Helikoptertur i Norge: hva det koster, hvem som flyr, og hvor trygt det er

Drømmeopplevelsen fra luften

Det første som slår mange passasjerer, er lyden. Rotorene starter med et gjennomtrengende sus, og kabinen rister lett under setene. Et øyeblikk senere løftes helikopteret fra bakken - ikke gradvis som i et vanlig fly, men rett oppover. Innen få sekunder blir landskapet under mindre og mindre, og det som nylig var bakgrunn, blir fugleperspektiv. Helikopteret dreier mot fjellene, og det blir fort tydelig hvorfor mange er villige til å betale flere tusen kroner for en kort opplevelse i luften.

Helikoptertur tilbys mange steder i Norge, fra Lofoten og Bodø til fjordene på Vestlandet. Om det er verdt pengene, avhenger av hva man forventer, hvor mye man er villig til å betale, og hvilken rute man velger. Denne artikkelen går gjennom historien bak helikopteret, hva slags maskiner som brukes til turisme i Norge, hva en tur koster, og hvor trygt det egentlig er.

Fra oppfinnelse til turistopplevelse

Helikopterets historie strekker seg lenger tilbake enn mange tror. Italieneren Corradino d'Ascanios D'AT3 - en maskin med to motroterende rotorer - fløy for første gang i 1930 ved Ciampino utenfor Roma og satte den gang datidens rekorder for høyde, varighet og distanse (Wikipedia). I 1936 utførte tyske Focke-Wulf Fw 61 verdens første kontrollerte helikopterflyging, og i 1939 fløy amerikaneren Igor Sikorskys VS-300 - regnet som det første virkelig funksjonelle helikopteret (Store norske leksikon). Under andre verdenskrig ble helikopteret raskt tatt i militær bruk, og etter krigen ble det brukt til redningsoppdrag og transport.

I dag finnes det svært mange helikoptertyper, fra små to-seters maskiner til store transporthelikoptre. Etter hvert som problemer med vibrasjon, støy og drivstofforbruk ble løst, ble helikopteret også egnet til sivil bruk, og de siste tiårene har det blitt stadig mer brukt til turistopplevelser langs norskekysten og i fjellene.

Fysikken bak den vertikale flygingen

Prinsippet bak helikopterflyging er enkelt beskrevet, men krevende i praksis: rotorbladene skal skape nok oppdrift til å løfte hele maskinen. Når en rotor spinner, beveger bladene seg gjennom luften og skaper undertrykk over og overtrykk under bladet - samme prinsipp som gir løft på en flyvinge. Forskjellen er at helikopterrotoren kan endre hellingen på bladene mens den spinner, slik at den kan skyve luft i ulike retninger. Det gjør at piloten kan kontrollere retning og hastighet på en måte vanlige fly ikke kan - helikopteret kan fly vertikalt, holde seg stille i luften («hovre»), eller fly sidelengs.

Hovedrotoren har normalt to eller flere blader. For å hindre at skroget selv begynner å rotere motsatt vei av rotoren, trenger de fleste helikoptre en halerotor - en mindre rotor bak på flykroppen som balanserer rotasjonsmomentet. En pilot styrer helikopteret med tre hovedkontroller: syklisk styring som vipper hovedrotoren, kollektiv styring som endrer hellingen på alle bladene samtidig, og pedaler som styrer halerotoren.

Helikopter i tallene

Helikoptre er små, kraftige fly med fascinerende spesifikasjoner. Her er noen sentrale tall som viser hvorfor de er både imponerende og krevende å fly:

Helikoptertur i Norge: hvor og hva det koster

Flere selskaper tilbyr helikoptersightseeing i Norge. I Bodø-området tilbyr Arctic Aviation blant annet rundturer over Bodøhalvøya og lengre turer til isbreen Svartisen. En rundtur på 45-50 minutter over Bodøhalvøya koster 8100 kroner per person ved minst to passasjerer, eller 33 450 kroner for å leie hele helikopteret (Arctic Aviation). Lengre og mer omfattende turer, som en 90-minutters tur over Lofoten-øyene, koster vesentlig mer per person hos andre operatører. På Vestlandet tilbys tilsvarende turer over fjorder og breer - se helikoptertur på Vestlandet for regler og priser der.

Været avgjør mye. Sommermånedene regnes gjerne som høysesong for fjord- og fjellturer fordi dagene er lange, mens vinterhalvåret i Nord-Norge byr på turer rettet mot nordlys. Ustabilt vær kan føre til at turer utsettes eller avlyses på kort varsel - dette bør du sjekke direkte med operatøren når du bestiller.

Hvem sitter i pilotsetet

For å fly passasjerer mot betaling må en helikopterpilot ha et CPL-H-sertifikat (Commercial Pilot Licence - Helicopter) og gyldig legeattest (Store norske leksikon). Selve selskapet som tilbyr turen må i tillegg ha driftstillatelse (AOC) godkjent av Luftfartstilsynet, i tråd med forskrift om luftfartsoperasjoner (Lovdata). Det er denne kombinasjonen av sertifisert pilot og godkjent selskap som ligger til grunn hver gang et helikopter tar av med turister om bord.

Hvor trygt er det egentlig?

Ethvert selskap som flyr passasjerer kommersielt i Norge, må ha driftstillatelse fra Luftfartstilsynet, noe som stiller krav til vedlikehold, prosedyrer og pilotenes sertifisering (Lovdata). Det gjør ikke helikoptertur risikofritt. I august 2019 omkom seks personer da et Airbus Helicopters AS350 B3 styrtet ved Skoddevarre i Alta under en rundflyging. Statens havarikommisjon for transport fant at såkalt «servotransparens» sannsynligvis var årsaken, og anbefalte i etterkant strengere krav til opplæring og risikovurdering nettopp for rundflyging med passasjerer, samt bedre krav til branntrygge drivstoffsystemer (Havarikommisjonen).

Ulykken i Alta er et eksempel på at enmotors helikoptre i turistoperasjon har vært gjenstand for konkrete sikkerhetsanbefalinger, ikke et bevis på at all helikoptertur er farlig. Velg et selskap med gyldig driftstillatelse, følg sikkerhetsinstruksen du får før avgang, og spør operatøren om rutiner dersom du er usikker.

Hvilke helikoptre brukes til turisme?

Robinson R44 er et av de vanligste helikoptrene for mindre turoperasjoner. Det tar fire personer totalt (pilot og tre passasjerer), har en marsjfart på opptil 202 km/t og en rekkevidde på opptil 650 kilometer uten reserve, drevet av en Lycoming IO-540-motor (Robinson Helicopter Company).

For større grupper brukes gjerne Airbus H125 (tidligere kjent som AS350 Écureuil/Squirrel - se også oversikten over helikoptertyper i bruk i dag), som i standard passasjerkonfigurasjon tar én pilot og opptil seks passasjerer. H125 er også kjent for sine ekstreme høydeegenskaper: i 2005 satte en AS350 B3 verdensrekorden for høyeste helikopterlanding noensinne, på toppen av Mount Everest i 8848 meters høyde - en rekord som fortsatt står (Airbus).

Sjekklisten før helikoptertur

Før du booker din første helikoptertur, er det greit å vite hva som kreves og hva du bør forberede deg på. Her er en sjekkliste for nybegynnere:

• Gyldig ID eller pass: Alle passasjerer må kunne legitimere seg før ombordstigning, og barn trenger ofte følge av eller godkjenning fra foresatte.
• Vekt: Helikoptre har vektgrenser som varierer med type og antall passasjerer. Opplys operatøren om vekten din på forhånd dersom du er usikker på om den kan påvirke bookingen.
• Fysisk helse: Alvorlige hjerteplager, ukontrollert angst for høyder eller langtkommet graviditet bør avklares med operatøren før bestilling.
• Kamera og telefon: Mobiltelefonen skal som regel slås helt av, ikke bare settes på stille. Løse gjenstander må sikres slik at ingenting kan blåse inn i rotorene.
• Påkledning: Varme klær anbefales selv om det er sommer. Løstsittende klær eller skjerf som kan blåse inn i rotorene, bør unngås.
• Oppmøtetid: Møt gjerne 30 minutter før avgang. Sikkerhetsinstruks og eventuell utstyrstilpasning tar tid.
• Værforbehold: Operatøren kan avlyse på kort varsel dersom værmeldingen viser dårlige forhold. Spør om refusjons- og ombookingsvilkår før du betaler.

Slik oppleves det å fly i helikopter

Når helikopteret løfter seg fra bakken, fyller rotorenes sus og motorens brøl kabinen selv gjennom hodetelefonene. Piloten gir kort beskjed over radioen til flygelederen før helikopteret stiger loddrett oppover. Det kjennes ikke ut som akselerasjonen i et jetfly ved take-off - det minner mer om å bli løftet på en heisplattform. I løpet av sekunder blir hus og biler under små, og utsikten åpner seg raskt: fjorder legger seg som bånd i landskapet, og fjell som virket høye fra bakken, blir relativt lave sett ovenfra.

Piloten kommenterer gjerne severdigheter underveis over headsettet og vinkler helikopteret slik at passasjerene får god sikt til siden. For mange er nettopp dette øyeblikket - når et kjent landskap plutselig ser helt annerledes ut - det som gjør turen minneverdig. Store vindussflater langs sidene gir gode muligheter for bilder av landskapet fra vinkler som er vanskelige å oppnå fra bakken. Etter 30-90 minutter, avhengig av rute, synker helikopteret ned mot landingsplassen igjen.

Helikoptertur - pris og praktikk

Her er en oversikt over de viktigste økonomiske og praktiske sidene ved helikoptertur i Norge.

Underveis: sikkerhetsinstruks og kommunikasjon

Før avgang får alle passasjerer en sikkerhetsinstruks fra piloten eller bakkepersonellet, som del av det ansvaret selskapets driftstillatelse pålegger dem (Lovdata). Instruksen dekker vanligvis av- og påstigning mens rotorene går, bruk av hodetelefoner for kommunikasjon, sikring av løse gjenstander, og hva som skjer ved eventuelle uforutsette hendelser. Piloten er den eneste som kommuniserer med flygelederen underveis; passasjerenes hodetelefoner brukes til intern kommunikasjon i kabinen.

Verdt pengene? Det kommer an på

Er helikoptertur verdt pengene? Svaret avhenger av budsjett og forventninger. Helikoptertur rangeres jevnlig blant reisendes mest minneverdige opplevelser, nettopp fordi et kjent landskap sett fra luften kan oppleves helt annerledes enn fra bakken eller båt. Sammenlignet med andre kostbare opplevelser - en ekstra hotellnatt, en guidet ekspedisjon - er ikke prisen nødvendigvis urimelig for den som har rom for den i budsjettet.

Den som bestiller, bør sjekke sesong og værforhold, bruke god tid på å sammenligne ruter og priser hos ulike operatører, og forsikre seg om at selskapet har gyldig driftstillatelse fra Luftfartstilsynet (Lovdata). Les avlysingsvilkårene nøye før betaling, og ta gjerne kontakt med operatøren på forhånd dersom du har spørsmål.