Gresshopper og sirisser produserer noen av naturens mest kjente lyder. Norge har 32 registrerte arter av rettvinger og bare én sirisseart — her er status og hvordan du kan bidra til kartleggingen.
Kort fortalt
- Rettvingerarter i Norge
- 32 registrert, hvorav 7 fremmede (Artsdatabanken)
- Rødlistede arter (2021)
- 5 av 25 stedegne arter (Artsdatabanken)
- Sirisser i Norge
- 1 art, hus-siriss — ikke stedegen (SNL)
- Gresshopper i Norge
- 28 arter funnet til nå (SNL)
Innhold i artikkelen (6)
Naturens musikk
Hvis du har sittet utenfor på en varm sommerkveld og hørt en sterk sang fra naturen, har du trolig hørt en gresshoppe eller siriss. Disse små instrumentalistene er viktige aktører i økosystemet — og flere arter er under press når åpen, artsrik mark gror igjen eller dyrkes opp.
Lyden kalles stridulering. Hvordan gresshopper og sirisser bærer den frem, og hvorfor sangen er artsspesifikk, er forklart i Insektenes symfoni.
Status for de norske artene er kartlagt av Artsdatabanken gjennom rødlistevurderingen: de fleste artene er vurdert som livskraftige, men noen få er sjeldne nok til å stå på rødlista.

Norges insektmusikanter
Artsdatabanken har registrert 32 arter av rettvinger — gresshopper og sirisser — i Norge. Sju av dem regnes som fremmede, og alle de 25 stedegne artene er rødlistevurdert. Store norske leksikon oppgir at 28 gresshopper-arter er funnet i Norge til nå.
Sirisser er langt fattigere representert: Norge har bare én art, hus-siriss (Acheta domesticus), og den er ikke stedegen. Arten kom opprinnelig fra Nord-Afrika og Midtøsten, og lever i dag innendørs i varme rom som bakerier, drivhus og boliger, ifølge Store norske leksikon.
Blant de mer kjente artene er sivgresshoppen (Conocephalus dorsalis), som først ble påvist i Norge på Hvaler i Østfold i 1935 og siden har spredd seg langs kysten fra Halden i øst til Søgne i vest, med enkeltfunn på Utsira i Rogaland og i Gran i Oppland, ifølge Artsdatabanken.
Status og trusler
Fem av de 25 stedegne rettvinge-artene i Norge står på Rødlista 2021: én er vurdert som sterkt truet (EN), tre som sårbare (VU) og én som nær truet (NT). De fleste av de øvrige artene er vurdert som livskraftige (LC).
Åpne, artsrike naturtyper som slåttemark og annen kulturmark gror igjen eller dyrkes opp, og det er habitat mange rettvinger er avhengige av. Klimaet setter også en grense: sommeren må være varm og lang nok til at en art skal fullføre livssyklusen sin i Norge.
Du kan bidra selv: la deler av plenen eller kanten av eiendommen gro høyt over sommeren, unngå sprøytemidler, og rapporter funn av gresshopper og sirisser til Artsobservasjoner, rapportsystemet Artsdatabanken drifter for arter i Norge.
Tall om insektene
En mye sitert studie av Hallmann mfl. (2017), publisert i PLOS ONE, målte flygende insekters biomasse i 63 naturreservater i Tyskland over 27 år (1989–2016) og fant en nedgang på 76 prosent i gjennomsnitt — opptil 82 prosent om midtsommeren. Studien dekker Tyskland, ikke Norge, og sier ikke noe spesifikt om gresshopper eller sirisser, men illustrerer hvor stor nedgangen i flygende insektbiomasse kan være i beskyttede områder i Europa.
Hvorfor overvåke lyden
Rødlistevurderingen av rettvinger bygger på kunnskap om utbredelse og bestandsutvikling, samlet inn av forskere og gjennom innrapporterte observasjoner. Fordi mange arter har kort generasjonstid, kan bestandene svinge mye fra år til år, noe Artsdatabanken peker på som en av grunnene til at flertallet av de stedegne artene likevel vurderes som livskraftige. Systematisk overvåking, blant annet gjennom rapporterte funn, er det som gjør det mulig å oppdage når en art faktisk går tilbake.
Hva du kan gjøre
Landbruk og private grunneiere kan legge til rette for rettvinger med enkle tiltak: la kantsoner og ugjødslet mark gro høyt, sprøyt mindre, og behold områder med villvegetasjon. Det gir bedre forhold for gresshopper og sirisser uten at det krever store investeringer.
Har du funnet en gresshoppe eller siriss du er usikker på, kan du melde funnet inn til Artsobservasjoner — det er nettopp slike innrapporterte funn som gjør det mulig å følge utviklingen for artene over tid.
Kontakt & nettverk
- Kontaktmiljø@naeringnorge.no






