Nidarosdomen i Trondheim er det fremste eksemplet på gotisk arkitektur i Norge. Stilen oppstod i Frankrike og preget europeisk kirkebygging i middelalderen.

Kort fortalt

Nidarosdomen
Den eneste kirken i Norge som har brukt det gotiske konstruksjonssystemet med strebebuer fullt ut, ifølge Store norske leksikon
Byggeperiode
Nidarosdomen ble reist mellom cirka 1150 og 1300, ifølge Store norske leksikon
Reformasjonen
I 1537 tok den lutherske kirken over for den katolske i Norge, ifølge Lille norske leksikon
Kongekroninger
Den siste kongekroningen i Nidarosdomen var i 1906, ifølge Lille norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norges stille gotiske arv
  2. Gotikk og reformasjon
  3. Nidarosdomen – Norges gotiske katedral
  4. Mål og middelalderske detaljer
  5. Hva er bevart fra middelalderen?
  6. Nidarosdomen i dag

Norges stille gotiske arv

Gotikken var en stilperiode i europeisk kirkearkitektur som vokste frem i høymiddelalderen, omtrent fra 1140 til 1500. Stilen startet i fransk kirkearkitektur og spredte seg etter hvert til England og Italia, ifølge Store norske leksikon.

I Norge er Nidarosdomen i Trondheim det fremste eksemplet på gotisk arkitektur, og den er den eneste kirken i landet som har brukt det gotiske konstruksjonssystemet med strebebuer fullt ut. Katedralen ble reist mellom cirka 1150 og 1300 og representerer en blanding fra tidlig romansk stil til høygotisk stil, ifølge Store norske leksikon.

Norge har også eldre steinkirker fra samme epoke, som Kinsarvik kirke fra rundt 1150 og Sola ruinkirke fra 1140-tallet, men disse er i hovedsak bygget i romansk stil. Nidarosdomen er Norges største katedral og har hatt en sentral rolle i landets historie fra middelalderen og frem til i dag.

Nidarosdomen i Trondheim er Norges største katedral og et eksempel på gotisk arkitektur.
Nidarosdomen i Trondheim er Norges største katedral og et eksempel på gotisk arkitektur.

Gotikk og reformasjon

Gotikken startet i fransk kirkearkitektur i begynnelsen av 1100-tallet og spredte seg etter hvert over Europa. I Norge ble Nidarosdomen påbegynt i 1150, og katedralen representerer en blanding fra tidlig romansk til høygotisk stil.

Etter reformasjonen i 1537 tok den lutherske kirken over for den katolske i Norge, erkebispedømmet i Nidaros ble nedlagt, og erkebiskopen mistet makten. Den ødeleggende brannen i 1531 hadde allerede skadet store deler av den gotiske konstruksjonen, og etterpå sto kirken med tykke murer uten hvelv i 350 år.

Først fra 1800-tallet og frem til 1983 ble den bygget opp igjen.

Annonse

Nidarosdomen – Norges gotiske katedral

Nidarosdomen i Trondheim er den største katedralen i Norge og kan sammenlignes med de fleste andre middelalderske katedraler i Europa.

Koret er den første helhetlige gotiske delen av katedralen, med 18 meter høye hvelv som ble støttet av utvendige strebebuer og støttepilarer.

Ti konger samt flere erkebisper og hertug Skule ble gravlagt i katedralen i middelalderen.

Mål og middelalderske detaljer

En tre meter høy skrankevegg skilte omgangen fra midtrommet i Nidarosdomen, og det var bare presteskapet som fikk lov å gå inn i det helligste stedet. Katedralen ble reist mellom cirka 1150 og 1300, med enkelte tilføyelser fra 1300- og 1400-tallet. Ved reformasjonen ble 26 av kirkens 28 altre fjernet, mens to ble beholdt.

Annonse

Hva er bevart fra middelalderen?

Av de fem middelalderske bispekirkene i Norge er Oslo domkirke og Bergen domkirke nesten helt forsvunnet, Hamar domkirke står som ruin, og bare Stavanger domkirke har overlevd nesten uforandret. I Nidarosdomen er det bare sideskipsveggene som er bevart fra middelalderen; etter brannen i 1531 sto tykke murer uten hvelv i 350 år, før de under restaureringen i 1880-årene ble erstattet av rekonstruksjoner av midtskipsveggene fra 1200-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Nidarosdomen i dag

Nidarosdomen er Norges mest kjente kirke og kalles nasjonalhelligdom. Mange pilegrimer fra både Norge og Europa besøker katedralen.

Den bærer med seg en tung symbolikk og oppfattes som Den norske kirkes midtpunkt, selv om den offisielt er likeverdig med de andre ti domkirkene i landet.

Den siste kongekroningen fant sted i 1906, da Haakon 7. ble konge. I Norge blir ikke monarken kronet lenger; senere konger har blitt velsignet av biskopen i Nidarosdomen i en seremoni som kalles signing, ifølge Lille norske leksikon.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor arkitektur & interiør. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →