Når uhell fører til oppdagelser

Når uhell blir oppdagelse

Alexander Fleming oppdaget i 1927 ifølge Store norske leksikon at muggsoppen Penicillium notatum hadde en bakteriedrepende virkning i laboratoriet. Under et forsøk 8. november 1895 ifølge Store norske leksikon oppdaget Wilhelm Röntgen at usynlige stråler fra et katoderør kunne trenge gjennom materialer. Senere ble sildenafil opprinnelig utviklet som hjertemedisin, men grunnet ereksjon som bivirkning ble det ifølge Store norske leksikon markedsført som det første perorale legemiddelet for ereksjonsproblemer.

Denne artikkelen utforsker eksempler på hvordan tilfeldigheter har ledet til oppdagelser som endret medisin og teknologi. Fra Flemings oppdagelse av penicillin til Röntgens mystiske stråling — felles for dem er at forskeren observerte noe uventet, stilte kritiske spørsmål, og fulgte opp ideen.

Alexander Fleming og oppdagelsen av penicillin

Alexander Fleming var en britisk lege som arbeidet ved St. Mary's Hospital i London fra 1906 ifølge Store norske leksikon. I 1927 ifølge Store norske leksikon oppdaget han i laboratoriet at muggsoppen Penicillium notatum hadde en bakteriedrepende virkning. Oppdagelsen ble publisert i 1929 ifølge Store norske leksikon, og Fleming ga virkestoffet navnet penicillin.

Selv om Fleming oppdaget virkningen, lyktes han ikke i å isolere selve virkestoffet ifølge Store norske leksikon. Nærmere ti år gikk før de britiske forskerne Howard Walter Florey og Ernst Boris Chain tok opp arbeidet, og på slutten av 1930-årene ifølge Store norske leksikon fant de en praktisk fremstillingsmetode. Dette ble starten på antibiotikaæraen. Innen 1944 ifølge Store norske leksikon ble det produsert nok penicillin til å behandle krigsskader hos amerikanske og britiske soldater under andre verdenskrig.

I 1945 ifølge Store norske leksikon ble Fleming, sammen med Florey og Chain, tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen av penicillinet og dets helbredende virkning på infeksjonssykdommer. Penicillin har siden hatt stor betydning for utviklingen av moderne infeksjonsbehandling ifølge Store norske leksikon.

Wilhelm Röntgen og den mystiske strålingen

Wilhelm Röntgen var en tysk elektroingeniør som er kjent for oppdagelsen av elektromagnetisk stråling, i ettertid kalt røntgenstråler ifølge Store norske leksikon. Hans interesse var katodestrålene, som ble oppdaget i 1869 ifølge Store norske leksikon.

Under et forsøk 8. november 1895 ifølge Store norske leksikon hadde han mørklagt rommet og oppdaget en svak flimring på gjenstander også utenfor katoderøret, selv når han dekket dette til. Han fant at fotografiske plater ble svertet, og forsto at strålene kunne trenge gjennom ulike substanser. Han kalte dem X-stråler fordi de var av en ukjent art.

Gjennombruddet kom 28. desember 1895 ifølge Store norske leksikon, da han publiserte resultatene i artikkelen «Über eine neue Art von Strahlen». Artikkelen inneholdt en illustrasjon som viste gjennomlysningen av en hånd – hans kones hånd ifølge Store norske leksikon. For denne oppdagelsen fikk Röntgen den aller første Nobelprisen i fysikk i 1901 ifølge Store norske leksikon.

Post-it fra 3M

Ifølge Store norske leksikon ble selskapet 3M grunnlagt i 1902 under navnet Minnesota Mining and Manufacturing Co.

3M har ifølge Store norske leksikon blant annet hatt stor suksess med selvklebende notatblokker under varemerket Post-It.

I 2020 ifølge Store norske leksikon hadde konsernet en omsetning på omtrent 32 milliarder dollar, 94 000 ansatte og produksjon ved over 90 fabrikker i 35 land.

Tilfeldighet eller planlegging?

Mens mange vitenskapelige oppdagelser har kommet fra tilfeldigheter, er det ikke slik at serendipitet alene fører til gjennombrudd. Typisk er det mennesker med faglig dybde og observasjonsferdigheter som gjør gjennomslaget — tilfeldighetene er bare starten.

Pacemakere og hjertet

En pacemaker er et system som kan stimulere hjertemuskelen elektrisk slik at et hjerteslag kan startes ifølge Store norske leksikon. Den opereres inn og brukes særlig for behandling av for langsom hjerterytme, men noen systemer kan også forbedre arbeidsmåten til et svekket hjerte eller korrigere alvorlige rytmeforstyrrelser. Disse små apparatene har revolusjonert behandlingen av hjertesykdommer og har reddet utallige liv.

Det antas at cirka 41 000 pasienter har pacemaker eller innoperert hjertestarter i Norge, og i 2025 ifølge Store norske leksikon ble det nyimplantert 4175 pacemakere og gjort 872 batteribytter. Pasienter med pacemaker har samme leveutsikter som andre; det er den underliggende sykdommen, og ikke pacemakeren, som påvirker livslengden ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon var de gamle pacemakermodellene følsomme for kraftige magnetfelt. Nyere modeller er robuste, men pacemakere kan hemmes nær smelteovner, når kirurger bruker diatermi og i MR-maskiner. Sikkerhetskontroller på flyplasser og butikker påvirker ikke pacemakeren. Det anbefales at mobiltelefonen ikke bæres i brystlomme rett over pacemakeren.

Mikrobølgeovnen

Mikrobølgeovner varmer mat ved å sende mikrobølger inn i føden. Vannmolekyler i maten absorberer energien og beveger seg raskere, noe som gir varme.

Det er viktig å bruke beholdere som tåler varme, og å røre i maten under oppvarming for å få jevn temperatur.

Husk at mat med tykk skorpe eller tett hud, som egg eller tomater, kan eksplodere hvis de varmes for lenge uten tilstrekkelig ventilasjon.

Hva sier forskerne selv om serendipitet?

Søkelykkens betydning i forskning blir ofte undervurdert, men det er et fakta at mange kjente oppdagelser kom fra uventede observasjoner.

Sildenafil fra hjertemedisin til Viagra

Pfizer produserer legemiddelet sildenafil under handelsnavnet Viagra ifølge Store norske leksikon. Det ble opprinnelig utviklet som hjertemedisin, men grunnet ereksjon som bivirkning ble det markedsført som det første perorale legemiddelet for ereksjonsproblemer ifølge Store norske leksikon.

Sildenafil virker ved å hemme enzymet fosfodiesterase 5 (PDE5), noe som fører til økt blodgjennomstrømning i penis ifølge Store norske leksikon. Seksuell stimulering er nødvendig for at legemiddelet skal virke.

Legemiddelet kan også brukes ved høyt blodtrykk i lungekretsløpet ifølge Store norske leksikon. Personer som behandles med nitrater mot hjertekrampe bør unngå bruk ifølge Store norske leksikon. De vanligste bivirkningene er hodepine, svimmelhet, kvalme, rødme og synsforstyrrelser ifølge Store norske leksikon.

Uventede funn i medisinsk kjemi

Også innen utvikling av legemidler finnes det eksempler på at forskere har oppdaget nye bruksområder ved å observere uventede effekter under kliniske forsøk eller laboratoriearbeid.

Slike observasjoner krever at forskeren er oppmerksom nok til å gjenkjenne at en bivirkning kan ha terapeutisk verdi, og tør å følge opp funnet videre.

Fem kategorier av oppdagelser som kom fra tilfeldigheter

Ikke alle oppdagelser som involverer tilfeldigheter følger samme mønster. Her er fem kategorier som beskriver ulike måter uhell kan føre til ny innsikt på:

• Observasjonsfeil eller oversikt: En forsker glemmer noe på laboratoriet, eller gjør en feil ved installering av komponent. Feilen avsløres da eksperimentet kjøres, og resultatet er totalt uventet.
• Bivirkning fra målrettet forskning: En forsker forsøker å finne en ting, men oppdager at legemidlet eller stoffet har en helt annen og mer verdifull virkning enn planlagt.
• Miljøbetinget tilfeldighet: Noe i miljøet forstyrrer eksperimentet på uventet måte — en skimmel vokser på en petridisk, eller stråler trenger gjennom en barriere.
• Uventet kombinasjon av ingredienser: En forsker blander eller kombinerer stoffer som ikke var planlagt, eller bruker feil komponent fra en hylle ved et uhell.
• Personlig observasjon eller samtale: Forskeren holder på med sitt eget prosjekt, diskuterer med en kollega, og ideen oppstår gjennom mellommenneskelig kontakt, ikke fra eksperimentet direkte.

Serendipitet i tall

Tilfeldigheter spiller en rolle i forskning, men de er sjelden hele historien. Oppmerksomhet, dedikasjon og faglig dybde er avgjørende for å gjøre et uventet funn om til et gjennombrudd.

En moderne forskers tanker om ulykke og oppdagelse

Selv i dag, når forskningen er mer systematisk og planmessig, spiller tilfeldigheter en rolle. Men dyktige forskere vet å kikke opp fra sine notater og se hva som faktisk skjer rundt dem.

Slik kan du selv gjøre oppdagelser gjennom oppmerksomhet

Skal du være klar til å gjøre dine egne oppdagelser, trenger du ikke være en Nobelprisvinner eller en toppforsker. Du trenger tre ting: du må jobbe innenfor en reell vitenskap eller håndverk, du må observere nøye det som skjer rundt deg, og du må følge opp på noe som virker uventet eller rart.

Det viktigste er å være nysgjerrig og å ikke automatisk avskrive resultater som du ikke forventet. Hvis noe virker rart, skriv det ned. Hvis noe av eksperimentet ditt ikke fungerer som planlagt, se nærmere på hva som skjedde i stedet for bare å skylde på feil.

La rom for uhell. Behold en notatbok der du skriver ned merkelige observasjoner. Del dine funn med andre, og lytt til hva de sier. Mange viktige oppdagelser i historien begynte med en uventet observasjon som noen valgte å undersøke nærmere.