Gravidprodukter: hva som faktisk hjelper, ifølge helsemyndighetene

Graviditet: et stort marked for produkter

Når man blir gravid, dukker det opp et stort utvalg produkter som skal gjøre svangerskapet enklere: støttebelte, mageputer, kremer og kosttilskudd. Mange av disse er dyrere enn tilsvarende hverdagsalternativer, og det er ikke alltid klart hva som har dokumentert effekt og hva som i hovedsak er markedsføring. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for svangerskapsomsorgen gir konkrete anbefalinger om kosttilskudd, mens Norsk Helseinformatikk (NHI) og Cochrane-oversikter dokumenterer hva som faktisk hjelper mot vanlige plager som bekkenleddsmerter og stretchmerker.

Bekkenleddsmerter rammer mange gravide

Bekkenleddsmerter er en av de vanligste plagene i svangerskapet: over 15 prosent av gravide i Norge rapporterer bekkenleddsmerter i siste del av svangerskapet, og tilstanden er den vanligste årsaken til sykmelding under graviditet, ifølge NHI. De fleste blir bedre etter fødselen, og andelen med plager synker til rundt 7 prosent tre måneder etter fødsel.

Støttebelte og magepute ved bekkenleddsmerter

Ved bekkenleddsmerter kan et belte som støtter eller presser bekkenet sammen ha effekt for enkelte, men det bør kombineres med veiledning fra fysioterapeut, ifølge NHI. Fysisk aktivitet innenfor smertegrensen anbefales også, og svømming og vanngymnastikk gir gode resultater i enkelte studier. Om natten anbefales det å legge en pute mellom knær og ankler når man ligger på siden, som en del av de generelle rådene for bekkenleddsmerter.

Kosttilskudd og stretchmark-krem: hva sier dokumentasjonen?

Cochrane-oversikten over kremer mot stretchmerker i svangerskapet er basert på seks studier med til sammen 800 kvinner, og finner ingen god dokumentasjon for at noen av kremene forebygger stretchmerker sammenlignet med placebo eller ingen behandling, ifølge Cochrane.

Når det gjelder kosttilskudd, anbefaler Helsedirektoratets retningslinje at alle kvinner tar 400 mikrogram folat daglig fra de planlegger å bli gravide og gjennom de første tre månedene av svangerskapet, for å redusere risikoen for nevralrørdefekter hos fosteret, ifølge Helsedirektoratet. Det anbefales også et daglig inntak tilsvarende 10 mikrogram vitamin D, og de som spiser fet fisk sjeldnere enn 2–3 ganger i uken bør ta et vitamin D-tilskudd. Jerntilskudd bør anbefales på bakgrunn av en måling av serumferritin tidlig i svangerskapet, ikke rutinemessig til alle. I tillegg anbefaler Helsenorge et daglig jodinntak på 200 mikrogram, og at kvinner som spiser lite fisk og meieriprodukter bruker en multivitamin som inneholder jod.

Prioriter det som har dokumentert effekt

Graviditet er individuelt, og hva som oppleves som nyttig varierer fra person til person. Ved bekkenleddsmerter eller andre plager bør jordmor, fastlege eller fysioterapeut kontaktes for veiledning tilpasset den enkelte.

Fra siste trimester anbefales det å sove på siden fremfor på ryggen: livmoren kan da presse på hovedvenen i buken (nedre vena cava), noe som kan gi lavt blodtrykk og redusert blodtilførsel til fosteret, ifølge NHI. Det er ikke farlig å våkne liggende på ryggen — det er stillingen man sovner i og ligger lengst i som har betydning. Utover dette finnes det ingen produkter som erstatter oppfølging fra helsepersonell gjennom svangerskapsomsorgen.