Gotisk arkitektur er kjent for spisse hvelvinger, store vinduer og imponerende høyde. Her er historien bak de store katedralene i middelalderen.

Kort fortalt

Chartres-katedralen
Midtskipet er 36,5 meter høyt og tårnene er 106 og 115 meter høye, ifølge Store norske leksikon.
Gotikkens begynnelse
Regnes fra 1140 da abbed Suger ombygget koret i St. Denis med spissbuer, ribbehvelv og strebesystem, ifølge Store norske leksikon.
Glassmaleri i Chartres
Hele serien er bevart intakt fra tiden 1220–1240, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (7)
  1. Steiner som sang
  2. Fra romansk til gotisk
  3. Tall og trender
  4. Spissbuer og strebesystem
  5. Detaljer som dukker opp når du ser nøyere
  6. Hvordan de bygde det uten kraner
  7. Steiner som husker

Steiner som sang

Hvis du har stått inne i en gotisk katedral, har du sannsynligvis opplevd følelsen av å være en del av noe større. Himmelsk høyde, lys som strømmer gjennom fargede vinduer og endeløse detaljer i stein. Dette er ikke tilfeldig.

Ifølge Store norske leksikon oppstod gotisk arkitektur i begynnelsen av 1100-tallet i Île-de-France, og i 1140 ombygde abbed Suger koret i klosterkirken St. Denis med spissbuer, ribbehvelv og strebesystem, en sammensetning som regnes som nyskapende og som innledet gotikken.

Endringen handlet ikke bare om estetikk, men om nye konstruktive muligheter.

Spisse hvelvinger kjennetegner gotisk design — her er Amiens-katedralen i Frankrike.
Spisse hvelvinger kjennetegner gotisk design — her er Amiens-katedralen i Frankrike.

Fra romansk til gotisk

Før gotikken dominerte romansk arkitektur.

Ifølge Store norske leksikon var utformingen av den gotiske kirken inspirert av basilikaen, en romersk bygningstype med to langsgående søylerekker som markerer det høye hovedrommet, midtskipet, og lavere sideskip på hver side.

Overgangen til gotikk innebar bruk av spissbuer, ribbehvelv og strebesystem, som åpnet for høyere rom og større vinduer enn tidligere stiler.

Annonse

Tall og trender

Chartres-katedralen ble ombygd i årene omkring 1195–1260, og ifølge Store norske leksikon er midtskipet 36,5 meter høyt, mens tårnene er 106 og 115 meter høye.

Spissbuer og strebesystem

Det som særpreger gotisk arkitektur, er bruken av spissbuer, ribbehvelv og strebesystem.

Ifølge Store norske leksikon ble kirkeveggene åpnet opp slik at lyset kunne skinne gjennom glassmaleriene inn i kirkerommet.

Dette ga plass til store vinduer som kunne fylles med farget glass.

Annonse

Detaljer som dukker opp når du ser nøyere

Gotiske katedraler er nøye gjennomtenkt. De spisse hvelvingene og vertikale linjene gir ettertrykk for høyden og det himmelske.

Ifølge Store norske leksikon fikk glassmaleriet sin storhetstid i gotisk tid i Île-de-France, der abbed Suger skapte det første store arbeidet i St. Denis i første del av 1100-tallet, og bare i Chartres er hele serien bevart intakt fra tiden 1220–1240.

Ifølge Store norske leksikon er labyrinten fra 1200-tallet inne i Chartres-katedralen over 200 meter lang med en diameter på 13 meter, og katedralen er verdensberømt for sin rike skulpturelle utsmykning med over 10 000 figurer.

Hvordan de bygde det uten kraner

Gotiske katedraler tok ofte svært lang tid å bygge.

Kölnerdomen ble påbegynt i 1248, men ifølge Wikipedia om Cologne Cathedral ble byggingen stanset rundt 1560 og først fullført etter 632 år, i 1880.

Det betyr at ingen enkeltarkitekt fikk se sitt arbeid ferdig.

Også andre katedraler ble bygget over flere generasjoner.

Steiner som husker

Når du står inne i en gotisk katedral, ser du resultatet av århundrer med arbeid. Du ser mennesker som arbeidet over generasjoner, ofte uten å få oppleve det ferdige resultatet.

Du ser også en løsning på et grunnleggende spørsmål: hvordan bygge høyere og lysere? Svaret lå i å kombinere spissbuer, ribbehvelv og strebesystem, slik at veggene kunne åpnes for store vinduer med glassmalerier.

Form og funksjon var ikke adskilt i middelalderens byggkunst. Det som ble reist, skulle både bære og begeistre.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor arkitektur & interiør. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →