Hva er forskjellen mellom gresshopper og sirisser, og hvorfor lager de såpass ulike lyder? Vi utforsker insektenes fascinerende akustiske verden og møter entomologen som har lyttet til samme gresshopper i 40 år.
Innhold i artikkelen (7)
Det mest berømt lydlandskapet i Norge
En sommerkveld i juli eller august. Du sitter ute, det er rolig, vinden er svak. Og så begynner det: «trrrrrrr-trrrrrrr-trrrrrrr» fra ett sted, eller kanskje «zzzzzzzz-zzzzzz» fra et annet. Lydene flyter sammen til en orkestral summing som mange av oss forbinder med varme sommerkvelder. De fleste av oss vet at lydene kommer fra insekter, men få av oss vet nøyaktig hva som lager hva, eller hvorfor. Disse lydene representerer insektenes kjærlighetskall — hannene synger for å tiltrekke hunner, og det er et fascinerende eksempel på biologisk kommunikasjon.
Hvordan insekter «snakker» gjennom friksjon
Både gresshopper og sirisser lager lyd gjennom en prosess som kalles stridulation — som er en finny måte å si «friksjon». For sirisser handler det om å gnisse vingene mot hverandre; for gresshopper handler det om å gnisse bakbeina mot vingene. Stridulation betyr at en struktur med små tannrader gnisses mot en annen struktur, noe som produserer vibrasjonene som blir lyd.
Når en hannsiris gnisser vingene, har den små tannrader på undersiden av vingene som gnisses mot en skarp kant på den andre vingen. For en gresshopper er prosessen annerledes: bakbeina har kam-lignende strukturer som gnisses mot vingene, og vingene resonerer lydene. Resultatet: to helt ulike lyder fra to ulike teknikker, selv om begge insektene bruker samme grunnprinsipp: friksjon.
Tall og trender
Insektenes lydlandskap endrer seg. Klimaendringer påvirker når og hvor de aktive sesongene starter, og menneskelig støy påvirker deres kommunikasjon.
Hvorfor insekter «synger» — det handler om kjærlighet
Det er viktig å forstå at insektene lager disse lydene for ett formål: det er kjærlighet. Hannene lager lyd for å tiltrekke hunner. Det er helt bokstavelig talt insektenes kjærlighetskall. De sier: «Her er jeg, jeg er en healthy hannsiris (eller gresshopper), og jeg er klar til å pareen!»
Hunnene lytter og evaluerer hannene basert på kvaliteten på lydene. En hann som produserer en høy-frekvens, konsistent tone blir vurdert som bedre samlings-materiale enn en som lager brutte, inkonsistent lyder. Det er derfor hannene bruker energi på å gjøre lydene sine så gode som mulig — det er en direkte konkurranse om reproduksjonsrettigheter. Det er viktig å merke seg at det bare er hannene som produserer lyd. Hunnene kan høre, men de lager ikke selv lyd.
Insekt-lyder i kultur og musikk
I Japan og Kina har siris-lyder lange tradisjon i kultur og kunstnerisk sammenheng. Folk kjøper bokser med sirisser bare for å høre på lydene, og poeter skriver dikt inspirert av siris-sangene. I Norge er det mindre tradisjonelt, men musikere begynner å bruke insekt-lyder som inspirasjon eller til og med som instrumenter i musikken — enten ved å recordere autentiske siris-lyder eller ved å synthesize dem elektronisk.
Det finnes også forskning som viser at naturlige insekt-lyder kan ha helsefordeler for mennesker — det å lytte til siris-lyder eller gresshopper-lyder senker stressnivået og fremmer bedre søvn.
Klimaendringer stiller insektlydene på prøve
Sirisser og gresshopper er temperatur-sensitive. En varmere vår betyr at de blir aktive tidligere, og en kjøligere høst betyr at de stopper tidligere. De geografiske og temporale mønstrene for når og hvor vi hører disse lydene, endrer seg.
Dessuten skaper menneskelig støy fra trafikk, industri og byggearbeid et akustisk støybilde som gjør det vanskelig for insektene å høre hverandre. Hvis en hannsiris ikke kan høres, kan hannen ikke møte hunnen. Hvis de ikke møtes, blir det ingen neste generasjon. Det er en stille krise.
Lytte til naturens stemmer
Dr. Holm avslutter intervjuet med en oppfordring: «Neste gang du sitter ute på en sommerkveld og hører lydene fra insekter, ta deg tid til å lytte aktivt. Hør hvor de ulike lydene kommer fra. Prøv å skille dem fra hverandre. Du skal fort oppdage at det som høres ut som «bråk» egentlig er et komplekst orkester med ulike instrumenter og «musikanter».»
Fordi det det handler om, til slutten, er at vi lever i en naturlig verden fullt av kommunikasjon, drama, og «musikk» som vi bare trenger å lytte til. Og jo bedre vi forstår det, jo bedre kan vi ivareta det—både for insektenes skyld og for vår egen.
Emner
