Bordet gjennom tidene — hva våre forfedre spiste daglig

Bordet gjennom tidene

Hva vi spiser sier noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Mat er ikke bare fysisk næring, men også kultur, handel, teknologi og historie på samme tallerken. Når vi ser på hva vanlige mennesker spiste for hundre år siden, blir det tydelig hvor mye mattradisjonen har endret seg.

Fra steinalderens jakt og sanking til middelalderens festmåltider og dagens globale kjøkken har maten reflektert samfunnet rundt oss.

I dag er vi så vant til variasjon at vi glemmer hvor stor forskjell det gjorde da potet, tomat og kakao kom til Europa. For de fleste var maten ensformig: grøt og brød av bygg, havre og rug, og kjøtt først og fremst ved høytider.

Tall og trender

Før supermarkeder og kjøleskap var maten sesongpreget. I Norge var grøt og brød daglig kost langt inn på 1900-tallet, og kjøtt ble i hovedsak slaktet om høsten og deretter saltet, røkt eller tørket for å vare, ifølge Store norske leksikon. Fra tidlig på 1900-tallet gikk mange bondehushold gradvis over fra selvberging til pengeøkonomi, der bøndene solgte egne varer og kjøpte importerte produkter som kaffe, margarin, sirup og sukker, ifølge Norgeshistorie.

Fra jakt til jordbruk — når hverdagsmaten ble forutsigbar

De første menneskene spiste det de kunne jakte, fiske og sanke. Kostholdet varierte med årstid og tilgang. Da jordbruket kom, kunne mennesker lagre mat, etablere faste bosettinger og planlegge fremover, men de ble også bundet til de samme avlingene år etter år.

Middelalderens sterke klasseskiller ved bordet

I middelalderen var maten preget av klasse. Hverdagsbrød ble bakt av grovt mel, mens lyst hvetemel regnet man som fineste vare og det var langt dyrere. Kornet som ble brukt i Norge var bygg, rug, havre og hvete, og store mengder rug kom blant annet fra tyske områder, ifølge Norgeshistorie ved Universitetet i Oslo.

Krydder som spisskummen, pepper, kanel og ingefær var dyre importvarer og hørte hjemme i de rikeste husholdningene, sammen med store og små rosiner, ifølge samme kilde.

Høna var festmat, og kokebøkene har oppskrifter på gryteretter, paier og stuinger med hønsekjøtt. Utgravinger viser dessuten at grønnsaker ikke manglet: arkeologene har funnet rester av bønner og kål og en rekke andre grønnsaker, ifølge samme kilde.

Det store matskiftet — poteter, mais og tomater

Fra 1500-tallet endret amerikanske planter europeisk mat. Poteten kom til Europa første gang rundt 1550, og fra 1565 ble det gjennomført organisert import til Spania, ifølge Store norske leksikon. Tomaten ble innført til Europa på 1500-tallet, men ble alminnelig som grønnsak først etter midten av 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon. Europeernes første møte med kakao var i 1519, da spanske erobrere ble servert drikken under et møte med aztekerhøvdingen Montezuma, ifølge Store norske leksikon.

Poteten kom til Norge i årene før 1750 og ble dyrket på åkerland fra 1760-årene, ifølge Store norske leksikon. Dyrkingen av poteten spilte også en stor rolle i Irland, og da potetavlingene slo feil i midten av 1840-årene, døde rundt en million mennesker av sult, og utvandringen til USA økte kraftig, ifølge Store norske leksikon.

Mais hadde vært dyrket i Amerika i tusenvis av år: da Columbus kom til Cuba i 1492, fant han mais, og planten var allerede en del av hverdagskosten i store deler av kontinentet, ifølge Store norske leksikon.

Fra håndverk til industri — 1800-tallet og fremover

Det 19. og 20. århundre brøt ned den lokale, sesongbaserte mattradisjonen. Jernbanen gjorde det mulig å transportere mat over lange avstander, og konservering, kjøling og senere frysing gjorde at mat kunne lagres og distribueres på måter som tidligere var umulig.

Varer som kaffe, sukker og margarin ble kjøpt inn av vanlige husholdninger, som beskrevet i avsnittet over. Dette endret kostholdet, men førte også til mindre lokal variasjon.

I dag er mattradisjonen global, og hva vi spiser avhenger i mindre grad av hvor vi bor og mer av ønsker, verdier og ressurser.