Slik investerer du i grønn finans: ESG-fond og grønne obligasjoner

Grønn investering: hva det er og hva det ikke lover

Grønn finans handler om å plassere penger i selskaper, fond og lån som skal bidra til miljø og klima. Det finnes ingen dokumentert regel om at slike investeringer gir høyere eller lavere avkastning enn andre; som alle verdipapirer kan de gå opp og ned, og du kan tape penger.

ESG-fond, grønne obligasjoner og andre produkter kan virke kompliserte, men grunnprinsippene er enkle. Her er en oversikt over hva begrepene betyr og hva du bør sjekke før du investerer.

ESG-fond: Den enkleste måten å starte

ESG står for Environmental, Social and Governance, altså miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Et ESG-fond tar hensyn til slike forhold i tillegg til de finansielle kriteriene, og som andre aksjefond gir det spredning på mange selskaper.

I EU og Norge er sjekklisten SFDR, forordningen om offentliggjøring av bærekraftsrelaterte opplysninger. Ifølge Finanstilsynet gjelder artikkel 8 produkter som fremmer miljømessige og/eller sosiale egenskaper, mens artikkel 9 gjelder produkter som har bærekraftige investeringer som mål. Terskelen for artikkel 8 er lav, og slike produkter trenger ikke inneholde bærekraftige investeringer. Les derfor fondets prospekt og nøkkelinformasjon for å se hva fondet faktisk gjør, og sammenlign kostnadene i Finansportalen, Forbrukerrådets gratis verktøy.

Du kan kjøpe fond hos banker, meglere og fondsforvaltere. Fakta om et bestemt fond, som kostnader og utelukkelser, skal hentes fra forvalterens egen fondsside.

Grønne obligasjoner: Lånepenger som bygger framtida

En grønn obligasjon er et lån du gir til et selskap eller en kommune, som lover å bruke pengene til grønne prosjekter. Du får rente, og utsteder får finansiering til for eksempel fornybar energi eller bærekraftig infrastruktur.

Det finnes ingen lovfestet standard for hva som er en grønn obligasjon. Bransjens frivillige Green Bond Principles fra ICMA er prosessretningslinjer som anbefaler åpenhet og rapportering om bruken av midlene. Euronext, som driver Oslo Børs, krever at utstedere har en uavhengig ekstern vurdering for å bli med i sin oversikt over ESG-obligasjoner. En grønn obligasjon har samme kredittrisiko som utstederens øvrige gjeld, og handelen kan være mindre likvid enn i aksjer.

Tall og trender

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som definerer kriterier for økonomiske aktiviteter og har seks miljømål, blant annet utslippskutt, tilpasning til klimaendringer og vern av biologisk mangfold. Systemet skal gi felles definisjoner og hindre villedende påstander om grønne investeringer. I Norge er taksonomien og SFDR tatt inn i lov om bærekraftig finans.

Hva sier ekspertene

Tilsynsmyndighetene er tydelige på at bærekraftspåstander må kunne dokumenteres. SFDR krever ifølge EU-kommisjonen at finansaktørene begrunner de bærekraftspåstandene de fremsetter om produktene sine, men forordningen tvinger ikke noen til å investere grønt. Finanstilsynet forventer at forvalterne kan dokumentere påstandene sine, og at produkter ikke fremstilles slik at bærekraftsegenskapene overdrives eller blir villedende.

Ditt første steg: Start her

Nybegynner: Start med å sjekke hva banken eller pensjonsordningen din allerede tilbyr, og sammenlign kostnader og SFDR-klassifisering før du velger et bredt, diversifisert fond.

Erfaren investor: Du kan kombinere fond og grønne obligasjoner, men husk at enkeltaksjer og obligasjoner har høyere risiko enn brede fond. Og husk greenwashing: sjekk hvilke prosjekter og selskaper pengene faktisk går til, og les utstederens rapportering om bruken av midlene.