Høytlesning og stille lesing — slik støtter du barnets lesing

To opplevelser, ett hode fullt av historier

Lesing innebærer å omsette skrift til talt språk, med eller uten bruk av stemmen, og involverer både persepsjon og kognisjon ifølge Store norske leksikon. Både høytlesning og stille lesing krever at leseren avkoder ordene og skaper mening fra teksten.

Ifølge Store norske leksikon ønsker samfunnet at barn gjennom høytlesning og egenlesing skal utvikle begrepsforståelse, språklige ferdigheter, evnen til empati og relasjoner og kunnskap om ulike forhold.

Høytlesning — tonen som tegner bildet

Når du leser høyt for et barn, får det høre teksten uttalt høyt. Dette åpner for samtale underveis. Ifølge Store norske leksikon handler det å stille spørsmål før, underveis eller etter lesing om engasjement og nysgjerrighet, og det hjelper leseren til å være oppmerksom og forstå teksten.

For barn med dysleksi kan høytlesning være spesielt verdifullt. Ifølge Store norske leksikon har personer med dysleksi ofte bedre lytteforståelse enn leseforståelse, fordi de må bruke mye oppmerksomhet på å avkode teksten.

Stille lesing — barnet som skapende kraft

Ved stille lesing får barnet arbeide med teksten i sitt eget tempo. Ifølge Store norske leksikon vil en begynnerleser vanligvis avkode ord, mens en mer erfaren leser gjenkjenner hele ord eller morfem uten å måtte avkode. Lesing blir regnet som en grunnleggende ferdighet som skal integreres i alle fag etter læreplanen Kunnskapsløftet, ifølge Store norske leksikon.

Barns evne til konsentrasjon er som regel mer kortvarig enn voksnes, ifølge Store norske leksikon. Det er derfor naturlig at stille lesing bygges opp gradvis etter barnets modenhet og utholdenhet.

Hva er egentlig best? Eller er det falsk dilemma?

Høytlesning og stille lesing er ikke motsetninger, men komplementære erfaringer. Ifølge Store norske leksikon ønsker samfunnet at barn skal utvikle lesekompetanse gjennom både høytlesning og egenlesing. Begge deler bidrar til å skape mening fra tekst.

Den beste tilnærmingen er å tilby begge deler. Les høyt for barnet og la det også få utforske bøker på egen hånd. På den måten får barnet både den felles opplevelsen og muligheten til å øve selvstendig avkoding og forståelse.

Lesing som grunnleggende ferdighet

Ifølge Store norske leksikon er literacy et overordnet mål i norsk skole, og de fem grunnleggende ferdighetene – lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter – kom inn i læreplanen med skolereformen Kunnskapsløftet i 2006 og ble beholdt i Fagfornyelsen i 2020. Ifølge Store norske leksikon slår Opplæringsloven fast at kommuner skal sørge for at elever på 1. til 4. trinn som står i fare for ikke å ha forventet progresjon i lesing, raskt får egnet intensiv opplæring. Samfunnet legger dermed stor vekt på tidlig og variert lesestøtte.

Slik gjør du begge deler — og får det beste av begge

Gjør lesing til en fast ritual, for eksempel ved å lese høyt før leggetid. Ifølge Store norske leksikon hjelper det å stille spørsmål før, underveis eller etter lesing for å øke engasjement og forståelse. La barnet velge egne bøker og lese i sitt tempo. Husk at barn med dysleksi ifølge Store norske leksikon ofte har bedre lytteforståelse enn leseforståelse, så høytlesning kan være spesielt verdifull. Tilpass praksisen etter barnets behov og glede.