Norge hadde aldri egne gotiske katedraler — men det som finnes av gotisk stil, forteller fascinerende historier. Status og muligheter for å bevare denne kulturarven.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Norges stille gotiske arv
  2. Hvorfor hadde Norge ikke gotiske katedraler?
  3. Norges gotiske klenodier
  4. Tall og trender
  5. Bevaring og moderne tolking
  6. En ny interesse for gammel skjønnhet

Norges stille gotiske arv

Mens Frankrike, Tyskland og England oppfylte seg selv med massive gotiske katedraler med boltebuer som strekker seg mot himmel, holdt Norge seg tilbake. Norge hadde sine steinkirkke, ja — men de var forholdsvis beskjedne og praktiske. De skulle huse mennesker, ikke inspirere fra hvor store de var.

Likevel finnes det gotiske elementer i Norge. De er bare mer subtile, mindre monumentale, men ikke mindre interessante. De finnes i detaljer, i valg av stil, i måten steinen ble formet. Og de forteller historier om en nasjon som tok fra den gotiske bevegelsen nettopp hva den trengte — og lot resten gå.

I dag blir disse små, gotiske esker fra fortiden igjen oppdaget. Og menneskene som oppdager dem, blir fascinert.

Gotiske steinbuer og detaljer er sjeldne i Norge, men har fått en renessanse.
Gotiske steinbuer og detaljer er sjeldne i Norge, men har fått en renessanse.

Hvorfor hadde Norge ikke gotiske katedraler?

Det gotiske stilperioden startet omkring 1150 i Frankrike og spredte seg langsomt over Europa. Men da den nådde Norge, omkring 1300-tallet, hadde landet allerede etablert sine steinkirker — bygget i romántico-stil med romansk arkitektur. Det var kostbart å bygge nytt. Det var også praktisk å opprettholde det man hadde.

Etter Reformasjonen på 1500-tallet, da Norge var i personunion med Danmark, kom det lutherske tenkingen — som ville bort fra det katolske prunket som gotikken representerte. Så det ble ikke flere gotiske kirker bygget i Norge etter dette. Det som finnes, var bygget før eller under overgangsperioden.

Men dette betyr ikke at gotisk stil helt uteble fra Norge. Den fant seg ett eget område — i små interiør-detaljer, i utsmykkinger, i dekorativ steinhugging. Noen kirker hadde gotiske båger. Andre hadde gotiske vinduer. Det var som om gotikken ble adopter i små doser, kun hvor det passet norsk praktikalitet.

Annonse

Norges gotiske klenodier

En av de beste eksemplene på norsk gotisk påvirkning finnes i Nidarosdomen i Trondheim. Selv om den er hovedsakelig romántico og gotisk blanding, har den delen som var bygget på 1400-tallet klare gotiske karaktertrekk — ribvaultkryssinger, gotiske vinduer med spiss bue, og detaljer som viser påvirkning fra gotisk estetikk.

En annen bemerkelses verdig kirke er St. Halvards Katedral i Oslo, som ble påvirket av gotisk stil da den ble gjenaoppgebygd etter branner på 1600-tallet. Og i mindre målestokk finnes gotiske elementer i hundrevis av gamle steinkirker rundt omkring i Norge — i en buet dørfram her, en spiss bue der.

Det er som om norsk arkitektur sa: 'Vi tar det beste fra gotikken, men vi lar være med å bygge katedraler som når til himmel. Vi bygger kirker som folk kan gå inn i og føle seg hjemme.' Det er praktisisme møter estetikk.

Tall og trender

Statistikk over Norges gotiske arv og restaurering.

Annonse

Bevaring og moderne tolking

Vi snakket med Gunnar Andersen, arkitekturhistoriker og ekspert på norsk kirkearktitektur.

En ny interesse for gammel skjønnhet

I dag utvikler det seg en ny interesse for norske steinkirker og deres gotiske detaljer. Arkitekter som designer nye bygg, henter inspirasjon fra disse gamle steinstrukturer. Designtrinket «neo-gotisk med norsk tvist» begynner å dukke opp i moderne arkitektur.

Det er en vakker gjenforening med vår egen arkitektoniske fortid — en erkjennelse av at gotikk ikke bare var for middelalderske byer i Frankrike, men var noe som både kunne og burde være en del av norsk identitet.

Med tiden forhåper vi at disse kirker blir mer anerkjent, bedre bevart, og kanskje — bare kanskje — en inspirasjon for en helt ny generasjon av gotisk-inspirert arkitektur.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor arkitektur & interiør. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →