Norsk matkultur: tradisjon og endring

Hva nordmenn spiste, fortalte hvem de var – og om hvem de blir

Det norske kostholdet frem til midten av 1800-tallet bestod av om lag 85 prosent korn og poteter, og 15 prosent melk, kjøtt og fisk, ifølge Store norske leksikon, der havre og bygg var de mest brukte kornsortene og flatbrød, grøt og surmelk var faste innslag. Rakfisk er et fiskeprodukt som er basert på en gammel konserveringsteknikk for ferskvannsfisk, ifølge Store norske leksikon.

I dag er Norge et multikulturelt land når det gjelder mat, og tradisjonelle norske retter lever side om side med mat fra hele verden, ifølge Store norske leksikon.

En kort mathistorie

På 1800-tallet kom sveitsiske ystere til Norge og introduserte moderne ysteteknikker og nye typer ost, ifølge Store norske leksikon, noe som endret nordmenns smakspreferanser og i stor grad erstattet de tradisjonelle surmelksostene som gammelost og pultost med søtmelksoster, som fortsatt dominerer i dag.

Fra slutten av 1900-tallet har både turisme og innvandring ført til enda større mangfold i det norske kjøkkenet, ifølge Store norske leksikon, som også peker på at retter som pizza, kebab og sushi har blitt vanlige og at ingredienser som linser, kokosmelk og ulike krydder er nå lett tilgjengelige, noe som har gjort det norske kostholdet mer variert, både smaksmessig og ernæringsmessig.

Tall og trender

Kjøttforbruket per person har økt fra rundt 30 kg på slutten av 1950-tallet til over 50 kg i 2025, ifølge Store norske leksikon. Forbruket av melk er omtrent halvert siden 1950-tallet, fra over 160 liter per person til rundt 80 liter på 2020-tallet, ifølge Store norske leksikon. Potetforbruket har gått kraftig ned fra nærmere 80 kg per person i året på 1950-tallet, ifølge Store norske leksikon. I 2024 spiste hver nordmann i gjennomsnitt 18 kilo matpoteter og 33 kilo potetprodukter, ifølge Store norske leksikon. Andelen av husholdningsbudsjettet som går til mat har sunket betydelig, fra rundt 40 prosent på 1950-tallet til omtrent 10–12 prosent på 2020-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Norsk mat og identitet

Stiftelsen Norsk Mat er en merkeordning for norske matprodukter som skal bidra til økt mangfold, kvalitet og verdiskaping, ifølge Store norske leksikon, og organisasjonen forvalter merkeordningene Nyt Norge, Spesialitet og Beskyttede betegnelser. Ved inngangen av 2024 hadde stiftelsen 5430 mat- og drikkeprodukter godkjent for Nyt Norge, 581 Spesialitet-produkter og 32 godkjente Beskyttede Betegnelser, ifølge Store norske leksikon.

Rakfisk har sitt opprinnelige utspring i Telemark, Valdres og Østerdalen, men spises i dag overalt i Norge, ifølge Store norske leksikon. Rakfisk ble servert på Norges stand på Grüne Woche 2017, ifølge Store norske leksikon.

Norsk mat framover

Den norske mat- og ernæringspolitikken har som hovedmål å redusere kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen, ifølge Store medisinske leksikon. Politikken er blant annet forankret i Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003) «Resept for et sunnere Norge – Folkehelsepolitikken» og videreført i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007–2011, ifølge Store medisinske leksikon.

Målsettingene inkluderer at fettets andel av matens energiinnhold skal ned til omtrent 30 prosent, at kostfiber økes til 25 til 35 gram per person per dag, at sukker bør høyst utgjøre ti prosent av energitilførselen, og at saltmengden reduseres til fem gram per person per dag, ifølge Store medisinske leksikon, og dette skal gjennomføres ved å stimulere til økt forbruk av fisk, grove kornvarer, poteter, grønnsaker og frukt og bær.

Mat i kulturen

Hva som regnes som mat, varierer mellom kulturer, ifølge Store norske leksikon, og oppfatninger om mat endrer seg også som følge av kulturelle impulser og generasjonsskifter, slik at matretter som én generasjon oppfatter som fremmed, kan for neste generasjon bli helt vanlige.