Mat gjennom tidene: fra gamle dager til nåtid

Maten forteller historien

Mat forteller mye om samfunnet som spiser den. I Norge har hverdagsmaten endret seg dramatisk de siste hundre årene — fra en tid da mat måtte tørkes, saltes eller syltes for å vare gjennom vinteren, til dagens tilgang på ferske grønnsaker og importerte varer hele året. Endringen henger sammen med Norges utvikling fra selvbergingsjordbruk til pengeøkonomi og industrialisert velferdsstat, ifølge Store norske leksikons artikkel om norsk mat og matkultur.

Fra jordbruk til pengeøkonomi: maten før og rundt 1900

Poteten kom til Norge allerede på 1500-tallet, men ble først vanlig dyrket fra 1700-tallet, drevet fram av såkalte potetprester — geistlige som reiste rundt og lærte bøndene å dyrke og bruke den nye planten. Den mest kjente var Peder Harboe Hertzberg, som i 1763 ga ut veiledningen «Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frukt Potatos at plante og bruge», ifølge Store norske leksikon. Gjennombruddet kom under napoleonskrigene, da blokade og uår gjorde korn knapt og poteten ble viktig nødmat — i 1835 var potetavlingen på 261 000 tonn, mer enn det dobbelte av kornavlingen samme år, ifølge Norgeshistorie ved Universitetet i Oslo.

Fram mot 1900-tallet var norsk hverdagsmat i stor grad basert på det som kunne dyrkes lokalt eller oppbevares over tid: grøt og brød var daglig kost langt inn på 1900-tallet, mens kjøtt i hovedsak ble slaktet om høsten og deretter saltet, røkt eller tørket for å vare, ifølge Store norske leksikon. Fra tidlig på 1900-tallet gikk mange bondehushold gradvis over fra selvbergingshusholdning til pengeøkonomi, hvor bønder solgte egne varer og kjøpte importerte produkter som kaffe, margarin, sirup og sukker, ifølge Norgeshistorie.

Krigsårene: rasjonering og knapphet

Under andre verdenskrig ble rasjonering innført for praktisk talt alle forbruksvarer. Fra våren 1940 ble mel, sukker og kaffe rasjonert først, og innen høsten 1942 var så godt som alle matvarer rasjonert — fisk ble det siste som ble regulert, i november 1943, ifølge Store norske leksikon. Kjøtt, smør, egg og melk ble mangelvare, poteten ble den viktigste ernæringskilden, og kålrot — kalt «nordens appelsin» for sitt C-vitamininnhold — gikk fra å være dyrefôr til viktig folkemat, ifølge Norgeshistorie. Rasjoneringen av mange varer varte langt inn på 1950-tallet, og biler var rasjonert helt til 1960, ifølge Store norske leksikon.

Fra 1970-tallet: supermarked, frossenmat og tex-mex

Fra 1960-tallet endret supermarkeder og hjemmefrysere hvordan nordmenn handlet og oppbevarte mat. Symbolet på den nye hverdagsmaten ble Pizza Grandiosa, lansert 11. februar 1980 av Nora Industrier — allerede i 1994 produserte fabrikken 100 000 frossenpizzaer om dagen, ifølge Store norske leksikon. Samtidig kom tex-mex-maten til Norge: import av taco-produkter startet i 1971, og på 1990-tallet var taco blitt en fast del av det norske spisemønsteret, ifølge forskning omtalt av forskning.no. Osteforbruket i Norge har doblet seg siden 1970-tallet, ifølge Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2025».

I dag: valg og forbruk

Ifølge Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2025», som bygger på matforsyningsstatistikk fra 1950-tallet og fram til 2024, har kostholdet endret seg mye de siste tiårene. Forbruket av rødt kjøtt gikk ned fra 49 kilo per person i 2014 til 45,5 kilo i 2024, mens hvitt kjøtt (i hovedsak kylling) økte fra 19,8 til 22 kilo i samme periode. Forbruket av fisk og sjømat falt 18 prosent siden 2014, til 29,7 kilo per person i 2024, ifølge rapporten.

Forbruket av matpoteter har gått mye ned over tid, mens forbruket av bearbeidede potetprodukter har økt. Sukkerforbruket er mer enn halvert, fra 44 kilo per person i 1999 til rundt 24 kilo i 2024 — selv om tilsatt sukker fortsatt utgjør 12 prosent av energiinntaket, over anbefalt nivå, ifølge samme rapport.

Fra nødvendighet til lyst

Mat gjennom tidene i Norge er en reise fra knapphet og bevaring til overflod og valg — fra grøt, saltet kjøtt og poteter dyrket for å overleve uår, til dagligvarer tilgjengelige hele året og mat bestilt gjennom en app. Samtidig har interessen for tradisjonsmat som rakfisk, fårikål og lefse holdt seg, ofte drevet av nostalgi og søken etter det som oppfattes som ekte og norsk.

Utviklingen speiler bredere endringer i det norske samfunnet: fra selvbergingsjordbruk og krigstidas rasjonering til industrialisering, velferdsstat og et globalisert kosthold.