Gresshopper og sirisser fyller sommernattene med sine karakteristiske lyder. Hva betyr disse lydene, og hva forteller de oss om norsk natur og klimaendringer?
Kort fortalt
- Gresshopper- og sirissarter i Norge
- 28 (snl.no)
- Lydproduksjon
- Stridulering – bein mot vinge (kortfølere) eller vinge mot vinge (langfølere) (snl.no)
- Meld egne funn
- Artsobservasjoner
Innhold i artikkelen (5)
Naturens sommerkonsert
I juli og august, når Norge varmes opp, starter sommerens musikalske arrangement helt av seg selv. Gresshopper og sirisser stemmer opp sine instrumenter på fjellsider, i åkrer og langs veier. For de fleste er det bare en behagelig «naturlyd», men vitenskapen bak er interessant.
Disse små instrumentmakerne skaper lyder gjennom stridulering. Ifølge Store norske leksikon har noen arter kammer på vingene som de gnir mot hverandre, mens andre har tapper på bena som de gnir mot vingene. Hver art har sitt eget kall som brukes til å tiltrekke maker, markere revir og kommunisere med andre individer.
I Norge er det til nå påvist 28 gresshopper- og sirissarter, ifølge Store norske leksikon. Noen lyder som en trill, andre som en klikkende serie, og noen som et høyt pip. Lydlandskapet varierer fra kyst til fjell og fra sør til nord.
Norske gresshopper og deres lyder
Enggresshoppe (Chorthippus parallelus) er en av de vanligste artene i Sør- og Øst-Norge og blir 10–23 mm lang, ifølge Store norske leksikon. Som andre kortfølte gresshopper (Caelifera) lager den lyd ved å gni tapper på låret (femur) mot en ribbe på vingen.
Vortebiter (Decticus verrucivorus) og grønn løvgresshoppe (Tettigonia viridissima) er derimot langfølte arter (Ensifera), og de lager i stedet lyd ved å gni vingene mot hverandre — samme mekanisme som ekte sirisser bruker. Sumpgresshoppe (Mecostethus grossus) lever i fuktige myr- og sumpområder, og klapregresshoppe (Psophus stridulus) er kjent for et smellende lydspill når den flyr opp, ifølge Store norske leksikon.
Hus-siriss (Acheta domestica) er en sirissart knyttet til mennesker, og den finnes iblant utendørs på avfallshauger om sommeren, ifølge Store norske leksikon.
Hvordan artene overvåkes i Norge
Endringer i utbredelsen til norske gresshopper- og sirissarter kan følges over tid gjennom Artsobservasjoner, et rapporteringssystem for arter i Norge som drives av Artsdatabanken, med blant annet Norsk entomologisk forening som samarbeidspartner. Der kan både forskere og andre registrere funn av insekter og andre artsgrupper.
Det finnes foreløpig ingen bekreftede tall som viser at sangen til norske gresshopper- eller sirissarter har endret seg på grunn av et varmere klima. Systematisk innsamling av observasjoner over flere år er det som eventuelt vil kunne vise slike endringer.
Hvordan høre og gjenkjenne lydene
Et godt tidspunkt for å lytte til gresshopper og sirisser i Norge er på kvelden i juli og august. Gå til fuktige områder, vannkanter eller høyt gress. En smarttelefon med en lydopptaksapp er nok til å lagre eksempler, som senere kan sammenlignes med lydopptak fra andre kilder.
Lær først å kjenne igjen noen av de mest utbredte artene: enggresshoppens trillende sang, sumpgresshoppens lyd fra myr og fuktenger, og hus-sirissens kvitring nær bebyggelse, ifølge Store norske leksikon. Etter noen forsøk blir det lettere å skille dem fra hverandre.
Interesserte kan melde egne funn til Artsobservasjoner, som samler inn og gjør tilgjengelig observasjoner av insekter og andre artsgrupper i Norge for forskning og forvaltning.
Framtiden for norske gresshopper
Insekter er vekselvarme dyr, og aktivitetsnivået deres i løpet av sesongen påvirkes av temperatur og fuktighet. Hvilke konkrete trusler de enkelte norske gresshopper- og sirissartene står overfor, er ikke kartlagt i kildene som ligger til grunn for denne artikkelen.
Den gode nyheten er at vern av naturbeitemarker og våtmarker som gresshoppene er avhengige av, kan bidra til å bevare både artene og sommernattenes lyder for kommende generasjoner.
Emner
