Hva er dual-use teknologi i forsvarsindustrien?

Hva er dual-use teknologi?

Dual-use, eller flerbruksteknologi, er en fellesbetegnelse for varer, programvare og teknologi som kan brukes til både sivile og militære formål, ifølge EU-kommisjonens definisjon. Et kjent eksempel er droner, som kan brukes til fotografering og filming, men også til overvåkning og militære operasjoner. Andre eksempler er navigasjonsutstyr, sensorer, avansert elektronikk og kommunikasjonssystemer som opprinnelig er utviklet for sivil bruk.

Norsk forsvars- og sikkerhetsindustri er organisert i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi), som i 2026 har vokst til nærmere 350 medlemsbedrifter – en økning på 74 det siste året – hvorav 95 prosent er små og mellomstore bedrifter. Fordi mye av teknologien disse bedriftene utvikler kan ha både sivil og militær anvendelse, er eksport av dual-use-produkter underlagt egne kontrollregler i Norge.

Sivile og militære anvendelser

En radarteknologi utviklet for sivil luftfart kan også inngå i militære luftvernsystemer, og en GPS-mottaker beregnet for lastebiler kan brukes til militær navigasjon. Elektronikk, sensorer og kommunikasjonsutstyr utviklet for sivile formål kan på samme måte få militære bruksområder. Dette er nettopp den typen varer og teknologi som omfattes av de internasjonale kontrollistene under Wassenaar-samarbeidet, der Norge er ett av 42 deltakerland som samarbeider om åpenhet og ansvarlighet ved overføring av konvensjonelle våpen og flerbruksvarer.

Denne dobbeltheten skaper en regulatorisk utfordring: regelverket må tillate sivil handel og teknologioverføring uten å åpne for at teknologien brukes militært i strid med norske interesser. Varer og teknologi som kan ha betydning for utvikling, produksjon eller bruk av militære produkter, er derfor underlagt eksportkontroll i Norge, og det er en straffbar handling å eksportere slike varer uten gyldig lisens fra Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

Tall og trender

I 2025 eksporterte Norge forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk for til sammen om lag 21,3 milliarder kroner, en økning på 31 prosent fra 2024, ifølge Utenriksdepartementets tall for 2025. Av dette utgjorde flerbruksvarer til militær sluttbruk om lag 758 millioner kroner. Mer enn 90 prosent av all eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk gikk til Nato-land og andre europeiske land.

Norsk og internasjonal regulering

Siden 1. januar 2025 er det Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) som behandler søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og flerbruksvarer i Norge. Direktoratet ble opprettet ved kongelig resolusjon 9. februar 2024 og overtok forvaltningsansvaret for regelverket fra Utenriksdepartementet ved årsskiftet 2024/2025. Bedrifter må søke om lisens før de eksporterer varer som står på de offisielle kontrollistene — Liste I for forsvarsrelaterte varer og Liste II for nasjonale flerbruksvarer. Regelverket har også egne catch-all-bestemmelser for varer som ikke står på noen kontrolliste, dersom eksporten kan bidra til masseødeleggelsesvåpen eller til militær bruk i land rammet av sanksjoner, ifølge DEKSAs egen beskrivelse av regelverket. Norge deltar i tillegg i internasjonale kontrollregimer som Wassenaar-samarbeidet, Missile Technology Control Regime, Nuclear Suppliers Group og Australia Group, ifølge Store norske leksikon.

Ansvar for norske bedrifter

Bedrifter som eksporterer dual-use-teknologi må selv vurdere om produktene deres omfattes av kontrollistene, og dokumentere hvem sluttbrukeren er og hva varen skal brukes til. Ifølge eksportkontrolloven straffes forsettlig brudd på reglene med bøter eller fengsel i inntil fem år, mens uaktsomme brudd kan gi bøter eller fengsel i inntil to år.

Selskaper, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og enkeltpersoner som planlegger å eksportere kontrollerte varer, tjenester eller teknologi, må selv sørge for å etterleve regelverket, ifølge DEKSAs beskrivelse av regelverket. Retningslinjene stiller også krav til dokumentasjon av de ulike typene eksport, for å gi forutsigbarhet i behandlingen av søknader. Manglende etterlevelse kan derfor få både juridiske og forretningsmessige konsekvenser for virksomheten.

Fremtidsutsikter

Opprettelsen av DEKSA i 2025 og veksten i eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer viser at både kontrollapparatet og eksportvolumene er i endring. For bedrifter som eksporterer dual-use-teknologi betyr det et økt behov for å kjenne kontrollistene og for å dokumentere sluttbruk og sluttbruker overfor myndighetene.

God kjennskap til regelverket er derfor ikke bare en juridisk nødvendighet, men også en forutsetning for at norske bedrifter skal kunne eksportere avansert teknologi lovlig og forutsigbart, til både sivile og militære kunder.