Kongsberg selger ikke en sivil kartleggingsdrone til 150 000 kroner. Her er hva konsernet faktisk lager av ubemannede systemer, og hva som gjelder for norske droneoperatører.
Kort fortalt
- Grunnlagt
- 1814, som Kongsberg Våpenfabrikk
- Dagens selskap
- Kongsberg Gruppen ASA, etablert 1995
- Ansatte
- Over 7 500, i rundt 20 land
- Droneregelverk i Norge
- Åpen og spesifikk kategori, Luftfartstilsynet
Innhold i artikkelen (8)
- Selger Kongsberg droner? Ikke til forbrukere
- Konsernet bak: fra Kongsberg Våpenfabrikk til teknologikonsern
- Det Kongsberg faktisk leverer av ubemannede systemer
- Kongsberg i tall
- Hva koster det å drive kommersielt med drone i Norge?
- DJI Matrice: referansen i det profesjonelle dronemarkedet
- Ingen anonym kilde å vise til
- Kort oppsummert
Selger Kongsberg droner? Ikke til forbrukere
Kongsberg Gruppen er best kjent for forsvarsteknologi, men konsernet driver ikke med sivile konsumentdroner. Det finnes ingen kartleggingsdrone fra Kongsberg til 150 000 kroner rettet mot landbruk, inspeksjon eller privat bruk.
Det konsernet faktisk lager av ubemannede systemer er militært og maritimt: droner-deteksjon for å beskytte kritisk infrastruktur, ubemannede overflatefartøy (USV), autonome undervannsfarkoster (AUV) og ubemannede våpenstasjoner. Dette er teknologi solgt til forsvar, myndigheter og industri — ikke hyllevare.
Under går vi gjennom hva Kongsberg faktisk leverer innen ubemannede systemer, hvilke regler som gjelder for kommersielle droneoperatører i Norge, og hvor DJI Matrice-serien — den faktiske referansen i det profesjonelle dronemarkedet — står i forhold.
Konsernet bak: fra Kongsberg Våpenfabrikk til teknologikonsern
Kongsbergs historie går tilbake til 1814, da Poul Steenstrup grunnla Kongsberg Våpenfabrikk kort tid etter at Norge fikk sin egen grunnlov. Etter at staten avviklet det meste av fabrikkens virksomhet i 1987, videreførte Norsk Forsvarsteknologi AS forsvarsdelen, og selskapet tok tilbake Kongsberg-navnet i 1995 som Kongsberg Gruppen ASA, ifølge konsernets egen historieoversikt.
I dag har konsernet over 7 500 ansatte i rundt 20 land. Den norske stat eier fortsatt majoriteten av Kongsberg Gruppen, gjennom Nærings- og fiskeridepartementet.
Virksomheten er i dag organisert rundt forsvarssystemer, missiler og luftfartsstrukturer, samt Kongsberg Discovery, som utvikler sensorer og autonome undervannssystemer, ifølge konsernets egen oversikt.
Det Kongsberg faktisk leverer av ubemannede systemer
Drone-deteksjon: Kongsberg tilbyr et system som detekterer, klassifiserer og identifiserer ubemannede luftfartøy (UAS) rundt kritisk infrastruktur, med sensorintegrasjon i 2D/3D-visning og mulighet for jamming av trusler når det er autorisert.
Autonome undervannsfarkoster: Gjennom Kongsberg Discovery utvikler konsernet HUGIN-familien av autonome undervannsfarkoster (AUV), brukt av tolv marine verden over til blant annet minerydding og havbunnskartlegging. Utviklingen startet i 1991, og det første kommersielle oppdraget ble utført i 1997.
Ingen av disse systemene er en drone en privatperson eller et vanlig norsk selskap kan kjøpe over disk. De er utviklet for forsvar, sikring av infrastruktur og maritim industri.
Kongsberg i tall
Konsernet sporer sine røtter til 1814 og ble videreført som Kongsberg Gruppen ASA i 1995. Selskapet har i dag over 7 500 ansatte i rundt 20 land. Den norske stat er fortsatt majoritetseier.
Hva koster det å drive kommersielt med drone i Norge?
For et faktisk kommersielt droneoppdrag i Norge — kartlegging, inspeksjon eller landbruk — er utgangspunktet ikke en pris fra Kongsberg, men Luftfartstilsynets regelverk for droneoperatører. De fleste operatører må registrere seg som droneoperatør på flydrone.no.
De fleste kommersielle oppdrag i tettbebygd strøk eller utenfor synsrekkevidde faller utenfor den åpne kategorien og krever godkjenning i den spesifikke kategorien, enten gjennom en risikovurdering (SORA), en standardscenario-erklæring (STS) eller et eget operatørsertifikat (LUC), ifølge Luftfartstilsynet.
Droner i den åpne kategoriens A1- og A3-underkategorier krever bestått A1/A3-eksamen, som tas digitalt på flydrone.no.
DJI Matrice: referansen i det profesjonelle dronemarkedet
Skal man sammenligne med noe reelt i det profesjonelle segmentet, er DJI Matrice-serien den faktiske markedsreferansen for kartlegging og inspeksjon. DJI Matrice 350 RTK har en oppgitt maksimal flytid på 55 minutter uten nyttelast, RTK-posisjonsnøyaktighet på 1 cm + 1 ppm horisontalt, og tåler vind opp til 12 m/s, ifølge DJIs egne spesifikasjoner.
Dronen veier rundt 3,77 kilo uten batterier og har doble hot-swap-batterier som støtter inntil 400 ladesykluser, ifølge DJI.
DJI opplyser ikke veiledende pris på egne sider — forhandlerpriser varierer betydelig med konfigurasjon og nyttelast, og bør innhentes direkte fra autorisert forhandler.
Ingen anonym kilde å vise til
Det finnes ingen navngitt droneoperatør eller ekspertkilde å sitere for et produkt som ikke eksisterer. Har du behov for en vurdering av utstyr til et konkret kommersielt droneoppdrag, er Luftfartstilsynets egne sider og produsentenes offisielle spesifikasjoner riktig sted å starte.
Kort oppsummert
Kongsberg Gruppen selger ikke en sivil konsumentdrone. Konsernets ubemannede systemer — droneteknologi, autonome undervannsfarkoster og ubemannede overflatefartøy — er utviklet for forsvar, sikring av infrastruktur og maritim industri, ikke for kommersielt salg til landbruk eller inspeksjonsselskaper.
Skal du kjøpe drone til kommersiell bruk i Norge, er utgangspunktet Luftfartstilsynets regelverk og et faktisk produkt fra en produsent som selger til dette markedet, som DJI Matrice-serien.
For deg som følger norsk forsvarsindustri, er Kongsbergs reelle satsing på ubemannede systemer — deteksjon, undervannsfarkoster og overflatefartøy — den som faktisk er verdt å følge med på.
Emner
