En guide til å oppdage Norges musiserende insekter. Vi forklarer hvilke arter som lever hos oss, hvordan du identifiserer dem og når årstiden deres er som best.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Lydene av sommernatt
  2. Hva er sirisser egentlig?
  3. Tall og trender
  4. «Du må høre for å se»
  5. Norges siriss- og gresshopper-arter
  6. Hvordan du oppdager dem selv

Lydene av sommernatt

En varm augustnatt i Oslo. Du sitter på stuerommet ditt, vinduene er åpne, og lydene strømmer inn. Det er ikke regn. Det er ikke vind. Det er sirisser — eller gresshopper — som setter i gang sin årlige konsert.

For mange mennesker er disse lydene bare bakgrunn-lyder av sommeren. Men for den som lytterer nøye, forteller de en komplisert symfoni av territorium, parring og artidentifikasjon.

I Norge har vi 12 siriss-arter og 28 gresshopper-arter. De fleste mennesker vet ikke at de finnes. Vi skal vise deg hvordan du blir siriss-sommelier — noen som lytter med bevisst opp og forstår hva som snakker.

Grasiriss på en grønn plante i sommersolen
Grasiriss på en grønn plante i sommersolen

Hva er sirisser egentlig?

Sirisser og gresshopper er ikke det samme, selv om begrepet ofte blandes. Det viktigste skillet: sirisser har lange antenner som er like lange som — eller lengre enn — kroppen. Gresshopper har korte antenner.

Begge lager lyd ved å gni vingene eller beina mot hverandre. Det kalles stridulasjon. For sirisser skjer det ved å gni åpne vingene mot hverandre. For gresshopper gni bakbeina mot vingene.

Disse lydene tjener flere formål. De kaller on kvinner, avmerker territorium, og kan være et forsvar (noen gresshopper lager høye, skarpe lyder for å skremme rovdyr).

Annonse

Tall og trender

Norges småkrypsrekord er et levende dokument av biodiversitet.

«Du må høre for å se»

Dr. Inger Svensson er entomolog ved NINA og er en av Norges fremste eksperter på insekt-lyder.

Annonse

Norges siriss- og gresshopper-arter

De vanligste siriss-artene:

1. Grasiriss (Tettigonia viridissima) - Stor, grønn, karakteristisk 'tsii-tsii-tsii'-lyd.

2. Italiensk siriss (Oecanthus pellucens) - Mindre, mørkere farge, raskere takt.

3. Hvit kamskjegg (Platycleis albopunctata) - Mørkere, karakteristiske hvite flekker.

De vanligste gresshopper-artene:

1. Stålblå markhopper (Stethophyma grossum) - Stor, blå bakving, kraftig hopper.

2. Vanlig markhopper (Chorthippus brunneus) - Lysebrun, meget vanlig.

3. Slåttogghopper (Chorthippus parallelus) - Mørk, liten, ekstremst vanlig i grasletter.

Hver art har sin karakteristiske lydighet. Noen er rasktikk-tikkende, andre er drønnende. Hvis du trenes øret, kan du identifisere arten bare ved å lytte.

Hvordan du oppdager dem selv

Best på søk: Varme, tørre sommerkvelder — typisk august og september. Jo varmere det er, jo mer aktive er de.

Beste stedene: Åpne grasletter, strandenger, ved kantene av jordbruksland. Ikke i tett skog eller på åpne betongflater.

Tidspunkt på dagen: De er mest aktive ved solnedgang og om kvelden når temperaturen faller. Noen arter synger hele dagen, andre bare om natten.

Utstyr du trenger: Bare dine ører. En mobiltelefonapp som kan gjenkjenne lyder og frekvenser kan også hjelpe.

Hvis du ligger stille og lytter, kan du kartlegge flere sirissarter bare gjennom å høre. Det er som fugletitting, men for øre i stedet for øyne.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor insekter & småkrypverden. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →