Norsk kosthold har endret seg fra tradisjonell mat til et mer variert kosthold. Les om bygg, poteter, margarin og andre viktige deler av norsk mathistorie.
Innhold i artikkelen (6)
En helt annen matkultur
I gamle dager spiste folk i Norge mest av det som nå kalles tradisjonsmat, ifølge Lille norske leksikon. Det norske kostholdet har blitt mer variert over tid, ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Forbruket av grønnsaker har økt med mer enn 50 prosent siden 1975, og sukkerinntaket har ifølge engrosdata blitt redusert med rundt 45 prosent siden toppnivået i 2000, samtidig som fiberinntaket har økt, ifølge Store norske leksikon. Forbruket av poteter har gått betydelig tilbake siden 1950-tallet, mens potetprodukter som chips og pommes frites har gått opp, ifølge Store norske leksikon.
Tradisjonelle matvarer
Brunost er et tradisjonelt norsk pålegg laget av innkokt myse, og skjæres med ostehøvel og serveres gjerne på vafler, brød og potetlefse, ifølge Store norske leksikon. Kransekake er en kake laget av finmalte mandler, melis og eggehvite, som stekes i ringer og stables til et tårn, ifølge Store norske leksikon.
Viktige matvarer i norsk historie
Bygg var det vanligste kornet i Norge fra vikingtiden og fram til 1800-tallet, og ble brukt til grøt, flatbrød og øl, ifølge Lille norske leksikon. Poteten kom til Norge før 1750 og fikk stor betydning for befolkningen på 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon. I gjennomsnitt spiste hver nordmann 18 kilo matpoteter og 33 kilo potetprodukter i løpet av 2024, ifølge Store norske leksikon. Torsk er en viktig fisk i Norge; den norsk-arktiske skreien vokser opp i Barentshavet og vandrer til gyteområder ved Lofoten, Vesterålen og Møre, ifølge Store norske leksikon.
Fra jordbruk til industrimat
Industrialiseringen fra midten av 1800-tallet førte til folkeflytting fra landsbygda til byene, og det oppstod mangel på blant annet smør, ifølge Store norske leksikon. Skandinavias første margarinfabrikk ble opprettet i 1876 i Oslo, ifølge Store norske leksikon. Siden 1950-tallet har det vært påbudt å berike all norsk margarin med A-vitamin og D-vitamin, ifølge Store norske leksikon. Etter oppfordring fra helsemyndighetene begynte industrien på 1990-tallet å fjerne delvis herdet fett, slik at margarinen etter hvert ble så godt som fri for transfettsyrer, ifølge Store norske leksikon. Forbruket av margarin har gått kraftig ned fra 18,8 kg per person per år i 1970 til 7,5 kg per person i 2023, ifølge Store norske leksikon.
Mat forteller historie
Det man spiser, speiler både kultur og tilgang på råvarer. Å kjenne til mathistorien kan gi perspektiv på hvordan kostholdet har endret seg fra tradisjonelle produkter til et mer variert og industrielt preget kosthold. Tradisjonelle matvarer som brunost og kransekake lever videre, samtidig som nye råvarer og produkter har kommet til.
Emner
