Hvorfor lager insekter lyd, og hva forteller lydene om artene som lager dem? En guide til gresshopper og sirisser i Norge, hvordan de synger, og hva som er dokumentert om bestandene.
Innhold i artikkelen (6)
Sommernattenes orkester
En varm sommerkveld i Norge kan fylles av en vedvarende stridulering fra gresshopper i graset. Lyden kommer fra gresshopper — i Norge fordelt på to grupper, markgresshopper og løvgresshopper — som til sammen står for det aller meste av det vi i dagligtale kaller «gresshopper», ifølge Store norske leksikon. Lyden er hannenes signal: et virkemiddel for å tiltrekke seg hunner og markere territorium, ikke bakgrunnsstøy uten funksjon. Sirisser hører man derimot sjelden utendørs i Norge — landet har bare én siriss-art, hus-sirissen, og den lever i praksis innendørs (se under).
Gresshopper i Norge — to familier, to teknikker
Gresshopper i Norge deles i to grupper med ulik teknikk for å lage lyd. Markgresshopper (Caelifera), som utgjør 13 av de norske artene, stridulerer ved å gni en rekke tapper på innsiden av bakbena mot en kant på forvingene, ifølge Store norske leksikon. Løvgresshopper (Ensifera) bruker en annen mekanikk: de gnir kamformede strukturer på forvingene mot hverandre — vinge mot vinge, ikke bein mot vinge — ifølge Store norske leksikon. Norge har 28 gresshopper-arter fordelt på disse to familiene, hvorav 8 er løvgresshopper. Hver art har sin egen sang, og artene kan i praksis bestemmes på lyden alene, ifølge samme kilde.
Sirisser — én art, og den bor innendørs
Sirissfamilien (Gryllidae) omfatter rundt 2500 arter globalt, men i Norge finnes bare én: hus-sirissen, ifølge Store norske leksikon. Arten er ikke naturlig hjemmehørende i Norge — den stammer trolig fra Nord-Afrika og Midtøsten — og overlever ikke norske vintre utendørs. Den lever i stedet i oppvarmede miljøer som drivhus, bakerier, kjøkken og fyrrom, og er historisk også funnet i søppelfyllinger som holdt seg varme nok gjennom vinteren, ifølge Store norske leksikon. Den norske sommernattens lyder er derfor i praksis et gresshoppekor, ikke et sirisskor. Hus-sirissen selv kjennes på en klangfull, melodisk lystone som gjentas cirka én gang i sekundet eller oftere, avhengig av temperatur, ifølge samme kilde.
Tall og trender
Norge har 32 registrerte gresshoppe- og sirissarter, hvorav 25 regnes som opprinnelig hjemmehørende. Alle de 25 er vurdert for rødlista, og 5 av dem stod på rødlista i 2021: én er vurdert som sterkt truet (EN), tre som sårbare (VU) og én som nær truet (NT), ifølge Artsdatabanken. Mellom 2015 og 2021 kom to gresshoppearter nytt på listen fordi de er blitt tydelig sjeldnere i slåtte- og beitemarker, mens blåvingegresshoppe ble tatt av listen igjen. De rødlistede artene er først og fremst påvirket av at tradisjonell slått og beiting har opphørt i artenes foretrukne naturtyper, som sandstrender, strandmark og kalkrike bakker, ifølge samme kilde.
Hva er dokumentert om endringer i bestandene?
For rettvinger i Norge er det ikke temperaturendring som er den dokumenterte hovedårsaken til at flere arter er blitt sjeldnere, men endret bruk av kulturlandskapet. Artsdatabanken peker på opphør av tradisjonell slått og beiting som hovedgrunnen til at gresshoppearter er blitt sjeldnere i sine naturtyper, ifølge Artsdatabanken. På lengre sikt venter Artsdatabanken generelt at et varmere klima vil favorisere varmekjære arter, som kan spre seg nordover og oppover i terrenget, mens kuldetilpassede arter kan tape leveområder — men denne omstillingen går ofte langsommere enn selve klimaendringen, og det finnes ingen egen dokumentasjon på hvordan dette konkret slår ut for de norske gresshoppe- og sirissartene, ifølge Artsdatabanken.
Kunnskap fra fagmiljøet
Artsbestemmelse av gresshopper gjøres ofte på lyden alene, fordi hver art har et eget sangmønster og egne lyd- og hørselsorganer, ifølge Store norske leksikon. Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo beskriver sirissfamilien Gryllidae som artsrik, med nesten 3000 beskrevne arter globalt, og peker på at mange arter lever nær mennesker og kan bli et problem i matlagre og kjøkken — nettopp slik hus-sirissen gjør i Norge, ifølge Naturhistorisk museum.
Emner
