Grønn industri i Norge — status og muligheter

Norges grønne potensial

Norge har i mange år vært kjent for olje og gass, men både politikere og næringsliv satser nå på grønn industri. Regjeringens veikart for grønt industriløft, lansert 23. juni 2022, peker ut sju områder: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi og prosessindustri, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.

Noen prosjekter er allerede i drift. Yara åpnet i juni 2024 et elektrolyseanlegg for fornybart hydrogen på 24 MW på Herøya, ifølge Yara, og Northern Lights lagret de første CO2-volumene i reservoaret under Nordsjøen i august 2025, ifølge Equinor. Andre satsinger har gått dårligere, særlig innen battericeller.

Tall og trender

Staten har lovet å avlaste risiko for private investeringer. Da veikartet ble lagt fram i 2022, anslo regjeringen behovet for statlig risikoavlastning i form av lån, garantier og egenkapital til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025, ifølge regjeringens pressemelding. I september 2023 kom en oppdatert Veikart 2.0 med to nye innsatsområder, manufacturing og solindustri, og nær 50 nye tiltak.

Hydrogen, batterier og fornybar energi

Hydrogen produsert med elektrolyse og fornybar strøm kan erstatte naturgass i industrien. Yaras anlegg på Herøya kutter 41 000 tonn CO2-utslipp i året ved å erstatte naturgass som råstoff i ammoniakkproduksjonen, ifølge Yara.

Batterier er et annet satsingsområde. Regjeringens batteristrategi fra 2022 har som mål at Norge skal bygge en konkurransedyktig verdikjede for batterier. Utviklingen har vært ujevn: battericelleprodusenten Morrow i Arendal ble slått konkurs, og rundt 210 ansatte ble berørt, ifølge NRK. Freyr, som skulle bygge battericellefabrikk i Mo i Rana, har lagt om strategien mot solcelleproduksjon i USA og byttet navn til T1 Energy, ifølge Battery-Tech Network. Vianode har derimot åpnet sitt første fullskala anlegg for anodegrafitt, Via ONE, på Herøya, ifølge Vianode.

Hva er utfordringene?

Mange prosjekter trenger både strøm, nettilknytning, havn og areal, og det tar tid å få godkjenninger og bygge ut nettet. Dessuten må produktene være lønnsomme til verdensmarkedspriser, noe konkursene i batteribransjen viser at ikke alltid er tilfellet.

Grønn industri krever også fagarbeidere, ingeniører og forskere, og Norge konkurrerer med mange andre land om denne arbeidskraften.

Hva gjør staten?

Statens hovedverktøy er risikoavlastning gjennom virkemiddelapparatet, slik det er beskrevet i veikartet for grønt industriløft, som inneholdt 100 tiltak.

Strømprisen er et sentralt spørsmål for industrien, fordi kraftkrevende prosesser som elektrolyse og metallproduksjon må konkurrere med andre brukere om den samme kraften.

Konklusjon: Et vindu av muligheter

Norge har fornybar kraft, industrikompetanse og et politisk rammeverk for grønn industri, men erfaringene fra batterisatsingen viser at ikke alle planer blir realisert.

For bedrifter og investorer er det lurt å sjekke den faktiske statusen til et prosjekt, ikke bare kunngjøringen, før man legger planer basert på det.