Gresshoppers sang — Norges insektorkester

Naturens musikk

Hvis du har sittet utenfor på en varm sommerkveld og hørt en sterk sang fra naturen, har du trolig hørt en gresshoppe eller siriss. Disse små instrumentalistene er mestverdige aktørene i Norges økosystem — og de er under press. Klimaendringer, jordbruk og arealforbruk påvirker populasjonene.

Lyden gresshopper lager kalles «stridulering» — de gnir bena sine sammen eller bruker vinger for å lage vibrations. Hver art har sin egen «sang» som brukes til parring. Mannen synger, hunnen lytter, og hvis hun liker hva hun hører, går de sammen.

I dag er statusen for norske gresshopper og sirisser blandet. Noen arter er stabile, andre blir sjeldnere. Dette er en rapport fra insektologer som jobber til bevaringen av disse små musikantene.

Norges insektmusikanter

Norge har omkring 30 arter av gresshopper og 3 arter av sirisser — ikke så mange som sør i Sverige og Danmark, men mer enn man kanskje tror. Vannstrillen (Aquarius najas) er en av de vanligste og lager en kurrende lyd som mange forbinder med sommer. Fleikhopperen er en annen vanlig og stor art som man ofte ser på solfylte enger.

Sirissene våre er mindre spektakulære enn deres søtatlantiske søskenbarn, men likevel fascinerende. De har lange antennor og en annen lydform enn gresshoppene. Sivtopp (Conocephalus discolor) er en av de mer kjente og bor i våtmarksområder og sølvevier.

Det er også mindre kjente arter som Calliptamus italicus, som har spredt seg nord fra sentral-Europa de siste tiårene, trolig på grunn av oppvarming. Disse arten representerer grenselandet mellom etablerte og nye insektsamfunn i Norge.

Status og trusler

Flere norske gresshopp- og siriss-arter er oppført på rødlisten. Områder med høy biodiversitet blir mindre, og monokultur-jordbruk reduserer mat og habitat. Også klimaendringer påvirker — sommeren må være tilstrekkelig varm og lang for at artsne skal få full livssyklus.

Vannstrillen og fleikhopperen er fortsatt stabile, men mindre vanlige på mange steder der de tidligere var abundante. Sirisser er generelt mindre utbredt enn før, og forsvinner fra kjente områder. Lyden av sommeren blir stille — og det er ikke bare estetisk tap.

Hva kan du gjøre? Skape godt gresshopp-habitat: la gresset gro litt, lag steinvoller, dyrk villvekster, og unngå pestisider. Hvis du bor i områder med arter på rødlisten, rapporter observasjoner til artsobservasjonsdatabasen.

Tall om insektene

Globalt har vi mistet omkring 75% av vektmassen til insekter siden 1970-tallet. I Norge er nedgangen mindre dramatisk, men trend er negativ. Gresshopper og sirisser er ikke de hardest rammede, men del av et større mønster.

Fra feldstudiene

Når jeg hører på gresshoppenes sang, hører jeg både musikk og en helsesignal av økosystemet. Hvis lyden blir stille, betyr det at noe er galt. Og det blir stille flere steder.

"Bevar de varme, tørre områdene med villvegetasjon. Det er der gresshoppene trivs. Hver liten eng du lar vokse vilt, hjelper."

Hva kan næringen bidra med?

For gründere og fagfolk: det er en økende interesse for biomimikry og insektlyder i arkitektur og design. Insektlydene brukes i meditasjons-apper, kunstinstallasjoner og wellness-industrien. Her er det kommersiell potensialet i å bevare det vi har.

Landbruk, kommune og små gårdbruk kan implementere «insektvennlig» praksis: dyrkekantsone, mindre sprøyting, villvegetasjon. Det krever investering og annen mentalitet, men resultatet er både bedre biodiversitet og mindre kjemikaliebruk. Sommeren blir lysere når gresshoppene synger igjen.