Grønn finans i Norge — status og muligheter

Grønn finans i Norge

Grønn finans omfatter finansielle produkter knyttet til miljø- og klimamål. EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet er et system for å klassifisere slike aktiviteter og står sentralt i EUs handlingsplan for bærekraftig finans, og ble lansert av EU-kommisjonen i 2020.

I Norge påvirker EUs regelverk hvordan finansaktører vurderer bærekraft, og norske aktører må forholde seg til detaljerte krav i taksonomien. Noen kriterier henviser til EU-regelverk som ikke er en del av EØS-avtalen, noe som gjør enkelte vurderinger mer krevende, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

EU-kommisjonen har estimert at ekstra investeringer på anslagsvis 350 milliarder euro per år er nødvendig for å nå 2030-målene i EUs grønne vekststrategi, ifølge Store norske leksikon. Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet ble lansert i 2020 for å bidra til denne omstillingen.

Klimarisiko endrer investeringslandskapet

Klimarisiko er risiko for skader eller tap som følge av klimaendringer, og begrepet brukes særlig innen finanssektoren, ifølge Store norske leksikon. Det er vanlig å dele klimarisiko inn i fysisk risiko, omstillingsrisiko og ansvarsrisiko, en inndeling som ble først gjort i 2015 av Mark Carney. For bedrifter, investorer og offentlige myndigheter handler håndtering av klimarisiko om å kartlegge hvordan klimaendringer og klimapolitikk kan påvirke virksomheten, sikre seg mot negative utfall og identifisere nye muligheter, ifølge Store norske leksikon.

Forsikringsselskap kan kreve høyere premie for å forsikre steder med høy klimarisiko, ifølge Store norske leksikon. Oljeutvinning eller energiproduksjon fra olje uten karbonfangst og -lagring defineres ikke som bærekraftig i EUs taksonomi, ifølge Store norske leksikon.

Grønne spareprodukter og muligheter

EUs taksonomi stiller felles, detaljerte krav til hva som kan defineres som bærekraftige aktiviteter, og målet er å redusere grønnvasking, ifølge Store norske leksikon. For forbrukere og bedrifter betyr dette at de kan bli målt på om aktivitetene defineres som bærekraftige eller ikke, ifølge Store norske leksikon.

Oljeutvinning eller energiproduksjon fra olje uten karbonfangst og -lagring defineres ikke som bærekraftig i henhold til taksonomien, mens kjernekraft med strenge miljøkrav og naturgass som en overgangsordning kan kategoriseres som bærekraftig, ifølge Store norske leksikon. Noen kriterier henviser til EU-regelverk som ikke er en del av EØS-avtalen, noe som gjør vurderingene mer krevende for norske aktører, ifølge Store norske leksikon.

Vær oppmerksom på grønnvasking når du vurderer spareprodukter. Se etter klare målinger av miljøpåvirkning, og velg produkter som stemmer med dine egne mål og verdier.

Hva kommer videre for grønn finans

EUs grønne vekststrategi ble lagt fram i desember 2019 og har ført til mange nye bærekraftsrelaterte regler som også påvirker norsk næringsliv, ifølge Store norske leksikon. Sommeren 2024 vedtok EU en ny forordning om restaurering av natur med mål om å restaurere minst 20 prosent av land og sjøområder innen 2030, ifølge Store norske leksikon. Innlemming av nytt regelverk i EØS-avtalen tar som regel tid, og aktørene er avhengig av mer detaljert veiledning om den konkrete tolkningen, ifølge Store norske leksikon.

For privatpersoner betyr dette både muligheter og ansvar. Muligheter til å spare på måter som stemmer med egne verdier, og ansvar for å gjøre informerte valg basert på faktisk bærekraft framfor markedsføring.