre måneder etter at den ble truffet. Avgjørelser fra Arbeidsretten kan ikke ankes, og avgjørelser fra Trygderetten ankes til Borgarting lagmannsrett.

Les begrunnelsen i avslaget nøye før du klager eller anker. Et avslag kan bygge på at betalingsevnen er over grensen, at saken ikke hører til de oppregnede sakstypene, eller at det ikke er rimelig at det offentlige betaler. Det avgjør hva du bør dokumentere: nye opplysninger om økonomien i det første tilfellet, og en forklaring på hvorfor saken berører deg i særlig sterk grad i de to andre.

Hva fri sakførsel dekker

Etter rettshjelploven § 22 omfatter fri sakførsel hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig, i tillegg til gebyr og sideutgifter etter reglene om fritak for rettsgebyr. Retten eller forvaltningsorganet kan samtykke i at partens egne vesentlige og nødvendige utgifter dekkes, og det samme gjelder utgifter til sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten. Bevillingen gjelder også behandling i høyere instans dersom bare motparten har anket og du helt eller delvis har fått medhold.

For voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen og for den private parten i saker der Sivilombudet har anbefalt søksmål, dekker fri sakførsel også ansvar for motpartens sakskostnader, etter rettshjelploven § 22. Prosessfullmektigen oppnevnes av domstolen eller forvaltningsorganet, og partens ønske skal være avgjørende, etter rettshjelploven § 21. I tilknytning til innvilget fri rettshjelp kan det også gis dekning av utgifter til annen sakkyndig bistand, etter rettshjelploven § 2.

Den som ikke har krav på fri sakførsel, kan likevel få fritak for rettsgebyr hvis det økonomiske vilkåret er oppfylt, etter rettshjelploven § 25, men søknaden kan avslås når det ikke er rimelig at det offentlige gir slik støtte. Noen ganger gis bare fritak for rettsgebyr, og da må parten selv dekke advokatutgiftene, opplyser Store norske leksikon.

Når en sivil sak er henvist til Høyesterett, kan retten gi fri sakførsel selv om parten ikke oppfyller de økonomiske vilkårene, dersom det er rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse, etter rettshjelploven § 18. Fritt rettsråd kan også innvilges helt eller delvis for saker ved utenlandsk domstol, blant annet for parter i saker for Den europeiske menneskerettighetsdomstol og for den som har fått barnet sitt ulovlig bortført fra Norge, når det økonomiske vilkåret er oppfylt, etter rettshjelploven § 12.

Andre måter å få juridisk hjelp på

Fordi ordningen er subsidiær, bør du først sjekke om du har en forsikring eller er medlem av en organisasjon som dekker slike utgifter, eller om saken gjelder noe staten eller kommunen allerede er pliktig til å hjelpe deg med, opplyser Domstoladministrasjonen. Det kan for eksempel gjelde en fagforening eller en forsikring som omfatter rettshjelp, så les vilkårene før du søker.

Etter rettshjelploven § 5 omfatter fri rettshjelp heller ikke bistand fra etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer og tvisteløsningsorganer, eller hjelp det offentlige skal gi gjennom opplysnings- og veiledningsplikten, for eksempel etter forvaltningsloven § 11. Forvaltningsorganer har altså plikt til å veilede, så det kan lønne seg å be organet som behandler saken din, om veiledning før du kontakter advokat.

Store norske leksikon beskriver Jussbuss som et rettshjelpstiltak drevet av studenter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, startet i 1971, som yter gratis rettshjelp og driver rettspolitisk arbeid. Jussbuss har siden slutten av 2015 holdt til i Jusshuset i Oslo sentrum sammen med Gatejuristen og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), opplyser Store norske leksikon, og tiltaket hjelper flere tusen personer hvert år.

I straffesaker dekker ikke ordningen bistand som gis gjennom oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat etter straffeprosessloven, etter rettshjelploven § 5. Store norske leksikon skriver at siktede har rett til hjelp av en forsvarer på ethvert trinn av saken, og at loven i visse tilfeller krever at siktede har forsvarer, med utgiftene dekket av statskassen.

Sjekkliste før du søker

Start med å avklare om saken din i det hele tatt hører inn under ordningen. Det må gjelde en konkret tvist eller et krav av stor personlig og velferdsmessig betydning, og du må ikke ha en annen ordning som dekker utgiftene. Finn deretter ut om sakstypen er uten behovsprøving, behovsprøvd eller utenfor de oppregnede sakstypene, fordi det avgjør om inntekt og formue har noe å si, og om du må vise til særlige grunner.

Er saken behovsprøvd, gir rettshjelpskalkulatoren et godt første anslag på betalingsevne og egenandel. Husk at ektefelle eller samboer regnes med, og at grensen følger grunnbeløpet. Har du allerede kontakt med en advokat, er det ofte advokaten som sender søknaden, og advokaten har plikt til å si fra om at du kan ha rett til fri rettshjelp. Ta vare på vedtaket, og merk deg ankefristen hvis du får avslag.

Gå gjennom dette før du søker:

• Sjekk om forsikring, fagforening eller annet medlemskap dekker advokatutgiftene
• Finn ut om saken er behovsprøvd, uten behovsprøving eller krever særlige grunner
• Bruk rettshjelpskalkulatoren for et foreløpig anslag på betalingsevne og egenandel
• Ha digital ID klar, eller send søknaden manuelt hvis du hører til unntakene
• Meld fra hvis økonomien endrer seg vesentlig mens saken pågår