Fra Saint-Denis til Notre-Dame og Nidarosdomen: hva skiller gotisk og romansk arkitektur – rundbuen og de tykke murene mot spissbuen, ribbehvelvet og flyvebuen.
Kort fortalt
- Romansk periode
- Ca. 1000/1050–1150/1200 (snl.no)
- Gotisk periode
- Ca. 1140–1500, i tre faser (snl.no)
- Gotikkens fødested
- Saint-Denis ved Paris, ombygd av abbed Suger 1135–1144 (snl.no)
- Høyeste gotiske hvelv
- Koret i Beauvais-katedralen, ca. 47 meter (cathedrale-beauvais.fr)
- Nidarosdomen
- Bygget ca. 1150–1300, eneste norske kirke med fullt gotisk strebesystem (snl.no)
Innhold i artikkelen (6)
Kampen mot himmelen
Europeisk kirkearkitektur i middelalderen kan i stor grad leses som et skifte fra tykke murer til høye buer. Romansk arkitektur bygget videre på den tunge, rundbuede tradisjonen fra romersk byggekunst – solid, avgrenset og jordnær. Gotisk arkitektur, som vokste frem noen tiår senere, søkte høyde og lys gjennom nye konstruksjonsprinsipper: spissbuen, ribbehvelvet og flyvebuen. Overgangen mellom de to stilartene er en av de mest markante i vestlig bygningshistorie.
Perioder og opphav
Romansk stil regnes til perioden fra rundt år 1000/1050 til 1150/1200, og bygger videre på klassisk romersk byggeskikk med rundbuer, tønnehvelv og krysshvelv, ifølge Store norske leksikon. Gotikken tidfestes til rundt 1140–1500 og deles gjerne i unggotikk (ca. 1140–1190), høygotikk (fra ca. 1194) og sengotikk (fra ca. 1375), skriver Store norske leksikon. Stilen regnes å ha sitt utspring i klosterkirken i Saint-Denis utenfor Paris, der abbed Suger fra 1135 til 1144 for første gang kombinerte spissbuer, ribbehvelv og strebesystem i én bygning.
Kraft versus vekt
Romansk bygningskunst hviler på massive, bærende murer: tykke steinvegger og runde buer fordeler vekten rett ned gjennom konstruksjonen, noe som begrenser hvor store vindusåpninger man kan tillate seg. Gotisk arkitektur løser det samme problemet på en annen måte. Spissbuen leder kreftene brattere nedover enn rundbuen, ribbehvelvet samler vekten fra taket i konsentrerte punkter, og flyvebuene utenpå veggene tar opp sidekreftene fra hvelvet. Til sammen gjorde dette at gotiske bygninger kunne bli høyere og få tynnere vegger enn romanske, med plass til langt større vinduer, ifølge Store norske leksikon.
Romansk – tykke murer og rundbuer
Romansk arkitektur er kjennetegnet ved tykke steinvegger, runde buer og små vindusåpninger, og kirkene ble som regel bygget over en latinsk korsplan med et midtskip som er høyere enn sideskipene, ifølge Store norske leksikon. Domkirken i Pisa er en femskipet romansk basilika bygget i 1063–1118, mens Durham Cathedral i England ble oppført mellom 1093 og 1133 og er i dag et av de best bevarte normanniske byggverkene i landet, med et av de tidligste eksemplene på ribbehvelv i stein. I Norge er skipet i Stavanger domkirke fra første halvdel av 1100-tallet romansk; koret ble bygget om i gotisk stil etter bybrannen i 1272 og utvidet til 20,5 x 8 meter.
Gotisk – spissbue, ribbehvelv og flyvebue
Gotisk arkitektur brøt med den tunge romanske byggetradisjonen. Spissbuen, ribbehvelvet og flyvebuene lot arkitektene bygge høyere og tynnere vegger, med plass til store vinduer og fargede glassmalerier. Byggingen av Notre-Dame i Paris startet i 1163 og var i hovedsak fullført på 1300-tallet. Kölnerdomen ble påbegynt i 1248, men byggingen stanset opp i over 300 år før den ble fullført først i 1880 – tårnene når i dag 157 meter. I Beauvais i Frankrike bygde man fra 1220-tallet et kor med det høyeste gotiske hvelvet som noen gang er reist, rundt 47 meter – men hvelvet raste sammen i 1284, et tegn på hvor nær grensen for konstruksjonen arkitektene presset. En gjennomgang av flere av periodens hovedverk finnes i gotiske katedraler, og en rangering i de mest ikoniske gotiske katedralene.
Norge: fra romansk til gotisk
I Norge er overgangen mellom stilartene tydelig i Nidarosdomen i Trondheim. Byggingen strakk seg fra rundt 1150 til 1300: tverrskipene er reist i romansk, angelsaksisk-normannisk stil med tykke murer og enkle åpninger, mens koret og skipet er bygget med gotisk konstruksjonsteknikk – Nidarosdomen er den eneste kirken i Norge som fullt ut tar i bruk flyvebuer. Etter flere branner ble katedralen restaurert fra 1869 av det som i dag heter Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, med mål om å gjenskape utseendet fra rundt 1290; ifølge Store norske leksikon ble arbeidet formelt avsluttet i 1984. Overgangen fra tunge, lukkede murer til lettere dekor er også synlig i enkelte stavkirkeportaler fra 1100-tallet, som ved Hopperstad stavkirke, der utsmykningen bærer romansk drage- og rankeornamentikk ved siden av den norrøne stavverkstradisjonen.
Kontakt & nettverk
- Nasjonalmuseet – Arkitekturnasjonalmuseet.no
Emner
