Fra Chartres til Köln: fem gotiske mesterverk som fortsatt imponerer med sine spir, rosetter og utsøkte arkitektoniske detaljer. En guide for arkitektur-entusiaster.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Himmelstormende steinkunst
  2. Tall og trender
  3. Chartres-katedralen: Meisterverkene med de blå vinduene
  4. Fire andre mesterverk
  5. Hvordan bygget de så høyt uten moderne teknologi?
  6. Planlegging av din gotiske pilegrimsferden

Himmelstormende steinkunst

Gotisk arkitektur oppstod på 1100-tallet som en revolusjon mot den tunge romanske stilen. Der hvor det tidligere var tykke steinvegger og små vinduer, kom nå høye hvelvinger, flyvende buttresser (strebebuer) og massive rosetter som lot lyset trenge gjennom rommet, ifølge Store norske leksikons beskrivelse av strebebuer. Disse katedralene var ikke bare religiøse bygg — de var også bevis på at mennesker kunne bygge så høyt at de nesten kunne berøre himmelen.

Denne artikkelen presenterer fem katedraler som representerer noe av det mest kjente innen gotisk arkitektur. Hver har sin egen karakter og historie, og sitt eget svar på hvordan byggmestre på 1100-, 1200- og 1300-tallet klarte å reise slike kolossale strukturer.

Chartres-katedralen er kjent for sine magiske blåfargede vinduer og karakteristiske tårn
Chartres-katedralen er kjent for sine magiske blåfargede vinduer og karakteristiske tårn

Tall og trender

Byggetiden varierte enormt fra katedral til katedral. Chartres-katedralen ble i det vesentlige reist på rundt 25 år, mellom 1194 og 1220, og formelt reinnviet i 1260, ifølge American Friends of Chartres. Kölnerdomen i Tyskland tok derimot 632 år fra grunnsteinen ble lagt i 1248 til den sto ferdig i 1880 — arbeidet lå nesten helt nede fra 1500-tallet til 1842 — ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Chartres-katedralen: Meisterverkene med de blå vinduene

Chartres-katedralen ligger omtrent en times togreise sørvest for Paris og er en av Frankrikes mest kjente katedraler. Det som gjør Chartres spesiell, er det nesten intakte settet av middelalderglass i dyp kobolt-blått, kjent som «Chartres-blå». Fargen kom fra kobolt i selve glassmassen, men det er ikke oppskriften som er gåten — det er den ujevne, håndblåste overflaten fra middelalderen, som gir det karakteristiske lysspillet. Moderne glassblåsere er så dyktige på å lage jevnt, plant glass at de ikke har klart å gjenskape samme ujevnhet, ifølge Smithsonian Magazine. Katedralen overlevde også den franske revolusjonen: de revolusjonære myndighetene vurderte å sprenge bygningen, men planen ble skrinlagt fordi ruinene ville ha blokkert gatene i årevis, ifølge American Friends of Chartres. Når lyset treffer glassmosaikken i hovedrommet, er det lett å forstå hvorfor middelaldermennesker betraktet dette som en guddommelig manifestasjon.

Fire andre mesterverk

Köln-katedralen i Tyskland tok 632 år å bygge — grunnsteinen ble lagt i 1248, koret sto ferdig i 1322, arbeidet lå så nesten helt nede i flere hundre år før det ble gjenopptatt i 1842 og fullført i 1880. De to vestre tårnene er 157 meter høye og gjorde katedralen til verdens høyeste byggverk da den sto ferdig, ifølge Store norske leksikon. Notre-Dame de Reims er katedralen der franske konger tradisjonelt ble kronet: 25 kroninger fant sted i den nåværende bygningen, som ble påbegynt i 1211, ifølge katedralens egen side.

Sainte-Geneviève i Paris (i dag Panthéon) representerer en overgangsform der arkitekten Jacques-Germain Soufflot bevisst forente gotikkens lette, bærende steinkonstruksjon med gresk-romerske søyler og kupler — han ønsket å forene «lettheten i gotiske kirker med det rene og storslåtte ved gresk arkitektur», ifølge Encyclopedia.com. Milano-katedralen i Italia er en av verdens største gotiske katedraler; byggingen startet i 1386, og taket bærer 135 utsmykkede spir, ifølge katedralens eget nettsted, duomomilano.it. Fasadearbeidet pågikk helt fram til 1965, så mange av håndverkerne som arbeidet på katedralen, fikk aldri se den ferdig.

Annonse

Hvordan bygget de så høyt uten moderne teknologi?

Hemmeligheten ligger i flyvende buttresser (strebebuer) — steinbuer som leder sidetrykket fra veggen og hvelvet over til en frittstående strebepilar utenfor kirkeveggen. Løsningen fordeler vekten slik at veggen kan bygges tynnere og høyere enn med tidligere teknikker, ifølge Store norske leksikon. Gotiske byggmestre bygde også videre på erfaringer med spissbuer og ribbehvelv, utviklet gjennom generasjoner av praktisk prøving og feiling.

Hver katedral hadde gjerne en byggmester som hadde arbeidet med gotisk byggekunst hele sitt liv, og som ledet håndverkerne sine gjennom laugene. Det som kan virke enkelt i dag — å bygge høyt med stein — krevde på 1200- og 1300-tallet solid praktisk geometri og lang erfaring.

Planlegging av din gotiske pilegrimsferden

Vår og høst er ofte gode årstider for å besøke disse katedralene, med mildere vær og færre turister enn om sommeren. Chartres nås enkelt fra Paris med tog på rundt en time. Reims kan besøkes som dagstur fra Paris. Alle katedralene er fortsatt kirker i aktiv bruk, så åpningstider og adgang kan variere rundt gudstjenester — sjekk katedralens eget nettsted før besøket.

Mange katedraler tilbyr omvisninger som forklarer arkitekturdetaljene, noe som kan gjøre besøket mer meningsfylt enn å gå rundt på egen hånd. Gotiske katedraler ble bygget for kontemplasjon og fortjener gjerne en time eller to av oppmerksomheten.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor arkitektur & interiør. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →